Etisk regnskap - den tause kunnskapen
- Jeg blir redd for at etikk og verdier bare blir plikt. At det er noe vi trekker frem fordi det er «in» å snakke om det. Det sier Marie Aakre, oversykepleier ved kreftavdelingen, Regionsykehuset i Trondheim (RiT). Hun ønsker derfor et etisk regnskap, som skal tas like alvorlig som et økonomisk regnskap.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
ETIKK - Etisk regnskap forutsetter en forpliktende dialog med brukerne. - Jeg kan jo ta det for gitt at folk får et helhetlig bra tilbud, men det er ikke sikkert at de opplever det slik, sier Marie Aakre.
I 14 år har hun skrevet årsrapporter for kreftavdelingen.
- Ikke en eneste gang har jeg skrevet resultatene av vår ideologiske virksomhet. De ansatte på kreftavdelingen utarbeidet en ideologi for hva de ønsket å bety for pasientene. De jobber blant annet med et helhetssyn, de har åpent hus for barn og voksne uten faste visittider. Og en tverrfaglig stab som tilbyr hjelp i forhold til både fysiske-, psykososiale- og åndelige behov knyttet til alvorlig sykdom og død, forteller hun.
- Ledelsens resultatkrav handler om produksjonsmål, antall strålekurer, budsjettbalanse, og liggetid etc. Ingen avkrever oss et svar på hvordan vi forvalter vår ideologi, som vi ble forpliktet til å utarbeide. Vi bør også gjøre opp for oss på det mellommenneskelige plan.
- Helsevesenet domineres av kjøp/salg, tall, kurver og resultatkrav. Vi beskriver pasienten som en produksjonsenhet. Jeg er bekymret over denne typen markedsøkonomisk tenkning og språk. Det styrer oss for mye. Helsevesenet burde være i front i det etiske landskapet.
Verktøy som forplikter
I Danmark har flere bedrifter prøvd ut forskjellige modeller for brukertilfredshet. Det har vært en inspirasjonskilde for Marie Aakre. - Vi bør kunne vite hvordan brukerne våre opplever å bli møtt, respektert og forstått når de kommer til oss. Men hvordan måler vi det? Vi må forplikte oss til å gjøre systematiske kontroller når det gjelder opplevelsene hos dem som kommer til oss. Det er det etisk regnskapet handler om i mitt hode, sier hun. Hun etterlyser et verktøy som gjør det mulig å si noe om den tause kunnskapen i bedriften, om møteplassen mellom mennesker som er så sårbare, om sorgarbeid og kommunikasjonsarbeidet. - At helsevesenet er i en tidsklemme, er kjent. Ventelister og korridorpasienter gjør det ikke enklere. Hvordan skal man få tid, rom og ikke minst aksept for et etisk regnskap? - Jeg mener at vi har en moralsk plikt til å styrke bevisstheten om hva som blir konsekvensene av dagens situasjon. Og ikke minst bør vi gi større oppmerksomhet til de myke verdiene i helsevesenet. Vi har vært tause alt for lenge, og akseptert en utvikling som har gitt et dårligere tilbud til mange av de mest pleietrengende. Men et etisk regnskap trenger ikke koste så mye! Ordet dialog blir viktig for meg. Det handler om å møtes og samtale i etterkant om det som faktisk skjedde. Vi må ikke gjøre dette hele tiden og med alle som bruker oss, men samle grupper av pasienter og pårørende i bestemte perioder. Det trenger ikke være verre enn det, sier hun og folder hendene under haken et lite øyeblikk. - Men det må være aksept for at de tilbakemeldingene vi får må tas like alvorlig som en budsjettsprekk. Jeg er nysgjerrig på om vi får til det. Verdivalg
- Det handler om å lede etter verdier. Etisk regnskap bør støttes av lederne. Forbedringen må begynne i ledelsen, og derfor ønsker jeg at slike resultater skal bli etterspurt og få konsekvenser hvis de ikke innfris, sier hun. På sine reiser for Verdikommisj-onen rundt om i landet har Marie Aakre sett mange sider av helsevesenet. Hun etterlyser klarere rammer for hva Helse Norge skal prioritere. - Det virker som om det er lettere å få penger til ny teknologi enn til å gi trøst. Vi må velge. Vi må definere mye tydeligere om hva som skal være utenfor og innenfor rammene. Jeg etterlyser en etisk debatt som gir oss rom til å ivareta folk på en bedre måte mens de er hos oss. Og det er ikke alltid tid og penger som skal til, men holdninger. Ny giv
RiT 2000 er i ferd med å ta form i Trondheim. Et sykehus som er blitt introdusert som det pasientfokuserte sykehuset. - Jeg er veldig glad for at vi startet med ideologien før vi startet med tegningene. Men jeg er veldig nysgjerrig på hvordan dette blir trodd av de ansatte etter hvert. Mange sår tvil og spør om dette bare også er en flopp av ord som ikke realiseres når vi begynner å slåss om penger og ressurser. Likevel mener jeg at vi har en unik mulighet til å demonstrere et sykehus som tar verdier på alvor. Som ikke gir seg i de økonomiske debattene som kommer, men som sier «Dette har vi forpliktet oss til å gjøre», sier Aakre. Hver avdeling sitt regnskap
Sykehusdirektør ved RiT, Valbord Sund er opptatt av å få et forpliktende etisk regnskap inn i sykehuset. - Jeg kommer til å etterspørre etisk regnskap i årsmeldingen for 2000. Og det er Miljøsenteret som har fått utfordringen i første omgang. Samtidig har de fått i oppdrag å uteske hva et slikt regnskap skal inneholde, sier hun. - Det er selvfølgelig vanskelig å måle dette. Det må jo si noe om kvaliteten i arbeidet vårt. Hvordan vi tar i mot brukerne, sier hun. Sund understreker at hun vil være med i diskusjonen og er opptatt av at det ikke skal være spesielt for kreftavdelingen, der de på mange måter er vant til å tenke kvalitet og verdier. - Etisk regnskap må også inn på avdelinger der vi tradisjonelt har vært «reparatører», som kirurgisk avdeling der mange av pasientene blir friske og reiser fornøyd hjem, sier hun. - Vi får også flere og flere kronikere. Hvordan vi møter disse pasientene er viktig. Her vil det i høyeste grad være bruk for et etisk regnskap, sier Valbord Sund. Opphav:
I Danmark har flere bedrifter prøvd ut forskjellige modeller for brukertilfredshet. Det har vært en inspirasjonskilde for Marie Aakre. - Vi bør kunne vite hvordan brukerne våre opplever å bli møtt, respektert og forstått når de kommer til oss. Men hvordan måler vi det? Vi må forplikte oss til å gjøre systematiske kontroller når det gjelder opplevelsene hos dem som kommer til oss. Det er det etisk regnskapet handler om i mitt hode, sier hun. Hun etterlyser et verktøy som gjør det mulig å si noe om den tause kunnskapen i bedriften, om møteplassen mellom mennesker som er så sårbare, om sorgarbeid og kommunikasjonsarbeidet. - At helsevesenet er i en tidsklemme, er kjent. Ventelister og korridorpasienter gjør det ikke enklere. Hvordan skal man få tid, rom og ikke minst aksept for et etisk regnskap? - Jeg mener at vi har en moralsk plikt til å styrke bevisstheten om hva som blir konsekvensene av dagens situasjon. Og ikke minst bør vi gi større oppmerksomhet til de myke verdiene i helsevesenet. Vi har vært tause alt for lenge, og akseptert en utvikling som har gitt et dårligere tilbud til mange av de mest pleietrengende. Men et etisk regnskap trenger ikke koste så mye! Ordet dialog blir viktig for meg. Det handler om å møtes og samtale i etterkant om det som faktisk skjedde. Vi må ikke gjøre dette hele tiden og med alle som bruker oss, men samle grupper av pasienter og pårørende i bestemte perioder. Det trenger ikke være verre enn det, sier hun og folder hendene under haken et lite øyeblikk. - Men det må være aksept for at de tilbakemeldingene vi får må tas like alvorlig som en budsjettsprekk. Jeg er nysgjerrig på om vi får til det. Verdivalg
- Det handler om å lede etter verdier. Etisk regnskap bør støttes av lederne. Forbedringen må begynne i ledelsen, og derfor ønsker jeg at slike resultater skal bli etterspurt og få konsekvenser hvis de ikke innfris, sier hun. På sine reiser for Verdikommisj-onen rundt om i landet har Marie Aakre sett mange sider av helsevesenet. Hun etterlyser klarere rammer for hva Helse Norge skal prioritere. - Det virker som om det er lettere å få penger til ny teknologi enn til å gi trøst. Vi må velge. Vi må definere mye tydeligere om hva som skal være utenfor og innenfor rammene. Jeg etterlyser en etisk debatt som gir oss rom til å ivareta folk på en bedre måte mens de er hos oss. Og det er ikke alltid tid og penger som skal til, men holdninger. Ny giv
RiT 2000 er i ferd med å ta form i Trondheim. Et sykehus som er blitt introdusert som det pasientfokuserte sykehuset. - Jeg er veldig glad for at vi startet med ideologien før vi startet med tegningene. Men jeg er veldig nysgjerrig på hvordan dette blir trodd av de ansatte etter hvert. Mange sår tvil og spør om dette bare også er en flopp av ord som ikke realiseres når vi begynner å slåss om penger og ressurser. Likevel mener jeg at vi har en unik mulighet til å demonstrere et sykehus som tar verdier på alvor. Som ikke gir seg i de økonomiske debattene som kommer, men som sier «Dette har vi forpliktet oss til å gjøre», sier Aakre. Hver avdeling sitt regnskap
Sykehusdirektør ved RiT, Valbord Sund er opptatt av å få et forpliktende etisk regnskap inn i sykehuset. - Jeg kommer til å etterspørre etisk regnskap i årsmeldingen for 2000. Og det er Miljøsenteret som har fått utfordringen i første omgang. Samtidig har de fått i oppdrag å uteske hva et slikt regnskap skal inneholde, sier hun. - Det er selvfølgelig vanskelig å måle dette. Det må jo si noe om kvaliteten i arbeidet vårt. Hvordan vi tar i mot brukerne, sier hun. Sund understreker at hun vil være med i diskusjonen og er opptatt av at det ikke skal være spesielt for kreftavdelingen, der de på mange måter er vant til å tenke kvalitet og verdier. - Etisk regnskap må også inn på avdelinger der vi tradisjonelt har vært «reparatører», som kirurgisk avdeling der mange av pasientene blir friske og reiser fornøyd hjem, sier hun. - Vi får også flere og flere kronikere. Hvordan vi møter disse pasientene er viktig. Her vil det i høyeste grad være bruk for et etisk regnskap, sier Valbord Sund. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Beslektede artikler: | - Vurderer liv og død |
Folk i farten, Dagens Medisin 11/00
Anne-Lise Aakervik
