Fastlegen leverer god blodsukkerkontroll – behov for økt fokus på andre risikofaktorer

Fastlegene følger opp nesten alle pasienter med diabetes type 2 i Norge. Nye tall fra Norsk diabetesregister for voksne viser at flertallet av pasientene oppnår god blodsukkerkontroll. Det er imidlertid grunnlag for økt fokus på andre risikofaktorer.

Diabetes type 2 er en av våre største folkesykdommer, og berører i dag rundt 250 000 personer i Norge. Sykdommen ivaretas i all hovedsak i primærhelsetjenesten. Over 90 prosent av pasientene følges opp av fastlege, mens under 5 prosent har oppfølging både hos fastlege og i spesialisthelsetjenesten (1). Fastlegene har ansvar for diagnostikk, livsstilsintervensjon, behandling og forebygging av komplikasjoner. Pasientmengden er stor, en fastlege med 1000 pasienter vil i snitt ha omtrent 50 pasienter med diabetes type 2 (2). Kvaliteten på diabetesomsorgen hos fastlegen er derfor viktig for pasientenes helse og prognose.

God oppfølging handler om mer enn HbA1c

Blodsukkerkontroll er en sentral del av diabetesbehandlingen, men god behandling handler om langt mer enn å oppnå en bestemt HbA1c-verdi. Røyking, HbA1c, blodtrykk, LDL-kolesterol og albuminuri anses å være de fem viktigste prognostiske faktorene for hvordan det går med diabetespasientene over tid (3). Mange av pasientene har i utgangspunktet økt risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og tidlig død. En stor svensk populasjonsstudie har imidlertid vist at den økte risikoen nærmest elimineres dersom alle de fem nevnte risikofaktorene er godt regulert (3). Studien viser også at risikoen øker betydelig jo flere faktorer som ikke er under kontroll, særlig hos yngre pasienter.

Funnene fremhever betydningen av helhetlig risikoreduksjon og god kvalitet i diabetesoppfølgingen.

LDL-kolesterol, U-AKR og røyking

Når det gjelder blodsukkerkontrollen, viser NDVs tall fra 2024 (n=31 802) at 63 prosent av pasientene oppnår anbefalt behandlingsmål for HbA1c (≤ 53 mmol/mol) (1). Ser man på et noe mindre strengt mål (HbA1c ≤ 58 mmol/mol), er andelen rundt 80 prosent. Kun 4 prosent har svært høye HbA1c-verdier (≥ 75 mmol/mol). Dette tyder på at den blodsukkersenkende behandlingen i hovedsak er god.

Det synes også å være godt fokus på oppstart av blodtrykksbehandling hos pasientene med diabetes type 2. Kun 22 prosent av pasientene som ikke bruker blodtrykksbehandling har systolisk blodtrykk > 140 mmHg, og kun 9 prosent av dem har diastolisk blodtrykk > 90 mmHg. Ser man nærmere på verdiene hos dem som bruker blodtrykksbehandling, viser imidlertid tallene at kun 55 prosent oppnår anbefalt systolisk blodtrykk (≤ 135 mmHg), mens 81 prosent oppnår anbefalt diastolisk blodtrykk (≤ 85 mmHg).

Både registerdata og tidligere studier viser fortsatt forbedringspotensial i lipidbehandlingen hos pasienter med diabetes type 2. Hos pasienter med diabetes er målet med lipidbehandling å redusere LDL-kolesterol for å forebygge hjerte- og karsykdom (4). Nåværende retningslinjer anbefaler statinbehandling ved LDL-kolesterol > 2,5 mmol/L ved primærprofylakse og behandlingsmål < 1,8 mmol/L ved kjent hjerte- og karsykdom. Data fra Norsk diabetesregister for voksne (2024) viser at omkring halvparten av pasienter med diabetes type 2 oppnår anbefalte behandlingsmål for LDL-kolesterol (1).

Også når det gjelder oppfølging av nyrestatus ved måling av urin-albumin/kreatinin-ratio (U-AKR), er det rom for forbedring. Ambisjonen er at over 90 prosent av pasientene skal få målt U-AKR årlig, ettersom albuminuri er en viktig markør for tidlig nyresykdom, økt kardiovaskulær risiko og tidlig død. Tallene fra 2024 viser at prosedyren kun ble utført hos under halvparten av pasientene (1).

Reduksjon av røyking er også noe det bør jobbes mer med. Hele 13 prosent av pasientene med diabetes type 2 er dagligrøykere (1), mot et landsgjennomsnitt i bakgrunnsbefolkningen på 8 prosent (5).

Strukturert årskontroll gir bedre måloppnåelse

Kvaliteten på diabetesoppfølgingen er viktig for å redusere senkomplikasjoner. Betydningen av strukturert oppfølging støttes av funn fra ROSA4-studien, som viser at behandlere som bruker Noklus diabetesskjema har bedre måloppnåelse for anbefalte prosedyrer enn de som ikke bruker skjemaet (6, 7). Dette gjelder særlig øyeundersøkelse, fotundersøkelse og gjennomføring av U-AKR.

Det er derfor positivt å registrere at flere fastleger tar dette verktøyet i bruk, som anbefalt i nasjonale retningslinjer (8). I 2024 sendte 2271 av landets om lag 5900 fastleger inn pasientdata til NDV via Noklus diabetesskjema. Dette er rundt 300 flere enn året før, og kan tyde på økt fokus på strukturert oppfølging i allmennpraksis. Gjennomføring av strukturerte årskontroller bidrar til bedre kvalitet, bedre dokumentasjon, mer komplett oppfølging, og ikke minst bedre grunnlag for kvalitetsforbedring i egen praksis (6).

Fastleger som sender inn data via Noklus diabetesskjema får nå tilgang til egne data via Tjenesteportal for helseaktører. Dette gjør det lettere å følge med på diabetesoppfølgingen, sammenligne med nasjonale tall og identifisere konkrete forbedringsområder i egen praksis.

Solid utgangspunkt, men klart forbedringspotensial

Samlet sett viser NDVs årsrapport fra 2024 at pasienter med diabetes type 2 i Norge i hovedsak oppnår god blodsukkerregulering.

Registerdataene og forskning tyder på at det er mer å hente i oppfølging av risikofaktorer, og at bruk av Noklus diabetesskjema og strukturerte årskontroller kan bidra til bedre kvalitet i oppfølgingen. Ved å nå anbefalte behandlingsmål for HbA1c, blodtrykk, LDL-kolesterol, røyking og U-AKR kan den økte risikoen for hjerte- og karsykdom og tidlig død nærmest elimineres (3). Diabetes utgjør en stor pasientgruppe, og målrettede tiltak for å forebygge senkomplikasjoner kan bidra til å redusere den samlede sykdomsbyrden i Norge (7).

Ingen oppgitte interessekonflikter

1. NDV. Diabetes type 2 årsrapport 2024 [cited 2026 27.01]. Available from: https://www.noklus.no/media/desggbs2/type-2_-%C3%A5rsrapport-norsk-diabetesregister-for-voksne-2024.pdf.

2. Stene LC, Ruiz PL-D, Åsvold BO, Bjarkø VV, Sørgjerd EP, Njølstad I, et al. How many people have diabetes in Norway in 2020? Tidsskrift for den Norske laegeforening: tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke. 2020;140(17).

3. Rawshani A, Rawshani A, Franzén S, Eliasson B, Svensson A-M, Miftaraj M, et al. Mortality and cardiovascular disease in type 1 and type 2 diabetes. New England journal of medicine. 2017;376(15):1407–18.

4. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for diabetes 2016 [Available from: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes.

5. SSB. Statistikk om Røyk, alkohol og andre rusmidler 2025 [Available from: https://www.ssb.no/helse/helseforhold-og-levevaner/statistikk/royk-alkohol-og-andre-rusmidler.

6. Bakke Å, Dalen I, Thue G, Cooper J, Skeie S, Berg TJ, et al. Variation in the achievement of HbA1c, blood pressure and LDL cholesterol targets in type 2 diabetes in general practice and characteristics associated with risk factor control. Diabetic Medicine. 2020;37(9):1471–81.

7. Nøkleby K, Berg TJ, Mdala I, Tran AT, Bakke Å, Gjelsvik B, et al. Variation between general practitioners in type 2 diabetes processes of care. Primary care diabetes. 2021;15(3):495–501.

8. Helsedirektoratet. Oppfølging, utredning og organisering av diabetesomsorgen 2016 [Available from: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/oppfolging-utredning-og-organisering-av-diabetesomsorgen.