KLAR FOR PARIS: OUS-overlege Jon-Amund Kyte er en av flere norske kreftleger som inntar Paris i anledning årets ESMO-kongress. Her avbildet på flyplassen Paris Charles de Gaulle torsdag ettermiddag. 

Foto: Lars Brock Nilsen

Dette gleder kreftlegene seg mest til på ESMO 2022

Norske kreftleger ser blant annet frem til gode diskusjoner og studier av nye diagnostiske metoder og behandlinger på årets europeiske kreftkongress.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

PARIS/OSLO (Dagens Medisin): Igjen er det duket for den årlige kongressen til European Society for Medical Oncology (ESMO). I fjor ble konferansen, som samler kreftleger fra hele verden, avholdt i en kraftig nedskalert versjon i den franske hovedstaden som følge av koronapandemien. Kun et fåtall fagpersoner fikk delta, blant dem norske Halfdan Sørbye.

I år er imidlertid kongressen tilbake i vanlig gjenge, samtidig som den også kan følges virtuelt. Og igjen skal kongressen avholdes i Paris.

En rekke norske fagpersoner reiser sørover – og gleden over å kunne dra ut er stor.

Nye CAR-T-data

Flere norske forskere skal holde muntlige presentasjoner på årets europeiske kreftkongress. En av dem er seksjonsleder Jon Amund Kyte ved Seksjon for utprøvende kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus, som reiste ned til Paris på torsdag.

Kyte skal presentere ny forskning på hormonfølsom brystkreft og immunterapi fra en studie som flere sykehus i Norge og Belgia har deltatt i.

Overlegen sier at han blant annet ser frem til å se resultater fra det tyske firmaet BioNTech. På ESMO-kongressen presenteres data fra en studie firmaet har gjennomført, hvor CLDN6 CAR-T-celler er benyttet mot solide svulster.

– CAR-T-behandling gir meget god effekt mot blodkreft og lymfekreft, men er så langt ikke utviklet for solide kreftformer, sier Kyte til Dagens Medisin.

Selskapet BioNTech ble verdenskjent etter å ha utviklet mRNA-vaksinen Comirnaty mot covid-19 i samarbeid med Pfizer. 

– BioNTech er teknologisk sterke innen celle- og genterapi og benytter her sin mRNA-vaksinering til å forlenge overlevelsen av CAR-T-cellene etter injeksjon. Det kan være viktig for å oppnå klinisk effekt, sier Kyte.

Les flere saker fra ESMO 2022 her. 

Klar for gode diskusjoner

Også overlege Anna K. Winge-Main er klar for å delta på kongressen.

– Jeg gleder meg over å kunne delta fysisk på ESMO igjen i år etter en lang pandemi-tid, sier hun til Dagens Medisin.

Til daglig er hun overlege ved Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet og har fagansvar for malignt melanom (føflekkreft) ved Avdeling for kreftbehandling.

– Det å møte kollegaer fra andre land ansikt til ansikt og fysisk sitte i salen og høre store nyheter fremlagt er noe helt eget. Man hører ikke bare nyhetene som fremlegges, men også de gode diskusjonene som følger etterpå.

Melanom-studier fremheves

Spesielt utvalgte studiefunn presenteres på det som kalles «presidential symposiums» under ESMO-kongressen. I år er to studier av behandling mot føflekkreft valgt ut til denne typen presentasjon.

Winge-Main sier at hun ser frem til å høre presentasjonen til professor John Haanen på lørdag om den dansk-nederlandske M14TIL-studien. Dette er en fase 3-studie der man sammenlikner effekt av tumorinfiltrerende lymfocytter versus ipilimumab hos pasienter som er behandlingsresistente mot anti-PD-1-behandling.

Overlegen kommer også til å følge med på presentasjonen av SWOG S1801-studien.

Dette er en fase 2-studie der forskerne har undersøkt forskjellen mellom å gi behandling med pembrolizumab delvis neoadjuvant og delvis adjuvant versus «kun» adjuvant blant pasienter med stadium 3-4 melanomer som kan opereres bort.

Neoadjuvant behandling innebærer å gi behandling før operasjon med mål om å redusere risikoen for tilbakefall. Adjuvant behandling er forebyggende behandling som gis etter operasjon.

– Her har også mukosale melanomer vært inkludert, så det er spennende i tillegg.

Winge-Main er også nysgjerrig på nyvinninger som for eksempel nye sjekkpunkthemmere.

– Jeg er også spent på å høre mer om tumormikromiljø, som vi vet kan være avgjørende med tanke på om en pasient responderer eller ikke.

– Immunterapi brukes tidligere

Overlege Katarina Puco ved Lovisenberg Diakonale Sykehus deltar også på kongressen i Paris, hvor hun blant annet skal presentere en poster med nye data fra den norske IMPRESS-studien. Hun ser en overordnet trend i studieresultatene som skal presenteres.

– Det er spennende at immunterapi og målrettet behandling brukes stadig tidligere i behandlingsforløpet.

Puco viser til at det skal presenteres flere studier hvor immunterapi er gitt neoadjuvant og adjuvant eller i kombinasjon med kjemoterapi i tillegg til stråling.

– Det betyr med andre ord at man sikter mot at flere pasienter skal bli helbredet, som selvfølgelig er det ultimate målet.

Også Pucos spesialområde, uro-onkologi, løftes frem på de største sesjonene på ESMO 2022. Puco sier at det innen fagmiljøet spesielt er knyttet spenning til en avklaring på om adjuvant behandling skal innføres i behandlingen av operert nyrecellekarsinom med høy risiko for tilbakefall.

– Det blir spennende å høre på data fra CheckMate 914-studien – hvor man har sammenlignet nivolumab og ipilimimab versus placebo i denne pasientgruppen – som skal legges frem i «presidential symposium» II.

Også data fra Cosmic 313-studien fremheves på konferansen. I denne studien har forskerne undersøkt kombinasjonen ipilimimab og nivolumab sammen med cabozantinib i førstelinje ved nyrecellekarsinom.

– Det kom en pressemelding i sommer som antyder en gevinst i progresjonsfri overlevelse, sier Puco.

Overlegen sier at hun også kommer til å følge med på presentasjoner om biomarkører som kan hjelpe til med å persontilpasse behandling.

Sirkulerende tumor-DNA og langtidsdata

UiO-professor og overlege Åslaug Helland ved Oslo universitetssykehus tror den største nyheten på konferansen kan bli presentasjonen av data fra Destiny-2 LUNG om bruk av behandlingen trastuzumab-deruxtecan.

Under årets ASCO fikk en annen studie innen Destiny-komplekset mye oppmerksomhet.

Nye brystkreft-funn: – En utrolig kjekk dag

Under ESMO skal det presenteres data på bruk av behandlingen blant pasienter med HER2-mutert ikke-småcellet lungekreft.

Helland, som også er prosjektleder for IMPRESS-studien og forskningssenteret MATRIX, har merket seg flere presentasjoner om bruk av sirkulerende tumor-DNA i blodprøver (ctDNA-analyser).

– Det er en del om bruk av ctDNA-analyser når man følger pasienter med lungekreft. Her er det et stort behov for mer data, slik at man kan lære mest mulig om hvordan slike analyser kan brukes i diagnostikk og behandling.

Utover det sier overlegen at hun vil følge med på langtidsdata fra flere studier.

– For eksempel får vi oppdaterte data fra Adaura- studien som akkurat førte til en godkjenning i Beslutningsforum her i Norge om adjuvant osimertinib for pasienter som opereres for ikke-småcellet lungekreft. I tillegg får vi oppfølgingsdata på flere av immunterapi-studiene, for eksempel Poseidon (durvalumab og tremelimumab) og Checkmate 743. I sistnevnte studie får vi 4-års data på studien som undersøker ipilimumab og nivolumab versus kjemoterapi som førstelinjes behandling for mesoteliom.

Les mer: Åtte metoder fikk ja til innføring i sykehusene

Oppgitte interessekonflikter: 

Anna Winge-Main har holdt foredrag for legemiddelfirmaet MSD. Åslaug Helland har holdt foredrag, deltatt i advisory board eller fra støtte til kliniske studier fra følgende firmaer: AstraZeneca, BMS, Merck, Bayer, Pfizer, Lilly, Takeda, Novartis, Incyte, Sanofi og Ultimovacs. Helland opplyser om at hun ikke har mottatt personlige honorarer. Katarina Puco og Jon Amund Kyte oppgir ingen interessekonflikter.

Powered by Labrador CMS