Ettergir 700 000 i Diprivan-saken

Legeforeningen hadde aldri tenkt å kreve pengene fra familien Ulsund etter at de ble dømt til å betale 700 000 i saksomkostninger etter Diprivan-saken. Oppmerksomheten fra mediene førte til at Sentralstyret på et ekstraordinært møte mandag kveld enstemmig vedtok å frafalle kravet også formelt.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

- Vi har tatt hensyn til familien, de har hatt en vond tid. De mistet et barn og gikk gjennom flere rettssaker. Å kreve dem for 700 000 kroner som ville medført en personlig konkurs, ville være en ekstrabyrde som det ikke går an å bære, sier president Hans Petter Aarseth. Møtet i sentralstyret tok svært kort tid, ingen av medlemmene hadde innvendinger mot å formalisere at Legeforeningen frafaller sitt krav. De berørte legene som tidligere arbeidet ved sykehuset i Østfold har fått dekket sine utgifter av Legeforeningen. President Aarseth legger ikke skjul på at han mener familien Ulsund har fått dårlige råd og signaler i Diprivan-saken. - Vi mener at familien, både da de valgte å fremme og å forfølge saken for rettsvesenet, fikk dårlige råd. Det gjelder både Helsetilsynets bruk av tilrettevisninger og advarsler, og advokatens råd. Helsetilsynet ga signaler som gjorde at familien fikk falske forhåpninger og inntrykk. Retten har slått fast at datteren ikke døde av feilbehandling, men av selve sykdommen, sier Aarseth. Han presiserer at rettssaker som Diprivan-saken ikke får noen vinner. - Vi sitter utelukkende igjen med mange tapere. Rettsalen er ikke stedet hvor denne typen konflikter skal løses. Vi trenger god kommunikasjon mellom leger og pasienter. Vi bør bringe pasientombudet oftere inn og bruke pasientskadeerstatningen, sier Aarseth, men legger til at leger også gjør feil som rammes av lovens bokstav. - Likevel viser det seg at det skal svært mye til for at en domstol sier at noe er grovt uaktsomt. Det er nylig innskjerpet av riksadvokaten. Medisinen er av en slik natur at det innebærer en del usikkerhet. - Hvorfor har det tatt Legeforeningen så lang tid som 2 1/2 for å ettergi dette kravet? - Det har jeg ikke noe godt svar på. Vi kunne ha gjort dette tidligere, men problemstillingen har ikke vært reist. Legeforeningen har aldri gjort noe aktivt for å kreve inn pengene. Det har ligget i sakens natur at vi ikke ville gjøre det. Nå har denne saken opptatt mediene i en slik grad at vi ble nødt til å gripe fatt i den, og det ble riktig å fatte et formelt vedtak. - Hadde dere egentlig noe valg? Tåler Legeforeningen mer motstand fra opinionen? - Vår medlidenhet med denne familien er ekte. Men vi kan ikke legge skjul på at det ville være svart vanskelig å forsvare noe annet standpunkt overfor befolkningen. - Hva gjør dere med tilsvarende saker? - Vi har ikke noe vedtak som gir presedens, men vil også senere vurdere hver enkelt sak, sier Aarseth. - Endelig punktum Familien Ulsund har aldri fått noe krav fra Legeforeningen om å betale tilbake pengene. De ble dømt for snart tre år siden til å betale 700 000 kroner. Legeforeningen har aldri sendt dem noen regning eller krav, likevel har det vært en nervepåkjenning for ekteparet å vite om den store gjelden. I tillegg har ekteparet betalt over 300 000 kroner til sakkyndige, i rettsgebyrer, og andre instanser. De skyldte også sin advokat Steinar Winther Christensen nesten 500 000 kroner i salær, et salær advokaten bestemte seg for å slette. Til tross for at Legeforeningen aldri har bedt om pengene, har familien følt den økonomiske byrden som en stor påkjenning. Særlig da de oppdaget at kravet ikke blir foreldet før i år 2006. Rekommandert post
- Vi har fått vondt i magen hver gang vi har fått rekommandert post, og ikke fått fred før posten er hentet. Vi har også vært spente på beskjeden hver gang advokaten har ringt, sier Snorre Ulsund. Han har i løpet av de siste snart tre årene ikke tort å ringe til Legeforeningen for å høre om spørre. - Man minner ikke noen på at man skylder 700 000 kroner, sier Ulsund lakonisk. Han og konen er takknemlig over at Legeforeningen nå skriftlig erklærer at de aldri vil kreve pengene, og familien Ulsund tror dette vil sette punktum for den lange og vonde tiden etter at Camilla døde. - Dette betyr at vi kan begynne å planlegge annerledes. Mona fortsetter på sin gartnerutdannelse etter at hun har vært uføretrygdet, sier Snorre Ulsund. Mona og Snorre har to barn. Det er Marianne (5) og Christian (10). Marianne ble født på Fredrikstad sykehus, det samme sykehuset hvor datteren Camilla døde. - Hvordan har det vært å oppsøke sykehus og leger etter erfaringene med Camilla, og opplevelsene i retten? - Det har vært følelsesmessig hardt. Men vi valgte likevel å få vårt tredje barn ved Fredrikstad sykehus. Hun ble alvorlig syk da hun bare var fem uker, hun fikk pylorusstenose. Både leger og sykepleiere har behandlet oss svært bra, nesten bedre enn andre, sier Snorre Ulsund. Dersom ekteparet Ulsund måtte betale 700 000 kroner til legeforeningen, ville de bli slått personlig konkurs. Snorre og Mona Ulsund har tidligere tatt opp lån på flere hundretusen kroner, solgt vafler for 70 000 kroner og mottatt enkelte gaver. Dette har gjort dem i stad til å betale blant annet rettsgebyrer og sakkyndige.
Opphav:

Dagens Medisin06/99

Tine Dommerud

Powered by Labrador CMS