Fastlegenes basistilskudd

Lars Duvaland har i Dagens Medisin 6.8.2026 et opplysende innlegg om basistilskuddets historie. Innlegget er også en kommentar til mitt innlegg i Dagens Medisin 28.7.2026.

Utgangpunktet for mitt innlegg var at basistilskuddet har mange formål. Det skal oppmuntre fastlegene til å ha lange nok pasientlister og bidra til god tilgjengelighet for pasientene. Det skal gjenspeile fastlegenes arbeidsinnsats, gi forutsigbarhet i fastlegenes økonomi og bidra til rekruttering av fastleger. Samtidig skal det gi forutsigbarhet og kostnadskontroll i offentlig sektors økonomi. Jeg skjønner at ikke alle disse formålene var vært sentrale for utforming av basistilskuddet. Etter mitt syn vil likevel debatten som nå pågår i Dagens Medisin og andre steder om fastlegenes avlønningsmåte, være tjent med en eksplisitt beskrivelse av hvilke mål vi ønsker at finansieringsordningen skal bidra til å oppfylle. Når man er enig om målene, kan man diskutere hvordan de ulike avlønningskomponentene bidrar til å oppfylle målene. Et slikt skille mellom mål og midler vil oppmuntre oss til å skille mellom uenighet om målene og uenighet om virkningene de ulike avlønningskomponentene har på målene. Jeg tror det vil bidra til at debatten får struktur og samtidig blir konstruktiv.

Duvaland skriver at hensynet til fastlegenes villighet til å ta imot arbeidskrevende pasienter, har liten eller ingen relevans i en ordning der pasientene velger fastlege og fastlegene ikke kan velge bort pasienter. Jeg mener fortsatt dette hensynet er relevant. Fastlegen kan ved sin praksisinnretning framstå som mer tiltrekkende for noen pasientgrupper enn for andre. Dersom basistilskuddet skal utgjøre en betydelig del av fastlegens avlønning, blir det dermed viktig at det utformes slik at alle pasientgrupper framstår som like attraktive for fastlegen. Dette er en sentral utfordring i arbeidet med hvordan pasienttilpasset basistilskudd best kan utformes.

Ingen oppgitte interessekonflikter