Virkestoff-forskriving gir bedre legemiddelkunnskap

Steinar Madsen, avdelingsoverlege i Statens legemiddelverk 
Sigurd Hortemo, overlege i Statens legemiddelverk

NÅR PASIENTEN TRENGER resept, kan legen velge å angi virkestoff, legemiddelform, styrke, mengde og dosering i stedet for å skrive et bestemt legemiddel på resepten. Slik generisk forskriving eller virkestofforskriving er lite brukt i Norge, mens det er vanlig i andre land. I Storbritannia er 90 prosent av reseptene generiske.
Administrerende direktør Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien (LMI) drøftet i Dagens Medisin (8/2011) ulike sider ved generisk forskriving.
På ett punkt er vi enige med Bekkemellem: Generisk forskriving vil ikke gi reduserte legemiddelutgifter i Norge. Derimot er generisk forskriving et viktig tiltak for å sikre effektiv kommunikasjon om legemidler mellom leger og mellom lege og pasient.
EN SELVFØLGE. To forhold taler etter vår mening for generisk forskriving.
1) Et felles medisinsk språk for helsepersonell. Det bør være en selvfølge at virkestoff brukes i undervisningen av helsepersonell og det er ingen grunn til å bytte ut virkestoffnavn med firmaenes salgsnavn når man går ut i praksis. Leger bør holde fast ved det medisinske «språket», som er felles for kolleger verden over.
2) Mindre usikkerhet for pasienten. Navnet på legemidler med samme virkestoff (også originaler) kan variere fra land til land. Pasienter som reiser utenlands, bør derfor få resepter der virkestoffet - og ikke salgsnavnet er angitt.
Likeverdig bytte i apotek er en utfordring for pasientene. Dobbeltbruk av legemidler forekommer etter bytte.
RISIKO FOR FEIL: Det er trolig mindre risiko for slike feil dersom pasienten er vant til å se etter virkestoffet og ikke legemiddelnavnet. Generisk forskriving bidrar til dette. Trolig vil også en standardisert angivelse av virkestoffet på medisinpakninger gjøre dette enklere for pasienten.

BEKKEMELLEM MISFORSTÅR. Bekkemellems innlegg tyder på at hun misforstår sider ved generisk forskriving. Hun skriver at apoteket ikke kan vite om jenta som ønsker p-piller, skal ha Loette eller Microgynon dersom legen forskriver generisk «østrogen og levonorgestrel». Dette er ikke riktig.
Ved generisk forskriving angis både virkestoff  og styrke på resepten! Bekkemellems eksempel illustrerer tvert imot fordelene med generisk forskriving: Mange jenter har lest at p-piller med etinyløstradiol og levonorgestrel gir minst økning i risikoen for blodpropp. Ved generisk forskriving ser jenta at hun får en slik p-pille.
Karita Bekkemellem mener legemiddelet «Sevikar» illustrerer hvor komplisert generisk forskriving kan bli og at pasienten vil ha vansker med å forholde seg til «olmesartanmedoksomil og amlodipin».
Dette skal pasienten heldigvis slippe. Legen behøver ikke å angi salter og annet som ikke er nødvendig for entydig forskriving. Resepten vil lyde på (for eksempel) olmesartan 20 mg og amlodipin 5 mg.

GJENNOMGANG. Legemiddelverket legger til rette for virkestofforskriving gjennom Forskrivings- og ekspedisjonsstøtte (FEST), som leverer grunnlagsdata til de fleste journalsystemer i Norge.
Noen legemidler egner seg ikke for generisk forskriving. Legemiddelverket arbeider nå med en gjennomgang av hvilke virkestoffer som egner seg for generisk forskriving eller ikke. Dette vil legen få informasjon om gjennom journalsystemet. Legemiddelverket rydder også opp i nomenklatur i FEST for å legge til rette for generisk forskriving gjennom e-Resept.
Vi er overbevist om at generisk forskriving i løpet av få år vil bli den foretrukne måten å skrive resepter på også i Norge.
Debatt, Dagens Medisin 09/2011