Norsk studie: – Kan tyde på at de eldste ikke prioriteres for depresjonsbehandling

En studie, publisert i tidsskriftet BMC Health Services Research, har undersøkt hvordan fastleger i Norge og Nederland følger opp pasienter med depresjon. En av konklusjonene er at forskjeller i organiseringen av primærhelsetjenesten ga ulik oppfølging av pasientene. 

– I Norge fant vi at de eldste pasientene og pasienter med tilleggssykdommer i mindre grad mottok oppfølgingskonsultasjoner enn yngre pasienter. Dette kan tyde på at de eldste og sykeste pasientene ikke prioriteres for depresjonsbehandling, sier forsker og allmennlege i spesialisering, Anneli Borge Hansen. 

Jobber teambasert

Studien viste at norske fastleger ga flere oppfølgingskonsultasjoner enn fastleger i Nederland og at antidepressiver ble forskrevet i større grad i Nederland enn i Norge.  

– Da vi inkluderte oppfølgingssamtaler med psykiatrisk sykepleier på legekontorene i Nederland var det ingen forskjell i oppfølgingssamtaler mellom landene, utdyper Hansen, som er førsteforfatter i studien. 

Hun forklarer at i Nederland er det vanlig at fastleger jobber teambasert, og mange fastlegekontor har tilknyttet en psykiatrisk sykepleier som bidrar i oppfølging av pasienter med psykiske symptomer og lidelser. 

Studien fant også at pasientgruppen 60 år og eldre i Nederland hadde høyere sannsynlighet for å motta oppfølgingskonsultasjoner enn samme aldersgruppe i Norge og at de eldste pasientene i begge land hadde høyere sannsynlighet for å bli behandlet med antidepressiver sammenlignet med yngre aldersgrupper.

– Som fastlege ønsker man å tilby likeverdig og god behandling til alle. Det er derfor viktig å kjenne til at spesielt deprimerte eldre forskjellsbehandles. Det er nødvendig å finne ut mer om hvorfor det er slik og hvilke konsekvenser det medfører for de eldre og for samfunnet. 

– Bekymringsfullt

Funnene kan, ifølge Hansen, tyde på at fastlegene i Nederland følger opp de eldste og sykeste pasientene selv, og samarbeider med sykepleiere om de yngre og friskere pasientene.

– Det er bekymringsfullt at vi finner høyere sannsynlighet for mer legemiddelbehandling blant de eldste pasientene. Eldre er generelt mer sårbare for bivirkninger av medikamenter enn yngre, i tillegg til at mange allerede bruker ett eller flere medikamenter som øker faren for bivirkninger ytterligere.

Studien, som er en del av prosjektet The Norwegian GP-DEP study ledet av Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) i NORCE, omfattet pasienter 18 år og eldre i begge land.

I prosjektet benyttet de koblete data fra flere nasjonale helse- og befolkningsregistre i Norge samt data fra Primary Care Database ved Nivel Institute i Nederland, i perioden 2011-2015.

Bakgrunnen for studien var et ønske om å undersøke legemiddelbehandling og oppfølging av depresjon hos pasienter i allmennpraksis.

– En måte å gjøre dette på er å sammenligne depresjonsomsorg i to land med lignende primærhelsetjeneste. Fastlegeordningen i Norge og Nederland har mange fellestrekk.

Likhetene mellom norsk og nederlandsk primærhelsetjeneste, og tilgang på data fra Netherlands Institute of Health Services Research (NIVEL) gjør Nederland til et aktuelt land å sammenligne seg med, forklarer Hansen. 

Les også: Mener det burde stilles krav om psykisk helsetilbud i somatikken