Få legemidler forårsaker misdannelser hos fosteret
Undersøkelser har vist at 80 prosent av gravide bruker legemidler under graviditeten. Selv om redselen for å skade fosteret er utbredt, rapporteres det om få tilfeller av fosterskader som skyldes legemiddelbruk.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
På 1960-tallet ble thalidomid introdusert i over 20 land, deriblant Norge, som en ufarlig sovemedisin. Senere ble det kjent at legemidlet førte til ekstremitetsmisdannelser på nyfødte til mødre som hadde brukt det som kvalmestillende middel. En enkel dose av legemidlet i første trimester av graviditeten var nok til å forårsake fosterskade. I løpet av de fire årene legemidlet var på markedet, ble det født 10.000 barn med alvorlige misdannelser. Den største medisinskandalen i moderne medisinsk historie var et faktum.
Denne hendelsen regnes som en av grunnene til at både helsepersonell og gravide er engstelige for bruk av legemidler før og under graviditeten og i ammeperioden. - Kvinner inngår i liten grad i kliniske utprøvinger av legemidler før de slippes på markedet. Legemidlene forsynes derfor ofte med en generell advarsel mot bruk i svangerskapet, sier Hedvig Nordeng, dr.philos. ved Institutt for farmakoterapi, Universitetet i Oslo og forsker ved divisjon for psykisk helse ved Folkehelseinstituttet.
SSRI-debatt
- Det er en utbredt misforståelse at all legemiddelbruk skader fosteret eller det diende barnet. Faktum er at de færreste legemidlene gir misdannelser på fosteret, eller bivirkninger på diebarnet. Problemet er at så altfor få legemidler er dokumentert effektive og sikre for gravide og ammende, sier Nordeng. Hun har spesielt forsket på bruk av legemidler og naturmidler hos gravide. - Vi vet at gravide behandles for en rekke sykdommer og at kvinner får stadig forskrevet og bruker legemidler uten at de vet at de er gravide. Det er urealistisk og uforsvarlig å unnlate all legemiddelbehandling i første trimester, selv om det er i denne perioden strukturelle misdannelser hos fosteret kan oppstå, mener hun. I et av de siste eksemplene som også er omtalt i Dagens Medisin (04/2006), ble det advart mot bruk av SSRI i siste trimester av graviditeten på grunn av fare for forhøyet blodtrykk i lungekretsløpet - pulmonal hypertensjon hos barnet. - Risikoen for at barnet tar skade av medisineringen, er så liten at det ikke er grunnlag for å si at det aldri skal gis SSRI til kvinner i tredje trimester. Studien som førte til advarslene, viste at 99 prosent av de gravide som brukte SSRI ikke vil få barn med pulmonal hypertensjon, sier Nordeng. En annen studie har vist at 70 prosent av deprimerte kvinner som sluttet med antidepressiva da de ble gravide, fikk tilbakefall under graviditeten. Amming positivt
- Når det gjelder bruk av legemidlene i ammeperioden, vil morsmelkens positive egenskaper i de fleste tilfellene overstige en eventuell risiko for skadelige legemiddeleffekter, sier Nordeng. Hun mener det er for tilfeldig hvilken informasjon gravide og ammende får om legemiddelbruk når de henvender seg til helsepersonell og etterlyser flere nasjonale retningslinjer for behandling av gravide og ammende. - Uansett hvor de henvender seg, bør den grunnleggende informasjonen være objektiv og kunnskapsbasert, men rådgivingen om hvordan kvinnen skal forholde seg, bør være individuell. Slik det er i dag, kan en pasient få ulike råd avhengig av hvor hun henvender seg og hvem hun snakker med, sier Nordeng. Juridisk undertone
Hun får støtte fra legemiddeleksperter i Regionale legemiddelinformasjonssentre (Relis). - Vi ser at helsepersonell ofte forholder seg til Felleskatalogen. Noe av det som står i den, er laget med juridiske undertoner eller består av standardformuleringer. Rådene kan være kategoriske om at legemidlet ikke bør brukes uansett om man ikke har data på graviditet og amming, eller om data i noen grad finnes. Ofte kan en kvinne stå på en behandling når hun blir gravid og er redd for eventuelle skader på fosteret. Da må legen vite om rådene som kvinnen får, er basert på faktisk viten eller om det er tatt hensyn til det juridiske eller om det er tekniske grunner til advarselen, sier seksjonsleder Tone Westergren ved Relis Sør. Spørsmål fra helsepersonell om graviditet og amming var høyt på statistiken hos Relis Sør i fjor. Relis hjelper
Sofia Frost ved Relis Vest svarer også på spørsmål om amming og graviditet. Hun deler Westergrens oppfatning av Felleskatalogen: - Rådene i Felleskatalogen er preget av at man ikke kan si for mye - for ikke å risikere søksmål mot firmaene. Frost utfører en studie på hvilke råd som gis fra Relis når legene henvender seg med spørsmål om graviditet. Dette skal sammenlignes med rådene i Felleskatalogen. - Vi i Relis er for det første firmauavhengige og vi bruker flere kilder når vi gir råd. Vi ser på hva som finnes av dokumentasjon og gir råd basert på dette samt på vår farmakologiske kompetanse. Hun påpeker at rådene alltid skal være basert på forsiktighet i forhold til gravide, men at noen ganger er morens behov så stor at nytten av å gi et legemiddel vurderes som større enn risikoen for at barnet tar skade av det. Urtemidler
I en studie Hedvig Nordeng og medarbeidere har gjennomført, brukte 40 prosent av gravide urtemedisiner i svangerskapet. Blant dem som hadde brukt urter i første trimester, hadde 21 prosent brukt urter som kunne være skadelig for fosteret. - Vi er også bekymret for at gravide kanskje velger urtemedisiner i stedet for legemidler forskrevet av lege, eksempelvis ved urinveisinfeksjon, sier hun. Nordeng skal i gang med en studie der hun gjennom data fra 100.000 kvinner og deres barn fra den norske Mor- og barnundersøkelsen skal se på konsekvenser ved bruk av antidepressiva, smertestillende og urtemedisiner i svangerskapet. Opphav:
- Det er en utbredt misforståelse at all legemiddelbruk skader fosteret eller det diende barnet. Faktum er at de færreste legemidlene gir misdannelser på fosteret, eller bivirkninger på diebarnet. Problemet er at så altfor få legemidler er dokumentert effektive og sikre for gravide og ammende, sier Nordeng. Hun har spesielt forsket på bruk av legemidler og naturmidler hos gravide. - Vi vet at gravide behandles for en rekke sykdommer og at kvinner får stadig forskrevet og bruker legemidler uten at de vet at de er gravide. Det er urealistisk og uforsvarlig å unnlate all legemiddelbehandling i første trimester, selv om det er i denne perioden strukturelle misdannelser hos fosteret kan oppstå, mener hun. I et av de siste eksemplene som også er omtalt i Dagens Medisin (04/2006), ble det advart mot bruk av SSRI i siste trimester av graviditeten på grunn av fare for forhøyet blodtrykk i lungekretsløpet - pulmonal hypertensjon hos barnet. - Risikoen for at barnet tar skade av medisineringen, er så liten at det ikke er grunnlag for å si at det aldri skal gis SSRI til kvinner i tredje trimester. Studien som førte til advarslene, viste at 99 prosent av de gravide som brukte SSRI ikke vil få barn med pulmonal hypertensjon, sier Nordeng. En annen studie har vist at 70 prosent av deprimerte kvinner som sluttet med antidepressiva da de ble gravide, fikk tilbakefall under graviditeten. Amming positivt
- Når det gjelder bruk av legemidlene i ammeperioden, vil morsmelkens positive egenskaper i de fleste tilfellene overstige en eventuell risiko for skadelige legemiddeleffekter, sier Nordeng. Hun mener det er for tilfeldig hvilken informasjon gravide og ammende får om legemiddelbruk når de henvender seg til helsepersonell og etterlyser flere nasjonale retningslinjer for behandling av gravide og ammende. - Uansett hvor de henvender seg, bør den grunnleggende informasjonen være objektiv og kunnskapsbasert, men rådgivingen om hvordan kvinnen skal forholde seg, bør være individuell. Slik det er i dag, kan en pasient få ulike råd avhengig av hvor hun henvender seg og hvem hun snakker med, sier Nordeng. Juridisk undertone
Hun får støtte fra legemiddeleksperter i Regionale legemiddelinformasjonssentre (Relis). - Vi ser at helsepersonell ofte forholder seg til Felleskatalogen. Noe av det som står i den, er laget med juridiske undertoner eller består av standardformuleringer. Rådene kan være kategoriske om at legemidlet ikke bør brukes uansett om man ikke har data på graviditet og amming, eller om data i noen grad finnes. Ofte kan en kvinne stå på en behandling når hun blir gravid og er redd for eventuelle skader på fosteret. Da må legen vite om rådene som kvinnen får, er basert på faktisk viten eller om det er tatt hensyn til det juridiske eller om det er tekniske grunner til advarselen, sier seksjonsleder Tone Westergren ved Relis Sør. Spørsmål fra helsepersonell om graviditet og amming var høyt på statistiken hos Relis Sør i fjor. Relis hjelper
Sofia Frost ved Relis Vest svarer også på spørsmål om amming og graviditet. Hun deler Westergrens oppfatning av Felleskatalogen: - Rådene i Felleskatalogen er preget av at man ikke kan si for mye - for ikke å risikere søksmål mot firmaene. Frost utfører en studie på hvilke råd som gis fra Relis når legene henvender seg med spørsmål om graviditet. Dette skal sammenlignes med rådene i Felleskatalogen. - Vi i Relis er for det første firmauavhengige og vi bruker flere kilder når vi gir råd. Vi ser på hva som finnes av dokumentasjon og gir råd basert på dette samt på vår farmakologiske kompetanse. Hun påpeker at rådene alltid skal være basert på forsiktighet i forhold til gravide, men at noen ganger er morens behov så stor at nytten av å gi et legemiddel vurderes som større enn risikoen for at barnet tar skade av det. Urtemidler
I en studie Hedvig Nordeng og medarbeidere har gjennomført, brukte 40 prosent av gravide urtemedisiner i svangerskapet. Blant dem som hadde brukt urter i første trimester, hadde 21 prosent brukt urter som kunne være skadelig for fosteret. - Vi er også bekymret for at gravide kanskje velger urtemedisiner i stedet for legemidler forskrevet av lege, eksempelvis ved urinveisinfeksjon, sier hun. Nordeng skal i gang med en studie der hun gjennom data fra 100.000 kvinner og deres barn fra den norske Mor- og barnundersøkelsen skal se på konsekvenser ved bruk av antidepressiva, smertestillende og urtemedisiner i svangerskapet. Opphav:
| Legemiddelbruk og fosterskader Legemidler som med sikkerhet, eller med stor sannsynlighet, er teratogene (fosterskadelig): - Diverse cytostatika, androgener/anabole steroider, antiepileptika, retinoider, perorale antikoagulantia, aminoglykosider, tetracykliner, ACE-hemmere. - Legemidler som med stor sannsynlighet ikke er teratogene. - Penicilliner (med noen forbehold), cefalosporiner, paracetamol, lokalanastetika, første generasjons antihistaminer, kromoglikat, antacida, jernpreparat og folat. - De fleste legemidlene faller inn under gruppen det ikke kan trekkes konklusjoner om, blant annet fordi erfaringsgrunnlaget er dårlig og det mangler studier. Kilde: Legemiddelhåndboka |
Temabilag: Kvinnehelse, Dagens Medisin 06/06
Kristin Henriksen
