Enkle kostråd bedret MS
Tran, vitamintilskudd og kostomlegging gir betydelig bedring av sykdomstilstanden hos pasienter med multippel sklerose (MS). Det viser en oppsiktsvekkende studie fra Haukeland sykehus i Bergen.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Multippel sklerose antas å være et resultat av genetisk disposisjon, miljø og utløsende faktorer. Det finnes fortsatt ingen effektiv medisinsk behandling for sykdommen som skyldes lokale immunreaksjoner i sentralnervesystemet. Den nye studien fra Bergen er den første publiserte kostholdsstudien på nydiagnostiserte pasienter.
Klar bedring
I alt deltok 16 pasienter som hadde hatt MS i opptil tre år. To år etter studiestart oppsummerte man resultatene; 11 hadde da markert bedring i sykdomstilstanden, målt etter en såkalt EDSS-skala for nevrologisk status. Fire hadde stabil sykdom. Statistisk sett skulle pasientene i gjennomsnitt hatt en forverringsepisode hver per år, til sammen 32 episoder i løpet av studieperioden. Resultatet ble til sammen to episoder; to pasienter opplevde en episode hver. Dette innebærer at kostbehandlingen ga bedre resultater enn nyere medikamenter har vist seg å kunne gi. - Er det tran, vitamintilskudd eller generell endring av kostholdet som virker? - Det er nærliggende å tro at det er en kombinasjon. I studien har vi særlig konsentrert oss om omega-3-fettsyrer og antioksidanter, sier ernæringsfysiolog Inger Nordvik, som har ledet arbeidet med kostholdsbehandlingen. Hun har samarbeidet med nevrologene Harald Nyland og Kjell-Morten Myhr, samt professor Kristian S. Bjerve ved Universitetet i Trondheim. Kan stoppe sykdomsutviklingen
Professor Nyland som for tiden er daglig leder av Nasjonalt kompetansesenter for MS ved Haukeland sykehus, er ikke overrasket over at kostbehandlingen har gitt så gode resultater. - Vi har på Vestlandet sett en økning i forekomsten av MS. Jeg tror dette blant annet kan ha sammenheng med endret kosthold. Vi spiser mindre fet fisk enn tidligere og mer søt, lettfordøyelig mat, sier han. - Jeg tror at sykdommen kan stoppe opp hos mange hvis de spiser riktig kost og unngår for mye stress. Kanskje kan halvparten av pasientene klare seg med slike enkle tiltak. - Vil også pasienter som har hatt MS lenge kunne ha nytte av kostomlegging? - For pasienter som har hatt MS i mange år, er det også andre mekanismer som kommer inn. Hos disse virker heller ikke den nye interferonbehandlingen, sier Nyland som opplyser at arbeidet med en kostveiledningsbrosjyre allerede er i gang. Påvirker immunsystemet
Det er i sentralnervesystemet at man finner de største konsentrasjonene av omega-3 fettsyrer. Optimalt inntak antas derfor å være gunstig ved MS. I tillegg kan omega-3 fettsyrene redusere dannelsen av immunstimulerende leukotriener og prostaglandiner. - Vi har for eksempel sett at omega-3 fettsyrer normaliserer nivået av interleukin-10. Dette cytokinet er lavt hos pasienter med alvorlig sykdomsforløp. Også ved revmatoid artritt er det vist at omega-3 fettsyrer har gunstig virkning, sier Nyland, Antioksidanter fra frukt og grønnsaker, samt vitamin C-tilskudd kan beskytte mot den høye produksjonen av frie radikaler som man antar oppstår under betennelsestilstander. Røykere har dessuten økt dannelse av frie radikaler. - «De to som i studien opplevde forverringsepisoder, var de to eneste dagligrøykerne.» Mye sukker uheldig
- Alle som deltok i studien fikk også råd om å redusere inntak av sukker og sukkerholdig mat og drikke. Hvorfor? - Dels fordi dette er generelle kostråd som gir grunnlag for god helse. Dels fordi en del MS-pasienter tidligere har gitt tilbakemelding om at et stort inntak av søtsaker og brus kunne gi forverringer, sier Inger Nordvik som legger til at både kosthold, stress og andre livsstilsfaktorer kan påvirke sykdomstilstanden. Ny studie
Nyland opplyser at kompetansesenteet planlegger en ny, større kostholdsstudie. Der vil man følge pasientenes sykdomsaktivitet ved hjelp av magnettomograf, slik man nå gjør i en studie på interferon. I tillegg er det innledet samarbeid med Cuba for å lete videre etter genetiske og miljømessige faktorer. Opphav:
I alt deltok 16 pasienter som hadde hatt MS i opptil tre år. To år etter studiestart oppsummerte man resultatene; 11 hadde da markert bedring i sykdomstilstanden, målt etter en såkalt EDSS-skala for nevrologisk status. Fire hadde stabil sykdom. Statistisk sett skulle pasientene i gjennomsnitt hatt en forverringsepisode hver per år, til sammen 32 episoder i løpet av studieperioden. Resultatet ble til sammen to episoder; to pasienter opplevde en episode hver. Dette innebærer at kostbehandlingen ga bedre resultater enn nyere medikamenter har vist seg å kunne gi. - Er det tran, vitamintilskudd eller generell endring av kostholdet som virker? - Det er nærliggende å tro at det er en kombinasjon. I studien har vi særlig konsentrert oss om omega-3-fettsyrer og antioksidanter, sier ernæringsfysiolog Inger Nordvik, som har ledet arbeidet med kostholdsbehandlingen. Hun har samarbeidet med nevrologene Harald Nyland og Kjell-Morten Myhr, samt professor Kristian S. Bjerve ved Universitetet i Trondheim. Kan stoppe sykdomsutviklingen
Professor Nyland som for tiden er daglig leder av Nasjonalt kompetansesenter for MS ved Haukeland sykehus, er ikke overrasket over at kostbehandlingen har gitt så gode resultater. - Vi har på Vestlandet sett en økning i forekomsten av MS. Jeg tror dette blant annet kan ha sammenheng med endret kosthold. Vi spiser mindre fet fisk enn tidligere og mer søt, lettfordøyelig mat, sier han. - Jeg tror at sykdommen kan stoppe opp hos mange hvis de spiser riktig kost og unngår for mye stress. Kanskje kan halvparten av pasientene klare seg med slike enkle tiltak. - Vil også pasienter som har hatt MS lenge kunne ha nytte av kostomlegging? - For pasienter som har hatt MS i mange år, er det også andre mekanismer som kommer inn. Hos disse virker heller ikke den nye interferonbehandlingen, sier Nyland som opplyser at arbeidet med en kostveiledningsbrosjyre allerede er i gang. Påvirker immunsystemet
Det er i sentralnervesystemet at man finner de største konsentrasjonene av omega-3 fettsyrer. Optimalt inntak antas derfor å være gunstig ved MS. I tillegg kan omega-3 fettsyrene redusere dannelsen av immunstimulerende leukotriener og prostaglandiner. - Vi har for eksempel sett at omega-3 fettsyrer normaliserer nivået av interleukin-10. Dette cytokinet er lavt hos pasienter med alvorlig sykdomsforløp. Også ved revmatoid artritt er det vist at omega-3 fettsyrer har gunstig virkning, sier Nyland, Antioksidanter fra frukt og grønnsaker, samt vitamin C-tilskudd kan beskytte mot den høye produksjonen av frie radikaler som man antar oppstår under betennelsestilstander. Røykere har dessuten økt dannelse av frie radikaler. - «De to som i studien opplevde forverringsepisoder, var de to eneste dagligrøykerne.» Mye sukker uheldig
- Alle som deltok i studien fikk også råd om å redusere inntak av sukker og sukkerholdig mat og drikke. Hvorfor? - Dels fordi dette er generelle kostråd som gir grunnlag for god helse. Dels fordi en del MS-pasienter tidligere har gitt tilbakemelding om at et stort inntak av søtsaker og brus kunne gi forverringer, sier Inger Nordvik som legger til at både kosthold, stress og andre livsstilsfaktorer kan påvirke sykdomstilstanden. Ny studie
Nyland opplyser at kompetansesenteet planlegger en ny, større kostholdsstudie. Der vil man følge pasientenes sykdomsaktivitet ved hjelp av magnettomograf, slik man nå gjør i en studie på interferon. I tillegg er det innledet samarbeid med Cuba for å lete videre etter genetiske og miljømessige faktorer. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Kostråd ved MS
Man bør spise grov mat og redusere mengden mettet fett fra kjøtt og meieriprodukter slik:
- Spis fisk til middag tre-fire ganger i uken - Bruk skummetmelk, lettmelk og halv-fete/magre oster - Bruk olivenolje i matlagingen og reduser mengden smør/margarin på brødet - Bruk lite snacks og chips - Bruk lite godteri og brus - Spis grovt brød og grove frokostcerealier Mengden antioksidanter økes ved å: - Spise mer grønnsaker - Spise et par frukter per dag Andre råd: - Jevn måltidsfordeling; ikke hopp over måltider - Redusér kaffe og te til et par kopper om dagen - Drikk så lite alkohol som mulig, særlig i aktiv sykdomsfase - Unngå røyking - Unngå matvarer som man reagerer negativt på Kosttilskudd: - Ta en skje tran per dag - 200 mg vitamin C per dag - B-vitaminkompleks inneholdende dagsbehovet av B-vitaminer inkludert folsyre og vitamin B12 |
Dagens Medisin 15/00
Hanna Hånes