Far ruser seg - mor er psykotisk
Innlagte menn med barn misbruker ofte rusmidler, mens innlagte mødre er psykotiske. Dette viser en undersøkelse som Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), psykiatrisk avdeling Åsgård, har gjennomført.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
TROMSØ: Hovedfagoppgaven har tatt for seg samtlige biologiske foreldre som har vært innlagt ved sengepostene ved psykiatrisk avdeling på Åsgård mellom 1980 til 1997.
Det langsiktige målet med studien er å finne hjelpetiltak mot barn av psykiatriske pasienter og bidra til økt kunnskap på området.
Negativt med ruset far
Undersøkelsen viser at innlagte fedre i større grad har alkohol- og misbruksdiagnoser enn pasientpopulasjonen som helhet. Det er få undersøkelser som har sett på betydningen for barn å ha en far med psykisk lidelse, men den forskningen som er utført, konkluderer med at fedre med depresjon eller alkoholisme hadde mest negativ påvirkning på barns utvikling. Data fra koblingen av pasientregisteret ved Åsgård med Medisinsk fødselsregister viste at 1081 av pasientene som var innlagt ved sykehuset i perioden 1980-1997, var foreldre. Dette utgjorde 34 prosent av pasientene. Studien inkluderte til slutt 774 pasienter som til sammen hadde 1825 barn fra null til 18 år. - Mange barn
Hver pasient hadde i gjennomsnittet 2,36 barn. 463 (60 prosent) av foreldrene var kvinner og 311 (40 prosent) menn. - At såpass mange pasienter hadde barn, overrasket oss. Tall fra tilsvarende studier ligger på rundt 20 prosent, sier Willy-Tore Mørch. Han er spesialist og professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Tromsø, avdeling for barne- og ungdomspsykiatri, og en av de ansvarlige bak prosjektet. Foreldrene hadde i gjennomsnitt like mange barn som gjennomsnittet i den norske befolkningen. Det var en signifikant forskjell i fordelingen av diagnoser mellom kjønnene. Mødrene hadde overvekt av psykoser og angst, menn hadde mer alkohol- og medikamentmisbruk. Sammenlignet med alle innlagte pasienter ved sykehuset hadde foreldrene flere nevrose- og andre psykosediagnoser. De hadde mindre schizofreni, organiske psykoser og affektive psykosediagnoser. Har omsorg for barna
Psykiatriske pasienter som var foreldre, hadde i stor grad daglig omsorg for barna ved første innleggelse, 70 prosent. Ved femte innleggelse var tallet sunket til 60 prosent, ved tiende innleggelse til 50 prosent. - Til tross for lengre sykehusopphold opprettholder de fleste omsorgsansvaret, sier professor Willy-Tore Mørch. Omsorgsansvaret var høyt ved alle typer diagnoser, bortsett fra ved alkohol- og stoffmisbruk. - Det kan tyde på at samfunnet reagerer spesielt på dette. Flest tiltak til mødrene
Av foreldre med psykoser hadde 76,3 prosent den daglige omsorgen for barna. Foreldre med personforstyrrelse hadde i 57,8 prosent av tilfellene daglig omsorg, mens tallet for rusmisbrukere var 19,2 prosent. - Nettverket rundt barna har betydning for om omsorgsansvaret beholdes, forteller Mørch. 22 prosent av foreldrene mottok tiltak for barna som var iverksatt av sykehuset. I hvilken grad personalet ved psykiatrisk avdeling Åsgård rettet tiltak mot pasientes barn, var betinget av kjønn, diagnose, sivilstand og omsorgsansvar. Flest kvinner fikk tiltak rettet mot sine barn, mer spesifikt var det kvinner med diagnosen schizofreni. Menn som misbrukte rus, fikk svært få tiltak rettet mot sine barn.
Undervurder ikke barna - Ikke undervurder de emosjonelle påkjenningene barn av psykisk syke foreldre utsettes for. Det er ikke spørsmål om et slikt barn påvirkes av mor eller fars sykdom - men hvordan, sier sjefsosionom Elin Kufås ved Blakstad sykehus i Asker. Forskning har vist at mellom 30 og 80 prosent av barn av foreldre med psykiske lidelser selv utvikler psykiske lidelser. Barn får i økt grad samme lidelser som deres foreldre. Risikofaktorene er biologiske og genetiske faktorer hos barnet, lengden på foreldrenes sykdom og hvor alvorlig den er. Antall og type symptomer spiller inn sammen med antall sykdomsepisoder og debut-tidspunkt. Andre faktorer er foreldrenes sivilstatus og deres psykopatologi, lav sosioøkonomisk status, stress hos foreldrene og psykologiske faktorer hos barnet. Kognitive forstyrrelser
Studier viser at barn av psykisk syke foreldre, i tillegg til diagnostiserbare psykiske lidelser, også utvikler kognitive utviklingsforstyrrelser og sosiale problemer. De har dårligere skoleferdigheter, lærevansker, manglende sosiale ferdigheter, mindre sosialt nettverk og forsinket psykomotorisk- og språkutvikling. - Underlig!
I Norge er det ingen systematikk i å undersøke om barn av psykisk syke foreldre har risiko for å utvikle eller har utviklet en psykisk lidelse, slik tilfellet er i for eksempel Nederland. - Det er underlig, sier spesialist og professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Tromsø, avdeling for barne- og ungdomspsykiatri, Willy-Tore Mørch, og fortsetter: - Spesielt ettersom vi i mange år har visst at psykiske lidelser hos foreldrene er en risikofaktor for barn. - Ta tidlig tak i barna!
På Blakstad sykehus i Asker er det gjennomført et prosjekt rettet mot barn med psykisk syke foreldre for å identifisere tiltak for dem. 19 barn i alderen 7 til 18 år ble delt opp i tre grupper etter alder. Hver gruppe hadde 15 møter hver. Temaene omhandlet pårørende av foreldre i psykiatrien. Erfaringene fra prosjektet viser at barna opplevde stor lettelse over å kunne uttrykke tanker, bekymringer og erfaringer med andre barn i samme situasjon som dem. I prosjektrapporten Pasienter har også barn fra Blakstad sykehus råder Elin Kufås å starte samarbeidet med pasienten om barnas situasjon så snart som mulig etter innleggelse. Av hensyn til barna bør dette helst skje dagen etter innleggelse. Kilder:
1) Pasienter har også barn. Prosjektrapport fra Blakstad sykehus.
2) Sluttrapport fra «Du er ikke den eneste», gruppetilbud med psykopedagogisk tilnærming til barn som har foreldre med psykisk lidelse, Akershus.
3) «De usynlige foreldre», en studie av psykiatriske pasienter og deres barn, Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø. Opphav:
Undersøkelsen viser at innlagte fedre i større grad har alkohol- og misbruksdiagnoser enn pasientpopulasjonen som helhet. Det er få undersøkelser som har sett på betydningen for barn å ha en far med psykisk lidelse, men den forskningen som er utført, konkluderer med at fedre med depresjon eller alkoholisme hadde mest negativ påvirkning på barns utvikling. Data fra koblingen av pasientregisteret ved Åsgård med Medisinsk fødselsregister viste at 1081 av pasientene som var innlagt ved sykehuset i perioden 1980-1997, var foreldre. Dette utgjorde 34 prosent av pasientene. Studien inkluderte til slutt 774 pasienter som til sammen hadde 1825 barn fra null til 18 år. - Mange barn
Hver pasient hadde i gjennomsnittet 2,36 barn. 463 (60 prosent) av foreldrene var kvinner og 311 (40 prosent) menn. - At såpass mange pasienter hadde barn, overrasket oss. Tall fra tilsvarende studier ligger på rundt 20 prosent, sier Willy-Tore Mørch. Han er spesialist og professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Tromsø, avdeling for barne- og ungdomspsykiatri, og en av de ansvarlige bak prosjektet. Foreldrene hadde i gjennomsnitt like mange barn som gjennomsnittet i den norske befolkningen. Det var en signifikant forskjell i fordelingen av diagnoser mellom kjønnene. Mødrene hadde overvekt av psykoser og angst, menn hadde mer alkohol- og medikamentmisbruk. Sammenlignet med alle innlagte pasienter ved sykehuset hadde foreldrene flere nevrose- og andre psykosediagnoser. De hadde mindre schizofreni, organiske psykoser og affektive psykosediagnoser. Har omsorg for barna
Psykiatriske pasienter som var foreldre, hadde i stor grad daglig omsorg for barna ved første innleggelse, 70 prosent. Ved femte innleggelse var tallet sunket til 60 prosent, ved tiende innleggelse til 50 prosent. - Til tross for lengre sykehusopphold opprettholder de fleste omsorgsansvaret, sier professor Willy-Tore Mørch. Omsorgsansvaret var høyt ved alle typer diagnoser, bortsett fra ved alkohol- og stoffmisbruk. - Det kan tyde på at samfunnet reagerer spesielt på dette. Flest tiltak til mødrene
Av foreldre med psykoser hadde 76,3 prosent den daglige omsorgen for barna. Foreldre med personforstyrrelse hadde i 57,8 prosent av tilfellene daglig omsorg, mens tallet for rusmisbrukere var 19,2 prosent. - Nettverket rundt barna har betydning for om omsorgsansvaret beholdes, forteller Mørch. 22 prosent av foreldrene mottok tiltak for barna som var iverksatt av sykehuset. I hvilken grad personalet ved psykiatrisk avdeling Åsgård rettet tiltak mot pasientes barn, var betinget av kjønn, diagnose, sivilstand og omsorgsansvar. Flest kvinner fikk tiltak rettet mot sine barn, mer spesifikt var det kvinner med diagnosen schizofreni. Menn som misbrukte rus, fikk svært få tiltak rettet mot sine barn.
Undervurder ikke barna - Ikke undervurder de emosjonelle påkjenningene barn av psykisk syke foreldre utsettes for. Det er ikke spørsmål om et slikt barn påvirkes av mor eller fars sykdom - men hvordan, sier sjefsosionom Elin Kufås ved Blakstad sykehus i Asker. Forskning har vist at mellom 30 og 80 prosent av barn av foreldre med psykiske lidelser selv utvikler psykiske lidelser. Barn får i økt grad samme lidelser som deres foreldre. Risikofaktorene er biologiske og genetiske faktorer hos barnet, lengden på foreldrenes sykdom og hvor alvorlig den er. Antall og type symptomer spiller inn sammen med antall sykdomsepisoder og debut-tidspunkt. Andre faktorer er foreldrenes sivilstatus og deres psykopatologi, lav sosioøkonomisk status, stress hos foreldrene og psykologiske faktorer hos barnet. Kognitive forstyrrelser
Studier viser at barn av psykisk syke foreldre, i tillegg til diagnostiserbare psykiske lidelser, også utvikler kognitive utviklingsforstyrrelser og sosiale problemer. De har dårligere skoleferdigheter, lærevansker, manglende sosiale ferdigheter, mindre sosialt nettverk og forsinket psykomotorisk- og språkutvikling. - Underlig!
I Norge er det ingen systematikk i å undersøke om barn av psykisk syke foreldre har risiko for å utvikle eller har utviklet en psykisk lidelse, slik tilfellet er i for eksempel Nederland. - Det er underlig, sier spesialist og professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Tromsø, avdeling for barne- og ungdomspsykiatri, Willy-Tore Mørch, og fortsetter: - Spesielt ettersom vi i mange år har visst at psykiske lidelser hos foreldrene er en risikofaktor for barn. - Ta tidlig tak i barna!
På Blakstad sykehus i Asker er det gjennomført et prosjekt rettet mot barn med psykisk syke foreldre for å identifisere tiltak for dem. 19 barn i alderen 7 til 18 år ble delt opp i tre grupper etter alder. Hver gruppe hadde 15 møter hver. Temaene omhandlet pårørende av foreldre i psykiatrien. Erfaringene fra prosjektet viser at barna opplevde stor lettelse over å kunne uttrykke tanker, bekymringer og erfaringer med andre barn i samme situasjon som dem. I prosjektrapporten Pasienter har også barn fra Blakstad sykehus råder Elin Kufås å starte samarbeidet med pasienten om barnas situasjon så snart som mulig etter innleggelse. Av hensyn til barna bør dette helst skje dagen etter innleggelse. Kilder:
1) Pasienter har også barn. Prosjektrapport fra Blakstad sykehus.
2) Sluttrapport fra «Du er ikke den eneste», gruppetilbud med psykopedagogisk tilnærming til barn som har foreldre med psykisk lidelse, Akershus.
3) «De usynlige foreldre», en studie av psykiatriske pasienter og deres barn, Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Temabilag om psykiatri, Dagens Medisin 11/02
Kristin A. Henriksen
