POSITIVT: Kunstig intelligens finner de samme krefttilfellene som røntgenlegene, noen ganger flere. I tillegg finner de svulstene på et tidlig stadium, skriver Bent Ronny Mikalsen. Foto: Reuters

En utvidelse av mammografiprogrammet bør ta i bruk kunstig intelligens

Forsøk med kunstig intelligens i bildediagnostikken gir positive svar. Programmene finner de samme krefttilfellene som røntgenlegene, noen ganger flere. I tillegg finner de svulstene på et tidlig stadium.

Publisert Sist oppdatert
Bent Ronny Mikalsen

MER ENN 250.000 KVINNER i alderen 50 til 69 år møter årlig opp for røntgenundersøkelse i mammografiprogrammet. Bruk av kunstig intelligens kan både gjøre programmet mer effektivt og svartiden kortere, og gi flere aldersgrupper muligheten til å være med i programmet. Bruk av slik ny teknologi kan bidra til at det samlet sett lar seg gjøre å utvide mammografiprogrammet for aldersgruppen 45 til 49 og 70 til 74 år, slik anbefalinger fra EU og WHO åpner for.

Flere medieoppslag de seneste ukene har koblet bildediagnostikk og bruk av kunstig intelligens. Mest omtalt er et prosjekt ved Bærum Sykehus i Vestre Viken. Der bidrar kunstig intelligens til kortere ventetid på svar for pasienter som har gjennomgått konvensjonelle røntgenundersøkelser. De foreløpige resultatene derfra virker veldig lovende.

Samtidig forskes det på bruk av kunstig intelligens innen mammografi og mammografiscreeningen. Brystkreft er den klart mest utbredte kreftformen blant kvinner med mer enn 4.000 nye tilfeller årlig. Tidlig påvisning er viktig for overlevelse og vellykket behandling.

TO LEGER. Mer enn 250.000 kvinner deltar årlig i mammografiprogrammet. En standardundersøkelse består av to bilder av hvert bryst, til sammen mer enn 1 million mammografibilder årlig. Per i dag vurderes alle bildene uavhengig av to røntgenleger, som betyr mer enn 2 millioner vurderinger årlig. Ny teknologi kan være med på å effektivisere og rasjonalisere denne delen av mammografiundersøkelsen.

På dette feltet ligger forskningen i Norge og Sverige langt framme, delvis grunnet lang screeninghistorikk med mye lagret bildemateriale som kan brukes for testing av systemer bygget på KI, men også grunnet vilje i fagmiljøene til å søke ny viten for å bedre kvalitet i tjenestene.

TEKNOLOGIREVOLUSJON. Gjennom teknologiske nyvinninger de siste fem tiårene har bildediagnostikk blitt en stadig viktigere og integrert del av moderne medisin og sykehusbehandling – og er ofte livsviktige bilder for pasientene. Bildediagnostikk er nå helt sentralt for at presis og målrettet behandling kan gis pasientene.

Det er forventet at feltet blir videre teknologisert, digitalisert og at kunstig intelligens får en større plass innen bildediagnostikk. Dette gjelder også bruk av KI innen mammografiscreeningen.

Tidligere er det utført studier for å se om teknologien finner det samme som granskerne. Nå lanseres videre studier i Norge der godkjent programvare bygd på kunstig intelligens skal inkluderes som en del av bildevurderingen. AIMS Norway- Artificial Intelligence in Mammography Screening in Norway, en prospektiv studie som skal gjennomføres ved brystsentere i Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord.

LOVENDE. Nylig ble også en prospektiv studie publisert i The Lancet. Den ble gjennomført av Karolinska Institutet og Capio St. Görans Sjukhus. Hittil er resultatene fra de ulike studiene i Norge og Sverige lovende, og har vist svært gode resultater ved bruk av KI i vurdering av mammografibilder. Programmene finner de samme krefttilfellene som røntgenlegene, noen ganger flere. I tillegg finner de svulstene på et tidlig stadium.

Programvare bygd på KI i kombinasjon med tradisjonell gransking har potensial til å nær halvere total granskningstid, ettersom slik teknologi kan erstatte én av to granskere.

PRESISJON. Økt presisjon og deteksjonsfølsomhet kan medføre at færre kvinner må tilbakekalles for biopsi. Systemene har også vist positive resultater for påvisning av såkalt intervallkreft, kreft som utvikler seg i perioden mellom de enkelte screeningene.

En annen viktig oppside er at kvinnene kan få kortere ventetid for svar etter undersøkelsene.

Dette er samlet sett en svært spennende utvikling, som kan bidra til å styrke og øke kvaliteten i tjenestene. Det er imidlertid viktig at helsearbeidere innen dette feltet, radiologene og radiografene, inkluderes og deltar i utviklingen. Vi må være koblet på som en del av arbeidsflyten, delta aktivt i implementering og bruk av slik teknologi. Det vil ikke minst gjelde ved en utvidelse av mammografiprogrammet.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS