Drapsmannen vil betale ofrene

Den 43 år gamle mannen, opprinnelig fra Somalia, ble i 2004 dømt til tvungent psykisk helsevern etter drapet på en 23 år gammel mann på trikken i Oslo. Flere andre ble alvorlig skadet da mannen stakk vilkårlig rundt seg med en stor kniv.
Erstatningsansvarlig
I dommen ble han også pålagt å betale de etterlatte og skadede erstatning og oppreisning på til sammen 703.000 kroner. Nå har den drapsdømte mannens advokat lagt inn en søknad om erstatning hos Norsk Pasientskadeerstatning (NPE).
Bakgrunnen for kravet er at mannen var blitt utskrevet fra akuttpsykiatrisk avdeling ved Ullevål universitetssykehus like før hendelsen på trikken. Retten konkluderte med at mannen hadde vært utilregnelig under drapet, men kom til at han allikevel var erstatningsansvarlig.
Burde ha vært innlagt
Etter tre dager ved akuttpsykiatrisk avdeling på Ullevål i juli 2004, ble norsk-somalieren utskrevet. På det tidspunktet hadde han ikke noe sted å bo, men ble utstyrt med en lapp med sosialkontorets telefonnummer.
- Begrunnelsen for erstatningskravet er at min klient ikke fikk den omsorgen han burde ha fått på sykehuset. Dersom han hadde fått adekvat hjelp, ville han fortsatt ha vært innlagt den fatale dagen, mener advokat Olle Nohlin, som representerer 43-åringen i kravet mot helsevesenet.
Fikk ikke rettshjelp
Nohlin får støtte av advokatkollega Heidi Bache-Wiig, som fortsatt representer mannen i forhold til dommen som nå sones på Dikemark sykehus i Asker.
- Under rettssaken kom det blant annet frem kritikk av behandlingen på Ullevål Universitetssykehus. Under rettsaken ble det fastslått at tiltalte var psykotisk og derfor ikke strafferettslig ansvarlig. Det er da et tankekors at han blir ansett for å være erstatningsrettslig ansvarlig, men dette fikk vi aldri prøvet rettslig. Vi søkte om fri rettshjelp til å forfølge denne saken videre, men det ble avslått, forteller advokat Heidi Bache-Wiig til Dagens Medisin.
Forståelse
- Har du forståelse for at et slikt erstatningskrav kan bryte med den allmenne rettsfølelse?
- Jeg har ingen problemer med å se at den allmenne rettsfølelse tilsier at tvangsbehandlingen bør vare over en viss tid. Men det skal jo ikke være til hinder for en erstatning etter mangelfull og ufullstendig behandling.
- Jeg ser også at han er en helt annen person når han får rett behandling, og at de faglig ansvarlige ved Dikemark sykehus også kan tillate mer åpne soningsforhold. Dette er det derimot ikke så lett å få forståelse for i mediene, sier Bache-Wiig.
Kritikk fra Helsetilsynet
En overlege og en turnuslege ved Ullevål universitetssykehus fikk skarp kritikk av Helsetilsynet i Oslo og Akershus i etterkant av drapet.
«Helsetilsynet i Oslo og Akershus konkluderer med at det ikke ble iverksatt et forsvarlig utrednings- og behandlingsopplegg i tilknytning til oppholdet, her under utskrivelsen for pasienten, ifølge helsepersonellovens paragraf 40» står det i konklusjonen fra Helsetilsynet.
Sykehuset kritiseres også for sviktende journalføring, ifølge rapporten som er unntatt offentlighet.
Vil gjøre opp for seg
Advokat Nohlin mener derfor at det er all grunn til å søke om erstatning på grunn av feilbehandling. - Erstatningen vi ønsker, skal dekke faktiske tap og utgifter som min klient har hatt. I tillegg vil en erstatning også sette ham i stand til å betale de økonomiske kravene han ble idømt i forhold til ofrene. Min klient ønsker å gjøre opp for seg, men trenger økonomisk hjelp til å betale det han skylder, sier Nohlin.
Han ser ingen prinsipielle problemer i at drapsmannen selv skal få erstatning, men innrømmer at dette er en komplisert problemstilling.
- Kritikken mot vårt erstatningskrav har hovedsakelig kommet fra en lang rekke synsere, som uttaler seg uten å ha satt seg inn i saken. Men jeg har fått mye støtte fra folk som har tenkt gjennom problemstillingene før de uttaler seg, forteller Nohlin.
For første gang
- Ja, jeg kan nå bekrefte at vi har fått inn en slik erstatningssøknad, sier informasjonssjef Torill Svoldal Stæhr i Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Hun forteller at dette er første gang NPE behandler en erstatningssak av denne typen.
- Selve problemstillingen med krav etter manglende behandling er ikke ukjent for oss, men dette er en spesiell sak. Her er det mange vanskelige juridiske problemstillinger som vi ikke har noen praksis på fra tidligere. Dette er rett og slett nybrottsarbeid, sier Stæhr.

- Dette blir feil

- Dersom drapsmannen får erstatning, bør beløpet gå uavkortet til de skadede og pårørende, mener stortingsrepresentant Harald Nesvik (Frp).
Lederen av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Harald Nesvik, mener det strider mot folks rettsoppfatning dersom en drapsmann skal få pasientskadeerstatning. Han er bekymret for hvilken rettspraksis vi får dersom drapsmannen får medhold i Norsk Pasientskadeerstatning.
- De fleste er jo enige i at denne mannen ikke fikk så god behandling som han trengte. Men derfra er det et stort skritt til å saksøke det offentlige og få erstatning.
- Jeg er også skeptisk til at dette erstatningskravet inneholder et element av mén-erstatning. Dersom Norsk Pasientskadeerstatning gir ham støtte, bør pengene i sin helhet gå til de etterlatte og skadede, mener Nesvik, som understreker at dette er en helt spesiell sak.
Se også: Leder: Drap og erstatning

Dagens Medisin 16/07