Deprimert av røyking?
En ny norsk undersøkelse antyder at røyking øker risikoen for å utvikle depresjon. De som røyker mest, er fire ganger mer utsatt for depresjon enn ikke-røykere.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Vi kan ikke fastslå med sikkerhet at røyking øker risikoen for å bli deprimert, men vi finner ingen andre faktorer enn røyking i seg selv som kan forklare at røykere er langt mer utsatt for depresjon, sier førsteforfatter og stipendiat Ole Klungsøyr ved Avdeling for adferdsfag, Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo.
Studien publiseres i marsutgaven av American Journal of Epidemiology.
Antall og varighet
Studien baserer seg på data fra 1190 personer. Forskerne har gjennom intervjuer brukt et diagnostisk verktøy for å kartlegge eventuell førstegangsdepresjon etter at personene hadde begynt å røyke. Undersøkelsen spenner over en 11-årsperiode. 419 av de 1190 var aldri-røykere, 732 hadde røkt en eller annen gang og 40 oppga å røyke over 20 sigaretter daglig. Den økte risikoen for depresjon er avhengig av både antall sigaretter og antall år som røyker. - Etter hvor mange år som røyker slår effekten av røyking ut på depresjon? - Vi ser at risikoen øker både med antallet år man har røykt og antallet sigaretter pr. dag. Hvis man for eksempel røyker 20 sigaretter om dagen, er den forhøyede risikoen etter 20 år signifikant, svarer Klungsøyr. Han legger til at de som slutter å røyke, fremdeles har noe økt risiko sammenlignet med aldri-røykere. Utfordring
Medforfatter og psykiater Inger Sandanger, professor ved Helse Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning, mener at studien er ett skritt nærmere mulige årsakssammenhenger når det gjelder røyking og depresjon. - Hvordan kan dere bruke dataene i klinisk praksis? - Selv om vi ikke kan dokumentere en direkte årsakssammenheng mellom røyking og depresjon, styrker funnene våre viktigheten av å hjelpe folk til å stumpe røyken. I et folkeperspektiv handler dette om tusenvis av mennesker som kan være i en risikogruppe for å utvikle en depresjon, sier Inger Sandanger. For lite forskning
Ifølge Sandanger er hypotesen som kan forklare overhyppighet av depresjon hos røykere basert på flere, kompliserte mekanismer: - Dels øker nikotin nivået av kortisol, som er høyere hos deprimerte enn ikke-deprimerte. Dels påvirker nikotin det serotonerge systemet på ulike måter, noe som kan bidra til lavt nivå av serotinin, som ved depresjon. Den øyeblikkelige effekten av nikotin er stimulerende, mens langtidseffekten kan være motsatt, sier Sandanger. Jørg Mørland, professor i rus-middeltoksikologi og divisjonsdirektør ved Folkehelseinstituttet, kjenner ikke studien og understreker at hans kommentarer er generelle. - Dette er et spennende område som det er forsket svært lite på. Når det gjelder virkningen av rus-midler som alkohol og narkotiske stoffer, står vi på tryggere grunn. Langtidseffekten av nikotin på serotoninsystemet og dopaminsystemet, som begge kan være involvert ved depresjon, fortjener å bli sett nærmere på, kommenterer Mørland.
Unge også utsatt En amerikansk studie blant ungdom, publisert nylig i Addict Behav 2006 Jan;31(1):133-6, finner også en sammenheng mellom røyking og depresjon. Dataene er basert på undersøkelse blant over 14.000 unge i 1995, fulgt opp ett år senere. Røykere hadde doblet risiko for å være deprimert ved oppfølging i 1996, sammenlignet med halvannen ganger økt risiko for dem som hadde begynt å røyke. Også hos dem som hadde sluttet, var risikoen 1,4 ganger høyere. Jenter viste økt tendens til depresjon når de begynte å røyke og avtagende tendens omkring det tidspunktet de sluttet å røyke. (ln) Opphav:
Studien baserer seg på data fra 1190 personer. Forskerne har gjennom intervjuer brukt et diagnostisk verktøy for å kartlegge eventuell førstegangsdepresjon etter at personene hadde begynt å røyke. Undersøkelsen spenner over en 11-årsperiode. 419 av de 1190 var aldri-røykere, 732 hadde røkt en eller annen gang og 40 oppga å røyke over 20 sigaretter daglig. Den økte risikoen for depresjon er avhengig av både antall sigaretter og antall år som røyker. - Etter hvor mange år som røyker slår effekten av røyking ut på depresjon? - Vi ser at risikoen øker både med antallet år man har røykt og antallet sigaretter pr. dag. Hvis man for eksempel røyker 20 sigaretter om dagen, er den forhøyede risikoen etter 20 år signifikant, svarer Klungsøyr. Han legger til at de som slutter å røyke, fremdeles har noe økt risiko sammenlignet med aldri-røykere. Utfordring
Medforfatter og psykiater Inger Sandanger, professor ved Helse Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning, mener at studien er ett skritt nærmere mulige årsakssammenhenger når det gjelder røyking og depresjon. - Hvordan kan dere bruke dataene i klinisk praksis? - Selv om vi ikke kan dokumentere en direkte årsakssammenheng mellom røyking og depresjon, styrker funnene våre viktigheten av å hjelpe folk til å stumpe røyken. I et folkeperspektiv handler dette om tusenvis av mennesker som kan være i en risikogruppe for å utvikle en depresjon, sier Inger Sandanger. For lite forskning
Ifølge Sandanger er hypotesen som kan forklare overhyppighet av depresjon hos røykere basert på flere, kompliserte mekanismer: - Dels øker nikotin nivået av kortisol, som er høyere hos deprimerte enn ikke-deprimerte. Dels påvirker nikotin det serotonerge systemet på ulike måter, noe som kan bidra til lavt nivå av serotinin, som ved depresjon. Den øyeblikkelige effekten av nikotin er stimulerende, mens langtidseffekten kan være motsatt, sier Sandanger. Jørg Mørland, professor i rus-middeltoksikologi og divisjonsdirektør ved Folkehelseinstituttet, kjenner ikke studien og understreker at hans kommentarer er generelle. - Dette er et spennende område som det er forsket svært lite på. Når det gjelder virkningen av rus-midler som alkohol og narkotiske stoffer, står vi på tryggere grunn. Langtidseffekten av nikotin på serotoninsystemet og dopaminsystemet, som begge kan være involvert ved depresjon, fortjener å bli sett nærmere på, kommenterer Mørland.
Unge også utsatt En amerikansk studie blant ungdom, publisert nylig i Addict Behav 2006 Jan;31(1):133-6, finner også en sammenheng mellom røyking og depresjon. Dataene er basert på undersøkelse blant over 14.000 unge i 1995, fulgt opp ett år senere. Røykere hadde doblet risiko for å være deprimert ved oppfølging i 1996, sammenlignet med halvannen ganger økt risiko for dem som hadde begynt å røyke. Også hos dem som hadde sluttet, var risikoen 1,4 ganger høyere. Jenter viste økt tendens til depresjon når de begynte å røyke og avtagende tendens omkring det tidspunktet de sluttet å røyke. (ln) Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 03/06
Lisbeth Nilsen
