Europeiske leger opptatt av balanse mellom jobb og fritid

MANGE FORENINGER i norsk arbeidsliv har samarbeid og medlemskap i internasjonale organisasjoner, og da kanskje særlig i Europa. Mye av det som skjer i EU får også betydning for oss. Prosessene er lange og innfløkte. Kunnskap gir muligheter for innflytelse på beslutninger.

Standing Committee of European Doctors (CPME) er den organisasjonen som målbærer de europeiske legeforeningenes standpunkter. CPME representerer 1,7 millioner leger fra 37 land. Den norske legeforening er medlem, og det gir muligheter til å fremme norske interesser i EU, på tross av at Norge ikke er medlem.

POLICY. Nylig ble flere policy-dokumenter vedtatt. Et av dem gjaldt cannabis, og hvor det kort sagt - og etter mye debatt og vurdering av tilgjengelig forskning – tydelig advares mot videre legalisering.

Et annet gjaldt European Health Data Space (EHDS), som gjelder enklere tilgang for pasientene på helseopplysninger uavhengig av hvor de befinner seg i Europa og ikke minst bedre tilgang for forskere på helsedata. Dette er kontroversielt og komplisert, og CPME har fremmet en rekke bekymringer, blant annet når det gjelder språk og standarder, finansiering og økt arbeidsbyrde for helsepersonellet.

LEGEHELSE PÅ DAGSORDEN. Videre har CPME satt legehelse på dagsorden. Mange av de problemene leger opplever i Norge er gjenkjennbare fra et europeisk perspektiv. I Norge har det vært stort fokus på at også leger må oppleve ha en viss grad av balanse mellom jobb og fritid. Leger-må-leve-kampanjen, manglende rekruttering til stillinger i den offentlige helsetjenesten mm er et utslag av dette.

CPME lanserte en ny policy 27. november 2023 om Doctors' well-being, som berører viktige rammevilkår for leger og helsetjenesten. Fokuset er balanse mellom arbeidsliv og fritid samt at rammebetingelsene må støtte opp om dette. Det pekes på en lang rekke elementer, blant annet bruk av EUs Arbeidstidsdirektiv, som også gjelder i Norge.

Etter dette direktivet er det en maksgrense på 48 timer arbeid per uke, men det finnes åpning for såkalt opt-out, som innebærer at grensen kan utvides på visse vilkår. CPME oppmuntrer også til tiltak for adekvat minimumsbemanning, autonomi, tillit, tilstrekkelige pauser og tilhørighet. Dette vil kunne bidra til en sunnere balanse mellom arbeidsliv og fritid.

PASIENTKONTAKT. I Norge har leger uttrykt ønske om mer støttepersonell, slik at legene kan i størst mulig utstrekning bruke tiden med direkte pasientrettede oppgaver. CPME adresserer dette, og bruker Norge som eksempel. I Norge har pasientkontakten blitt redusert med 8 timer i uken siden 2004.

Et annet høyaktuelt tema som CPME fremhever er underpresterende IT-systemer. Jeg nevner kort Helseplattformen, uten å gå nærmere inn på dette. Men i sum vil en rekke små forbedringer kunne gjøre arbeidshverdagen bedre for de som jobber i helsetjenesten.

LEGERS ARBEIDSVILKÅR. Det er en tydelig holdning også i Europa at kvaliteten på helsetjenestene må settes i sammenheng med legers arbeidsvilkår. Presidenten i CPME oppsummerer det slik: "The well-being of doctors is not only a personal matter but also a critical factor that directly influences patient safety and healthcare quality. Our policy is a reflection of our commitment to creating an environment where doctors can thrive both personally and professionally."

CPMEs nye policy kan ses i sammenheng med World Medical Association revidering i 2017 av de etiske reglene som følger av Geneve-deklarasjonen, som på sett og vis er legenes grunnlov når det gjelder etikk, hvor betydningen av å ivareta egen helse ble inntatt: "I will attend to my own health, well-being, and abilities in order to provide care of the highest standard."

Revisjonen av de etiske reglene karakteriseres som en milepæl og tydeliggjør betydningen av at leger ivaretar egen helse for å kunne gi god pasientbehandling.

PLIKT TIL FORSVARLIGHET. Tilbake til Norge og norsk rett vil jeg minne om at alle virksomheter har en rettslig plikt til å sørge for at rammevilkårene til de som jobber i helsetjenesten er forsvarlige, se helsepersonelloven § 16. Her er det eksplisitt sagt at virksomheten skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Man kan reflektere over hvorvidt alle landets sykehus oppfyller lovens krav. Speilbildet av dette er at den enkelte lege, sykepleier og andre har en plikt til å arbeide forsvarlig, jf helsepersonelloven § 4. Nye generasjoner av leger blir en stadig større andel av legeressursene i helsetjenesten vår. En god del av dem har behov for en bedre balanse mellom arbeid og fritid, for eksempel pga familiære forhold. Det betyr at arbeidsgiverne må iaktta dette når virksomheten organiseres, i samsvar med helsepersonellovens krav, og at ressurser forvaltes til det beste for oss alle. Jeg vil anta et dette blir en felles utfordring for både arbeidsgiver- og fagforeninger i årene som kommer.