MER DOKUMENTASJON: Både fastlege Kristian Jong Høines (t.h.) og overlege Kåre Birkeland er positive til å legge mer vekt på vektreduksjon i oppfølgingen av diabetespasienter. – Jeg støtter absolutt at det blir fokus på vekttap som behandling, men opplever at det er nødvendig med ytterligere grundige vurderinger av hvilke pasienter dette skal anbefales og hvor grensen skal gå, sier Høines.

Foto: Privat/Julie Kalveland

Internasjonale forskere tar til orde for tosifret vektmål

15 prosent vekttap eller mer, bør være et sentralt mål for oppfølgingen av type 2-diabetes, hevder diabetesforskere i en fersk artikkel publisert i tidsskriftet The Lancet. 

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

EASD (Dagens Medisin): I artikkelen som ble publisert fredag formiddag viser forskere fra blant annet USA, Australia og Brasil til tidligere studier knyttet til vektreduksjon og diabetes.

Forskerne mener at et vekttap på 15 prosent eller mer, vil kunne bremse og potensielt reversere tilfeller av diabetes samt å redusere komplikasjoner.

Artikkelen publiseres i forbindelse med den årlige kongressen til European Association for the Study of Diabetes (EASD), hvor temaet i dag skal tas opp i et symposium i regi av The Lancet.

«Tiden er inne for å vurdere å legge til substansielt (dvs. tosifret %) vekttap som et hovedmål for behandlingen av mange av pasientene med type 2-diabetes,» skriver forfatterne.

Les hele artikkelen her.

Underliggende faktor

– Vi foreslår at hovedfokuset for behandling av flertallet av pasientene med type 2-diabetes uten kardiovaskulær sykdom, bør være å ta hånd om den underliggende nøkkelfaktoren og driveren av sykdommen: fedme, uttaler hovedforfatter og endokrinolog Ildiko Lingvay i en pressemelding.

– En slik tilnærming ville ha som tilleggsfordel at den ikke bare adresserer høyt blodsukker, men også andre fedmerelaterte komplikasjoner.

Nyanser

I Norge anbefales det i dag at i Nasjonal faglig retningslinje for diabetes en 5 til 10 prosent vektreduksjon for overvektige pasienter med type 2-diabetes.

Overlege Kåre Birkeland ved Oslo universitetssykehus mener at det er behov for å nyansere budskapet til forskerne.

– Dette er ett viktig mål, i tillegg kommer blant annet fokuset på reduksjon av nyresvikt, hjertesvikt og hjerte-kar-død som vi kan oppnå med SGLT2-hemmere og GLP1-agonister hos høyrisikopasienter, sier Birkeland.

Han har også deltatt i arbeidet med utarbeidelsen av Helsedirektoratets diabetesretningslinje som gruppeleder for arbeidsgruppen «Behandling med blodsukkersenkende legemidler ved diabetes» utvikling.

Brukte slankedrikker

Birkeland, som også er professor i endokrinologi ved Universitetet i Oslo, viser til at forskerne lener seg tungt på resultatene fra den britiske studien DiRECT (Diabetes Remission Clinical Trial).

Studien innebar at pasienter gjennomgikk et intensivt vektreduksjonsopplegg med tett oppfølging i primærhelsetjenesten av sykepleier eller ernæringsfysiolog.

– Basert på kunnskapen om insulinresistens og betacellesvikt som årsak til sykdommen, som er utviklet de siste 20-30 år, regnet forskerne seg frem til at et vekttap på 15 prosent ville føre til normalisering av blodsukkeret uten diabetes hos de fleste. Det var derfor målet i DIRECT-studien, forklarer Birkeland.

Deltagerne brukte blant annet kosterstatningsmidler, «slankedrikker», som drahjelp i starten for å gå ned i vekt. I gjennomsnitt gikk deltakerne ned rundt 10 kg i det året studien varte og 46 prosent ble kvitt sin type 2-diabetes.

– Et fornuftig mål

Etter to år var 34 prosent uten diabetes og 70 prosent av dem gikk ned 15 prosent eller mer.

– 15 prosent vektreduksjon er derfor et fornuftig mål for å oppnå normalt blodsukker uten bruk av diabetesmedisiner, sier Birkeland.

Birkeland forklarer at det har vært vanlig å ha god kontroll på blodsukkernivåene som mål ved diabetesbehandling.

– Tradisjonelt har ikke målet vært «å bli kvitt diabetes», men å få kontroll på blodsukkeret slik at man ikke har plager og reduserer risikoen for senkomplikasjoner.

Selv mener han at det er viktig at pasienter får vite at det er mulig å bli kvitt sykdommen.

– Jeg har lenge sagt at pasienter med nyoppdaget type 2-diabetes bør få vite at en større vektreduksjon kan «kurere» sykdommen.

Flere muligheter

Birkeland viser til at en innvending mot et tallfestet behandlingsmål er at det er et krevende mål.

– Det er vanskelig å oppnå dette hos de fleste pasienter med de hjelpemidler og ressurser fastlegen rår over i dag. Når det er vanskelig å oppnå, betyr det ofte at pasientene får nederlagsfølelse og mange leger er redd for å «legge sten til byrden» på sine pasienter med type 2-diabetes.

Professoren viser imidlertid til at det i dag finnes flere veier til frem til målet enn tidligere.

– Fedmekirurgi til de med sykelig overvekt er tilgjengelig og mulig, og nå kommer også nye vektreduserende medikamenter som kan gi et slikt vekttap hos en betydelig andel av pasientene, sier Birkeland.

– Her på EASD-kongressen er det presentert resultater av studier som viser at kanskje 25 prosent av pasienter kan oppnå 15 prosent vekttap ved å bruke semaglutid 2,4 mg per uke eller tirzepatid 15 mg per uke – og samtidig med vekttapet kommer en dramatisk reduksjon av langtidsblodsukker (HbA1c) og andre risikofaktorer for hjertekar-sykdom. 

– Nyttig med mer konkrete mål

– Det er kjent at vekttap er viktig hos pasienter med type 2-diabetes og at remisjon av sykdom kan oppnås. Dette ligger allerede inne i anbefalinger nå, men jeg tror det er nyttig at det settes mer konkrete mål og at det kan være lettere å diskutere dette når man har et tydelig mål å jobbe mot, sier Kristian Jong Høines.

Han er fastlege ved Tananger Legesenter og har også deltatt i Helsedirektoratets retningslinjearbeid, som deltaker i arbeidsgruppen «Diagnostikk av diabetes, risikovurdering og oppfølging av personer med høy risiko for å utvikle diabetes».

Til tross for at han er positiv til et konkret mål, mener Høines likevel at det er viktig at man ikke mister fokus på annen behandling og unngår en nederlagsstemning dersom det ikke går.

– 15 prosent er relativt mye og kan være vanskelig å oppnå for alle.  Det kan medføre at man føler seg mislykket både som lege og pasient, sier Høines, og legger til:

– Men jeg er ikke i tvil om at de har gode medisinske effekter i de tilfeller man oppnår dette.

Som Birkeland viser også Høines til nye funn knyttet til vektreduserende legemidler.

– Det positive er at vi i det siste har fått flere effektive medikamenter ved overvekt som kan bidra til at flere oppnår et vekttap i denne størrelsesorden.

– Trenger mer dokumentasjon

– Tror du det vil være aktuelt å sette dette som en anbefaling også i Norge?

– Dette må Helsedirektoratet, som lager retningslinjen, ta stilling til. Norske anbefalinger revideres jevnlig og med ny kunnskap vil man måtte ta stilling til om det skal implementeres.

– Ville du anbefalt en slik grense?

– Jeg støtter absolutt at det blir fokus på vekttap som behandling, men opplever at det er nødvendig med ytterligere grundige vurderinger av hvilke pasienter dette skal anbefales og hvor grensen skal gå. I min praktiske hverdag er jeg også usikker på om en grense vil være til nytte for alle pasienter. Men tydeligere mål å sikte mot vil jeg generelt sett anbefale. Kanskje ikke som en grense, men som ett langsiktig behandlingsmål og tema i samtaler om motivasjon til endring av levevaner.

Kåre Birkeland opplyser at han ikke har noen interessekonflikter i forbindelse med saken. 

Kristian Jong Høines opplyser at han har mottatt foredragshonorar fra NovoNordisk, AstraZeneca, Böhringer Ingelheim og sittet i advisory board for de samme firmaene. 

Powered by Labrador CMS