Flaks redder pasienter med lungekreft

Det er mulig å overleve lungekreft hvis sykdommen oppdages tidlig og svulsten er plassert slik at den kan opereres. Ren flaks har reddet mange pasienter, viser en journalgjennomgang ved Rikshospitalet- Radiumhospitalet. Lungeavdelingen har gått gjennom journalene til nærmere 500 lungekreftpasienter som de siste par årene er henvist til sykehuset med tanke på operasjon.

- Nesten 60 prosent av pasientene som kunne opereres, hadde ingen symptomer fra luftveiene da de søkte lege. Sykdommen ble oppdaget tilfeldig på et røntgenbilde. Pasienten hadde flaks fordi sykdommen ble oppdaget så tidlig at operasjon kunne vurderes, sier overlege Anne Naalsund ved Lungeavdelingen på Rikshospitalet.

Flere adenokarsinomer
De siste 20-30 årene har lungekreftbildet endret seg. Lungekreft er oftere enn tidligere et adenokarsinom. Denne typen sitter ofte perifert i lungen. Her gir den ofte ikke symptomer i tidlige stadier, på den annen side er det nettopp i den første «stille» perioden at sykdommen kan opereres og pasienten helbredes. 

Tilfeller som ikke opereres, er kreftsvulster med fjernspredning og svulster som sitter midt i brystet og berører lungeskilleveggen med spiserør, store blodkar og luftrør. Slike svulster er oftere et plateepitelcelle-karsinom.

Slike svulster er ikke like hyppige som tidligere. De rammer menn oftere enn kvinner.

Vær liberal med røntgen!
- Hvorfor ble de «heldige» pasientene sendt til røntgen-thoraks i første omgang?

- Ofte var det som ledd i utredningen av en hjertesykdom eller høyt blodtrykk - eller pasienten ble utredet for operasjon. Her tas røntgenbilder av lungene som ren rutine. Noen ble oppdaget som ledd i oppfølging av KOLS.  Andre var så «heldige» at de fikk lungebetennelse og det ble tatt et bilde, sier Naalsund.

Gjennomgangen av pasientgruppen har ført til at Naalsund og hennes kolleger ved lungeavdelingene gir følgende råd til fastleger: - Vær liberal med å henvise risikopasienter til røntgen-thoraks!

- Hvem er risikopasientene?
- Kvinner over 50 år som har røykt lenge, og menn som kanskje er noe eldre. Kvinner tåler lavere tobakksdoser enn menn, og de utvikler kreft tidligere enn menn gjør på samme dose tobakk. Men kvinner har oftere enn menn svulster som sitter perifert i lungen. Den typiske pasienten som opereres hos oss, er i alderen 60-65 år og har mange gode leveår igjen dersom den ene lungen, eller en lungelapp, fjernes, sier Naalsund.

Alltid bilde etter lungebetennelse
- Bør fastlegen ganske enkelt screene sine røykende pasienter?

- Legen bør i alle fall tenke på at det kan være lurt å få tatt et bilde dersom pasienten har røykt i mange år. Ved lungebetennelse bør det alltid tas bilde, men ikke nødvendigvis mens pasienten er syk. Uansett bør det tas et røntgenbilde tre uker etter avsluttet antibiotikabehandling. I noen tilfeller er det kreftsykdom som har forårsaket lungebetennelsen.

Lungekreftpasienter lider forsatt under en holdning om at dette er en selvpåført sykdom - underforstått; da fortjener man ikke samme tilbud som andre pasientgrupper.

- Vi er lei av denne holdningen. Hvor skal man da sette grensen for hva som er selvpåført og ikke? Vi kan ikke behandle folk etter slike prinsipper, sier Naalsund.

Glem det klassiske symptomet!
Av dem som opereres ved Rikshospitalet, er 40 prosent i live fem år senere. Resultater fra screeningstudier (se egen artikkel) tyder på at en enda tidligere diagnose kunne ha reddet betydelig flere.

De klassiske symptomene på lungekreft er hoste, åndenød og blodig oppspytt. Bare én av 20 i Rikshospitalets henvisningsgruppe hadde blodig oppspytt, selve hovedsymptomet på lungekreft, ifølge lærebøkene.

Denne pasientgruppen kan sjeldnere opereres.

Lovende resultater fra lungekreft-screening

80 prosent av dødsfallene kan forhindres hvis røykere screenes ved hjelp av spiral-CT. Dette viser en undersøkelse som ble publisert i New England Journal of Medicine i oktober. 

Fra utlandet kommer nå de første resultatene fra screening av røykere med røntgen-CT: I alt deltok over 31.000 pasienter fra Europa, USA, Israel, Kina og Japan i en stor studie som pågikk i perioden 1993-2005.

Høy overlevelse
Alle var over 40 år og var nåværende eller tidligere røykere, eller de hadde vært utsatt for mye passiv røyking eller andre kreftframkallende stoffer i arbeidsmiljøet.

Undersøkelsene påviste 484 krefttilfeller, og av disse hadde 412, eller 85 prosent, kreftsykdom i stadium I. De ble operert.

Anslått overlevelse er på 88 prosent etter ti år. Når en fulgte opp dem som ble operert i løpet av de første fire ukene etter CT-bildet, var overlevelsen på 92 prosent.

Nei i Norge
I Norge har politikerne sagt nei til en studie som tar for seg lungekreftscreening av røykere.
- Vil dere ta opp igjen forslaget om å screene røykere?

- Foreløpig avventer vi resultatene av flere utenlandske studier, sier overlege Anne Naalsund ved Rikshospitalet.

- Hvilken kvalitet har en røntgen-thoraksundersøkelse i forhold til en CT-undersøkelse?

- Røntgen-thoraks er en grov undersøkelse; vi kan se svulster som er ned til ni millimeter i diameter. Med røntgen-CT kan vi se svulster ned til to millimeter. De minste er så små at det ikke er mulig å ta ut celleprøve. Svulsten må følges og prøve eventuelt tas senere.

Straff eller sykdom?
Foreløpig er ikke screening for påvisning av lungekreft innført systematisk i noe land. I USA ble dette vurdert i 2004, men en fant at det ennå var utilstrekkelig bevis for at screening av røykere ville redde liv og være kostnadseffektivt.

- Dessuten er det fortsatt et stigma med lungekreft. Sykdommen blir ofte ansett som en straff og ikke en sykdom, skriver Michel Unger i en leder i New England Journal of Medicine. Unger arbeider ved Lungesentret ved Fox Chase Cancer Center i Philadelphia, USA.

Menn vinner mest

Menn ser ut til å ha mest å vinne - dersom fastlegen er «på hugget» og får tatt et røntgenbilde tidlig.

Ved Kreftregisteret har Hans Rostad tatt for seg lungekreftpasienter fra perioden 1993-98, til sammen 1242 menn og 614 kvinner - i alt 1856 personer.

Tilfeldig røntgen
Av menn som ble operert for lungekreft etter at sykdommen ble oppdaget på et tilfeldig røntgenbilde, levde 37 prosent etter fem år. Av de som hadde symptomer før røntgen og operasjon, levde 22 prosent etter fem år.

For kvinnene var ikke forskjellen like stor i denne pasientgruppen fra 1990-tallet: 53,5 mot 50 prosent levde etter fem år.

Raskere enn menn
- Det kan være at kvinner er raskere med å gå til lege når det kjenner på noe, eller det kan være at menn har svulster, som vokser raskere eller sitter annerledes plassert i lungen, sier Rostad.

For pasientgrupper fra 2000- 2003 er det ennå for tidlig å si noe.

Rostads tall viser videre at om lag 17-18 prosent av norske lungekreftpasienter opereres i dag.

- Noen sykehus opererer godt over 20 prosent, mens andre sykehus ligger godt under, sier han.

Røyker annerledes - får adenokarsinom

Endring i lungekreftbildet kan skyldes endrede røykevaner. Overgangen til filtersigaretter har ikke ført til færre krefttilfeller i lungene, men lungekreft er oftere et adenokarsinom i stedet for et plateepitelcelle-karsinom.

-Filtersigaretter røykes på en annen måte enn rullings, sier dr.philos. Tore Sanner, mangeårig engasjert i kampen mot tobakk. - De som røyker filtersigaretter, tar større drag og flere drag fra hver enkelt sigarett. Sigaretten røykes gjerne helt opp - stumpene er kortere enn rullingsstumpene. Dermed får røykeren i seg større mengde helseskadelige stoffer fra hver enkelt sigarett, sier han.

Filtersigarettrøykere får riktig nok i seg mindre tjærestoffer og nikotin enn før, men ikke mindre nitrosaminer. En tror at sistnevnte stoffer spiller en større rolle ved utvikling av adenokarsinomer.

Kvinner og lungekreft

- I 2005 fikk 905 kvinner og 1347 menn kreft i nedre luftveier, til sammen 2252 personer.

- For 20 år siden var det syv ganger flere menn enn kvinner som fikk lungekreft.

- I 2005 hadde forholdet falt til 1,7 - dersom en tar utgangspunkt i en aldersstandardisert befolkning.

Dagens Medisin 07/07