Epidemier endrer verden
- Epidemiene har formet våre samfunn i større grad enn kuler og krutt, mener Jan Brøgger.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Psykologen og sosialantropologen Jan Brøgger er professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Han har skrevet boken Epidemier, en natur- og kulturhistorie, som utgis i høst.
- Det er epidemiene, ikke våpnene, som har spilt den sentrale rollen i de fleste historiske dramaer og konfrontasjoner. Dessuten skapes det sosiale kriser gjennom den angsten som oppstår når en epidemi truer, sier Brøgger, som er en aktiv og allsidig samfunnsdebattant.
Noe for leger?
I boken tar Brøgger for seg de store helsekatastrofene, fra svartedauden og annen pest, kopper og tyfus, til vår tids utbrudd av aids og ebola. Hovedtemaene er hvordan menneskene har reagert på epidemier og konsekvensene som sykdomsutbruddene har hatt for samfunnet. Forfatteren håper at leger vil ha interesse av boken, selv om perspektivet ikke er medisinsk. - Vi har i dag nesten glemt det, men i en kort periode på 1960-tallet trodde vi at vaksiner og antibiotika hadde tatt knekken på infeksjonssykdommene, sier Brøgger til Dagens Medisin. Jødene fikk skylden
I årene 1350-1400 tok svartedauden livet av to tredeler av Norges befolkning. Prisen på jord ble mer enn halvert, kongens menn kunne ikke lenger drive inn skatter og riksstyret gikk i oppløsning. Også i det neste århundret herjet pesten gjentatte ganger. I 1430 var folketallet i Europa 70 prosent lavere enn i 1290. Årsaken til pesten ble først avdekket lenge etterpå. Den vanligste forklaringen i middelalderen var at sykdommen skyldtes Guds vrede over menneskenes synder. I Sør-Frankrike og Spania oppsto dessuten rykter om at jøder hadde spredt pesten ved å forgifte brønner, og grusomme pogromer mot jødene ble utløst. Aha-opplevelse
I dag er mange land rammet like hardt av aidsepidemien som Europa var av svartedauden. I alt er 35 millioner mennesker rammet av det dødelige viruset, de fleste av dem i Afrika. Hvilke samfunnsmessige konsekvenser aidsepidemien vil få, vet vi ennå ikke. - Men ennå kan vi høre uttalelser fra kristne om at aids er Guds straffedom, bemerker Jan Brøgger. Selv fikk han seg en aha-opplevelse under en feltstudie blant sidamastammen i Etiopia, der de spedalske er fullverdige medlemmer av samfunnet. Han håndhilste med en mann og fikk panikk da han oppdaget at mannen hadde en vansiret hånd. Brøgger renset febrilsk hånden sin og red i full galopp i flere mil til nærmeste sykehus. Der ble han møtt av en lattermild lege, som fortalte at lepra er en av de minst smittsomme sykdommene som fins. Brøgger lot være å fortelle om episoden til vertsfolket. Økologisk tenking
I det forrige århundret fikk økologisk tenking innpass i epidemiforskningen. Da påviste amerikaneren McNeill at det kan utvikle seg en balanse mellom parasitt og offer etter at en mikroorganisme har etablert seg i samfunnet. Et eksempel på slik balanse er utviklingen av meslinger, som etter de første herjingene ble redusert til en barnesykdom. Jan Brøgger er innom en rekke vitenskaper i boken, fra politisk historie og genteknologi til hjerneforskning og andre medisinske fagområder. Han er likevel ikke redd for å bli stemplet som en legevitenskapens Thor Heyerdahl: - Jeg tilbrakte et helt år ved Nevrofysiologisk institutt i Oslo og tok en eksamen der, som et støttefag til psykologien. Gjennom sosialantropologien har jeg studert lingvistikk, som også er til god hjelp. I dag er kanskje mange av oss for mye fagidioter, selv om vi antropologer går for å være universaldilettanter. Fagidiot er i hvert fall ikke Jan Brøgger, som nå skal videreføre en bok om kulturforståelse for næringslivet. Det første bindet kom i 1993, og bind to tar for seg Russland og Øst-Europa. Dermed flytter han til Ukraina for en periode. Opphav:
I boken tar Brøgger for seg de store helsekatastrofene, fra svartedauden og annen pest, kopper og tyfus, til vår tids utbrudd av aids og ebola. Hovedtemaene er hvordan menneskene har reagert på epidemier og konsekvensene som sykdomsutbruddene har hatt for samfunnet. Forfatteren håper at leger vil ha interesse av boken, selv om perspektivet ikke er medisinsk. - Vi har i dag nesten glemt det, men i en kort periode på 1960-tallet trodde vi at vaksiner og antibiotika hadde tatt knekken på infeksjonssykdommene, sier Brøgger til Dagens Medisin. Jødene fikk skylden
I årene 1350-1400 tok svartedauden livet av to tredeler av Norges befolkning. Prisen på jord ble mer enn halvert, kongens menn kunne ikke lenger drive inn skatter og riksstyret gikk i oppløsning. Også i det neste århundret herjet pesten gjentatte ganger. I 1430 var folketallet i Europa 70 prosent lavere enn i 1290. Årsaken til pesten ble først avdekket lenge etterpå. Den vanligste forklaringen i middelalderen var at sykdommen skyldtes Guds vrede over menneskenes synder. I Sør-Frankrike og Spania oppsto dessuten rykter om at jøder hadde spredt pesten ved å forgifte brønner, og grusomme pogromer mot jødene ble utløst. Aha-opplevelse
I dag er mange land rammet like hardt av aidsepidemien som Europa var av svartedauden. I alt er 35 millioner mennesker rammet av det dødelige viruset, de fleste av dem i Afrika. Hvilke samfunnsmessige konsekvenser aidsepidemien vil få, vet vi ennå ikke. - Men ennå kan vi høre uttalelser fra kristne om at aids er Guds straffedom, bemerker Jan Brøgger. Selv fikk han seg en aha-opplevelse under en feltstudie blant sidamastammen i Etiopia, der de spedalske er fullverdige medlemmer av samfunnet. Han håndhilste med en mann og fikk panikk da han oppdaget at mannen hadde en vansiret hånd. Brøgger renset febrilsk hånden sin og red i full galopp i flere mil til nærmeste sykehus. Der ble han møtt av en lattermild lege, som fortalte at lepra er en av de minst smittsomme sykdommene som fins. Brøgger lot være å fortelle om episoden til vertsfolket. Økologisk tenking
I det forrige århundret fikk økologisk tenking innpass i epidemiforskningen. Da påviste amerikaneren McNeill at det kan utvikle seg en balanse mellom parasitt og offer etter at en mikroorganisme har etablert seg i samfunnet. Et eksempel på slik balanse er utviklingen av meslinger, som etter de første herjingene ble redusert til en barnesykdom. Jan Brøgger er innom en rekke vitenskaper i boken, fra politisk historie og genteknologi til hjerneforskning og andre medisinske fagområder. Han er likevel ikke redd for å bli stemplet som en legevitenskapens Thor Heyerdahl: - Jeg tilbrakte et helt år ved Nevrofysiologisk institutt i Oslo og tok en eksamen der, som et støttefag til psykologien. Gjennom sosialantropologien har jeg studert lingvistikk, som også er til god hjelp. I dag er kanskje mange av oss for mye fagidioter, selv om vi antropologer går for å være universaldilettanter. Fagidiot er i hvert fall ikke Jan Brøgger, som nå skal videreføre en bok om kulturforståelse for næringslivet. Det første bindet kom i 1993, og bind to tar for seg Russland og Øst-Europa. Dermed flytter han til Ukraina for en periode. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
|
Jan Brøgger sr: Epidemier, en natur- og kulturhistorie N.W. Damm & Søn ISBN 82-496-0076-2 |
Klikk her for å bestille denne boken |
Bokomtaler, Dagens Medisin 19/02
Sigurd Aarvig
