Vi må behandle hele mennesket

Innlegg: Håkon Kongsrud Skard, president i Norsk psykologforening

I DAGENS MEDISIN (08.04.21) løfter June Lystad og medforfattere frem den viktige sammenhengen mellom arbeid og psykisk helse. Forfatterne opplever at ikke-oppdatert lovverk stikker kjepper i hjulene for arbeid i behandling. Vi mener det bør være en selvfølge at mennesker får hjelp med både arbeidsfunksjon og helse, til det beste for dem og samfunnet.

Det er en veletablert sammenheng mellom arbeid og psykisk helse. Deltakelse i arbeidslivet forebygger psykisk uhelse og bidrar vesentlig til bedre psykisk helse og mindre behov for helsetjenester for de som har psykiske helseutfordringer allerede. Dette er bakgrunnen for politiske initiativer som inkluderingsdugnaden.

SKUFFENDE. Vi synes det er skuffende at myndighetene lar juridiske og administrative problemstillinger stå i veien for en viktig satsing med både åpenbar samfunnsnytte og klar politisk forankring. Vår forståelse er at det ikke er hindre i dagens lovgivning som skal stanse jobbspesialister i å yte sine tjenester til pasienter – og samtidig dokumentere disse tjenestene på forsvarlig måte i samråd med ansvarlig behandler. Tiltaket de er tilknyttet, Individual Placement and Support (IPS), kombinerer aktiv behandling og gode prinsipper for arbeidsrehabilitering. Med andre ord helt i tråd med den politiske bestillingen og med dokumenterte resultater.

SILOTENKINGEN. Problemstillingen Lystad og hennes medforfattere tar tak i, er dessverre heller ikke unik. Gjentatte ganger støter brukere og fagfolk på «silotenking», som hindrer et helhetlig tilbud i tjenestene.

Psykologforeningen har eksempelvis medlemmer som jobber i «Senter for jobbmestring» i Nav. I likhet med IPS, er hensikten der koordinert behandling av psykisk lidelse og arbeidsrelaterte tiltak gjennom jobbspesialister. Dette er noe så sjeldent som et Nav-tiltak som har blitt evaluert gjennom randomisert, kontrollert forskning. Resultatene viser at mottakerne av tilbudet hadde høyere arbeidsdeltakelse enn folk som ikke fikk tilbudet. Dette holdt seg over tid, og tiltaket hjalp særlig dem med langvarig fravær fra arbeidsmarkedet. Likevel utvides ikke tiltaket til flere mottakere.

VEKK MED HINDRENE! Dersom vi skal ta tak i samfunnets utfordringer tilknyttet inkludering, kan vi ikke la systemet stå i veien for individets behov eller la strukturene stå i veien for faglig fundert utvikling.

Det har blitt tatt gjentatte initiativer for å bedre samhandlingen rundt mennesker med sammensatte behov. Når disse ikke lykkes, er vår erfaring at det som regel skyldes implementering i de berørte sektorene. Departement, direktorat og ledelse i helseforetak og Nav bør her kjenne sin besøkelsestid og avklare lovverket – og legge til rette for at folk kan jobbe mens de er i behandling. Helse og arbeidsledighet fremstår som viktige saker i kjølvannet av pandemien, noe velgerne også gir uttrykk for i Helsepolitisk barometer 2021.

Effektive og populære tiltak som tar tak i begge problemer, bør da få mer vind i seilene, ikke strande på grunn av byråkratiske hindre.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 09-utgaven