Ett av 20 barn er disponert for leukemi
Nye engelske studier viser at man kan spore allerede før fødselen om barn er disponert for å få leukemi. Men bare én prosent av dem som er disponert, utvikler sykdommen.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Undersøkelsen er gjort av professor Mel Greaves ved Institutt for kreftforskning i London. Han har undersøkt blodprøver som er tatt av barn rett etter fødselen, og har blant annet sammenlignet blodprøver av eneggede tvillinger.
- Blodprøvene av eneggede tvillinger viste at enten begge eller ingen av barna hadde en markør i blodcellene som viste at de var disponert for å få leukemi. Dette tyder på at barna ble disponert for å få leukemi allerede i mors liv, da de hadde samme blodomløp, forteller Greaves` kollega, professor Kathy Pritchard-Jones.
Folsyre kan motvirke
Markører i blodcellene som tydet på disponering for leukemi, ble funnet hos ett av 20 nyfødte barn. Foreløpig er metoden aller mest sikker på typer leukemi som utvikles hos barn frem til fem-årsstadiet. De fleste leukemitilfeller oppstår i denne aldersgruppen. - Hva gjør at noen barn er disponert for å utvikle leukemi og andre ikke? - Trolig er det en kombinasjon av mange faktorer som spiller inn. Blant annet ser det ut til at mors inntak av folsyre i løpet av svangerskapet spiller inn. Vi ser også på miljøet rundt moren, hvor hun bor og hva slags vitaminer hun spiser, sier Pritchard-Jones. Tilfeldigheter?
Hun understreker at det viktig ikke å bygge opp under en teori om at leukemi hos barn er mors skyld. - Når blodsystemet utvikler seg, er det milliarder av celler som skal dannes. Det kan være rene tilfeldigheter som gjør at noe galt skjer. Kanskje ville ikke menneskerasen ha vært i stand til å utvikle seg videre hvis ikke sjansen for en forandring i celledelingen hadde vært til stede, sier Pritchard-Jones. Ett av 2000 barn
Bare én prosent av de spedbarna som er disponert for leukemi, utvikler sykdommen. - Hvilke faktorer gjør at denne ene prosenten utvikler sykdommen? - Vi jobber med å finne ut av dette. Vi ser at barn som holdes mye isolert fra andre barn i oppveksten, har større risiko for å utvikle leukemi. Dersom immunforsvaret bruker mye tid på å bekjempe infeksjoner, er det også større sjanse for at det klarer å bekjempe leukemiutviklingen. Men dette forklarer langt ifra alle tilfeller av leukemi, sier professoren. Én teori er at kroppens produksjon av melatonin kan forstyrres dersom barn blir utsatt for store mengder lys, og at dette kan føre til leukemi. Pritchard-Jones mener det ikke er noen særlig grunn til å skremme foreldre med dette. - Det er i tilfelle en svært liten andel som påvirkes av at lyset står på om natten, sier hun. Testing ved fødselen?
Pritchard-Jones forklarer at fremtidens håp er at man kan teste om barn er disponert for leukemi allerede ved fødselen. - Men for at det skal være noe vits i å gjøre dette, må man også ha en metode for å bli kvitt de cellene som har leukemi-markører, for eksempel en vaksine. Og en slik metode ligger langt fram i tid, sier Pritchard-Jones. - Vil en slik metode sørge for at leukemi hos barn ikke lenger vil forekomme? - Det er jo det vi håper på, sier Kathy Pritchard-Jones.
- Trenger flere gode metoder - Vi trenger flere gode metoder for å behandle kreft hos barn, sier professor Sverre O. Lie ved Rikshospitalet Professorene Kathy Pritchard-Jones og Mel Greaves holdt begge foredrag ved Den Internasjonale Barnekreftkongressen i Oslo 16.- 19. september. Brutalt og langvarig
Professor Sverre O. Lie ved Rikshospitalet er leder for arrangementskomitéen i Norge. Han forteller at hvert år er det rundt 140 barn i Norge som får kreft. - 80 prosent av dem blir helbredet, men terapien er brutal og langvarig. Vi trenger flere gode metoder for å behandle kreft hos barn, sier Lie. Hjernekreft
En tredel av barna får hjernekreft, en tredel får leukemi og resten får andre typer kreft. - Det er et helt annet mønster i forekomst av kreft hos barn i forhold til hos voksne. Det ser ut til at kreftformer som leukemi kan være medfødt, sier han. Det er naturlig nok vanskeligere å undersøke om hjernekreft også er medfødt, påpeker han, ettersom blodet er så mye mer tilgjengelig. Nyttige konferanser
- Det er et lite miljø i verden som jobber med barnekreft. Vi jobber derfor tett sammen og har stor nytte av slike konferanser som dette, forteller Sverre O. Lie. 1395 personer fra 97 land var representert på barnekreftkonferansen, som fant sted i et helt nytt kongressområde i Oslo med masse hoteller i nærheten. - Vi brukte Konserthuset med sine to saler, de fire kinoene i Vika og Stenersengalleriet som «Poster». Alle maleriene var fjernet - og vi hadde 800 kvadratmeter til disposisjon for dette. Tilbakemeldingene fra delegatene var da også overstrømmende. Jeg har aldri fått så mye skryt, forteller Lie. Opphav:
Markører i blodcellene som tydet på disponering for leukemi, ble funnet hos ett av 20 nyfødte barn. Foreløpig er metoden aller mest sikker på typer leukemi som utvikles hos barn frem til fem-årsstadiet. De fleste leukemitilfeller oppstår i denne aldersgruppen. - Hva gjør at noen barn er disponert for å utvikle leukemi og andre ikke? - Trolig er det en kombinasjon av mange faktorer som spiller inn. Blant annet ser det ut til at mors inntak av folsyre i løpet av svangerskapet spiller inn. Vi ser også på miljøet rundt moren, hvor hun bor og hva slags vitaminer hun spiser, sier Pritchard-Jones. Tilfeldigheter?
Hun understreker at det viktig ikke å bygge opp under en teori om at leukemi hos barn er mors skyld. - Når blodsystemet utvikler seg, er det milliarder av celler som skal dannes. Det kan være rene tilfeldigheter som gjør at noe galt skjer. Kanskje ville ikke menneskerasen ha vært i stand til å utvikle seg videre hvis ikke sjansen for en forandring i celledelingen hadde vært til stede, sier Pritchard-Jones. Ett av 2000 barn
Bare én prosent av de spedbarna som er disponert for leukemi, utvikler sykdommen. - Hvilke faktorer gjør at denne ene prosenten utvikler sykdommen? - Vi jobber med å finne ut av dette. Vi ser at barn som holdes mye isolert fra andre barn i oppveksten, har større risiko for å utvikle leukemi. Dersom immunforsvaret bruker mye tid på å bekjempe infeksjoner, er det også større sjanse for at det klarer å bekjempe leukemiutviklingen. Men dette forklarer langt ifra alle tilfeller av leukemi, sier professoren. Én teori er at kroppens produksjon av melatonin kan forstyrres dersom barn blir utsatt for store mengder lys, og at dette kan føre til leukemi. Pritchard-Jones mener det ikke er noen særlig grunn til å skremme foreldre med dette. - Det er i tilfelle en svært liten andel som påvirkes av at lyset står på om natten, sier hun. Testing ved fødselen?
Pritchard-Jones forklarer at fremtidens håp er at man kan teste om barn er disponert for leukemi allerede ved fødselen. - Men for at det skal være noe vits i å gjøre dette, må man også ha en metode for å bli kvitt de cellene som har leukemi-markører, for eksempel en vaksine. Og en slik metode ligger langt fram i tid, sier Pritchard-Jones. - Vil en slik metode sørge for at leukemi hos barn ikke lenger vil forekomme? - Det er jo det vi håper på, sier Kathy Pritchard-Jones.
- Trenger flere gode metoder - Vi trenger flere gode metoder for å behandle kreft hos barn, sier professor Sverre O. Lie ved Rikshospitalet Professorene Kathy Pritchard-Jones og Mel Greaves holdt begge foredrag ved Den Internasjonale Barnekreftkongressen i Oslo 16.- 19. september. Brutalt og langvarig
Professor Sverre O. Lie ved Rikshospitalet er leder for arrangementskomitéen i Norge. Han forteller at hvert år er det rundt 140 barn i Norge som får kreft. - 80 prosent av dem blir helbredet, men terapien er brutal og langvarig. Vi trenger flere gode metoder for å behandle kreft hos barn, sier Lie. Hjernekreft
En tredel av barna får hjernekreft, en tredel får leukemi og resten får andre typer kreft. - Det er et helt annet mønster i forekomst av kreft hos barn i forhold til hos voksne. Det ser ut til at kreftformer som leukemi kan være medfødt, sier han. Det er naturlig nok vanskeligere å undersøke om hjernekreft også er medfødt, påpeker han, ettersom blodet er så mye mer tilgjengelig. Nyttige konferanser
- Det er et lite miljø i verden som jobber med barnekreft. Vi jobber derfor tett sammen og har stor nytte av slike konferanser som dette, forteller Sverre O. Lie. 1395 personer fra 97 land var representert på barnekreftkonferansen, som fant sted i et helt nytt kongressområde i Oslo med masse hoteller i nærheten. - Vi brukte Konserthuset med sine to saler, de fire kinoene i Vika og Stenersengalleriet som «Poster». Alle maleriene var fjernet - og vi hadde 800 kvadratmeter til disposisjon for dette. Tilbakemeldingene fra delegatene var da også overstrømmende. Jeg har aldri fått så mye skryt, forteller Lie. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 16/04
Mari Rian Hanger
