En bærekraftig helsetjeneste må måle det som pasienten er opptatt av
Skal vi bygge en bærekraftig helsetjeneste, må vi gjøre mer av det som betyr mest for pasientene – og mindre av det som betyr mindre.
Sykehusene må se på hva de kan gjøre mindre av, uten at det går på akkord med tilbudet om trygg og god behandling
TENK DEG AT du har prostatakreft, og skal opereres. Du vil bli kreftfri som følge av operasjonen, men det er stor sannsynlighet for at du må leve med alvorlig inkontinens og erektil dysfunksjon etterpå. Dette er utfall de fleste menn nok vil være opptatt av å unngå.
I Tyskland finnes Martini-Klinik, en privat klinikk som behandler prostatakreft, der hele klinikken er organisert rundt utfallsmål som er viktige for pasienten. Helt siden starten har klinikken hatt slike mål i sentrum, og det har gitt fantastiske resultater. Sammenlignet med det tyske gjennomsnittet er den alvorlige inkontinensraten etter operasjon 91 prosent lavere, og ett år etter kirurgi er forekomsten av erektil dysfunksjon 55 prosent lavere ved denne klinikken, sammenlignet med det tyske gjennomsnittet.
STRUKTURERT OPPLÆRING. Den tyske klinikken oppnår disse resultatene ved blant annet å dedikere egne team til å samle inn og analysere ufallsdataene, og deretter bruke disse systematisk til å strukturere opplæring av kirurger som ikke oppnår tilfredsstillende resultater. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Martini-Klinik anses som det ledende behandlingssenteret for prostatakreft i verden.
Innenfor helse kommer det stadig nye muligheter, og med høy innovasjonstakt er det vanskelig å unngå et gap mellom befolkningens forventninger til helsetilbudet og bærekraftig bruk av ressursene i helsevesenet. For å skape et bærekraftig helsevesen, må pasienten i sentrum.
NØKKELKOMPONENTENE. Helseledernes viktigste oppgave i tiden fremover er å sørge for at gapet ikke blir for stort. Ett av hovedbudskapene i helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkols sykehustale var behovet for strengere prioriteringer. Sykehusene må se på hva de kan gjøre mindre av, uten at det går på akkord med tilbudet om trygg og god behandling.
For at helsetjenesten vår skal være bærekraftig i årene fremover, må lederne i helsevesenet sørge for at vi gjør mindre av mye, og mer av det som gir mest verdi. En verdibasert helsetjeneste handler om å se på noe mer enn kroner og øre, det handler om å se verdi fra pasientens perspektiv. For å få til dette, mener vi at tre nøkkelkomponenter nødvendige:
• Identifisere og måle utfall som har vist seg å faktisk ha betydning for pasienter.
• Bedre innsamling, analyse og deling av data (real world evidence) og kostnadsdata, etterfulgt av forbedringer i helsesystemet basert på dataanalysen og innsikten som er oppnådd.
• Verdibaserte økonomiske insentiver for å drive kommersiell innovasjon – og få alle involverte til å fokusere på verdi for pasientene.
PASIENTEN I SENTRUM. Verktøyene finnes. Allerede i 2012 ble det lansert såkalte sett for International Consortium for Health Outcomes Measurement (ICHOM) for å måle pasientsentrerte utfall, lansert. Målet med ICHOM-settene var å lage en global standard for måling av utfall for ulike sykdomsområder, fra prostatakreft til koronarsykdom. Når et standardsett utvikles, gjøres det av en tverrfaglig gruppe som består av pasienter, ledende leger innenfor og, for å prioritere et kjernesett med utfall.
Målet er å sikre at utfallene er basert på pasientens prioriteringer slik at pasienten står i sentrum av behandlingen.
I Nederland jobbes det med å utvikle egne nasjonale utfallsmål for de største sykdommene. Ved systematisk å utvikle og ta i bruk slike mål både nasjonalt og internasjonalt, blir det mulig å måle, sammenligne og identifisere de tjenestene som gir liten eller ingen verdi for pasienter.
Ved systematisk å utvikle og ta i bruk utfallsmål for de største sykdommene både nasjonalt og internasjonalt, blir det mulig å måle, sammenligne og identifisere de tjenestene som gir liten eller ingen verdi for pasienter
SYSTEMATISK FORBEDRING. Den norske helsetjenesten har en godt etablert kunnskapsbasert tradisjon og jobber systematisk med kvalitetsforbedring. På en rekke områder er det utviklet styringsdata, statistikk og kvalitetsindikatorer som gir retning for utvikling i helsetjenesten. Dette er bra, men det dreier ikke nødvendigvis ressursene i retning av det som er viktigst for pasientene.
Pasientgrupper og terapiområder er ulike. Målene må derfor tilpasses de ulike områdene slik at de reflekterer pasientenes og behandlernes prioriteter, og fanger opp det som er viktigst og betyr mest for pasienter.
Vi i Roche mener at dersom vi med begrensede ressurser skal klare å tette gapet mellom befolkningens forventninger til det offentlige helsevesenet og tilbudet som kan gis, må vi ha en helsetjeneste som systematisk arbeider tettere med pasienter og helsepersonell, for å utvikle og forankre mål og kvalitetsindikatorer som skal registreres.
Gjennom å inkludere for eksempel ICHOM i de veletablerte kvalitetsregistrene, som finnes innenfor flere sykdomsområder, får helselederne det datagrunnlaget som trengs for å prioritere de tjenestene som gir mest verdi for dem som betyr mest; pasientene.
Ingen oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatterne oppgir ikke andre interessekonflikter enn de yrkesrollene de har.
