Under en hårdere himmel

Christian Grimsgaard, overlege ved håndseksjonen på ortopedisk avdeling og tillitsvalgt ved OUS
BUNNFALL. Arbeidsrettens dom har falt i saken mot sykepleierne på Ahus og Vestre Viken. Skyldige på nær alle punkter. En solid lusing etter flere vanskelige år i kjølvannet av Helse Sør-Østs herjinger i hovedstadsområdet.
Det er langt mellom topp og bunn i Helse-Norge. Mens det regionale helseforetakets øverste leder ble fløyet ut med millionsalær til Genève, endte altså sykepleierne med domfellelse i arbeidsretten. Utfallet betyr trolig dårligere lønns- og arbeidsvilkår for sykepleiere i hele landet.
UTSKJELT. I offentligheten startet saken i juni 2013, med en serie oppslag om hvor umulige sykepleierne var, og særlig forbundet deres. De satte seg selv foran pasientenes helt presserende behov. «De har intensivert kampen mot helgejobbing», konstaterte Spekter-leder Anne Kari Brattens. Sånn kunne ikke helsepersonell herje med pasientene og samfunnet.
Sykepleierne gjorde noen ganske tafatte forsøk på å nyansere bildet. For sent og for spakt. Kommentatorene leste flere graverende og devaluerende artikler på rad, og hadde for lengst bestemt seg. De repeterte Spekters raskt fengende klisjé; «norske sykehus kan ikke drives basert på frivillighet». «Prinsipphysteri», skrev Dagens Næringsliv så fiffig på kommentatorplass.
BAK FREM. Brattens fremstilling var bak frem og opp ned. I realiteten var det Spekters og deres medlemsbedrifter som raljerte med sykepleierne. I 2010 og 2011 gikk de i gang med oppsigelse av avtaler om frivillig ekstra helgejobbing, ordninger som kom i stand flere tiår tidligere. Ikke fordi behovet var mindre, tvert imot, det var større enn noen gang, men fordi arbeidsgiver ikke ville betale.
Arbeidstidsreduksjonen fra 1986 hadde vært praktisert med arbeid hver tredje helg i 25 år. Ved Ahus hadde sykepleierne klokelig, men likevel nytteløst, skriftliggjort avtalen. Ledermøtet på Ahus vedtok hyppigere helgejobbing uten kompensasjon.
ABSURD. Selv om sykepleiernes forbund var forunderlig stille - kanskje nettopp derfor - kokte det blant frustrerte ansatte. Helse Sør-Østs halsløse vedtak hadde sendt 160.000 pasienter til et sykehus uten tilstrekkelig bemanning; 130.000 flere enn sykehuset var bygget for. Resultatet var utallige ekstravakter i underbemannede og overbelagte poster. Nå dette. Ukvemsord og frustrasjon sydet under overflaten. Nok er nok! Hvorfor skal vi ta på oss ekstravakter når vi blir behandlet på denne måten?
Alt mens Spekter nøyaktig overvåket det hele, og noterte flittig. Med blokken full gikk det ut melding via Helse Sør Østs øverste ledelse til en hard presset Ahus direktør Hulda Gunnlaugdottir; stevn egne ansatte. Utallige sider med Facebook-meldinger og annen intern kommunikasjon ble samlet til det mange av oss betraktet som en helt absurd stevning. Først og sist fikk vi dokumentert en omfattende overvåkingsaktivitet vi tidligere ikke har sett i landet
AVKLEDT OG YDMYKET. Dommen er grufull lesning. Godtroende sykepleieres umiddelbarheter stilles opp mot det som fortoner seg som en kynisk kalkulerende arbeidsgiverside som aldri viser et eneste kort.
Dommen baseres på ytringer fra sykepleiere som ikke er i nærheten av å forstå hva slags motpart de står overfor. I tillegg til de utallige sider fra Facebook bygger dommen på en forunderlig detaljert epost-korrespondanse mellom fortvilte sykepleiere og deres forbund. Lokale tillitsvalgtes mailer til egne ledere om problemer med ordningene de innfører, har åpenbart gått rett videre til Spekter.
Fra motparten har vi ingenting. Helt tyst. Ingenting om provokasjoner, ingenting om den endrede helgepraksisen de innfører. Første setning i læreboka, alt du sier, kan og vil brukes mot deg.
TIL ETTERTANKE. Det ble med prat blant sliterne på gulvet. Sykepleierne ble ikke dømt for faktiske aksjoner som rammet driften. Ikke da, og ikke nå. Men de hadde tenkt og sagt ting som kunne ha ført til aksjon.
Etter arbeidsrettens oppfatning er dette også en form for aksjon, et brudd på fredsplikten, selv om ikke en eneste driftsforstyrrelse kunne dokumenteres. Den skriftlige avtalen på Ahus klarer retten på forunderlig vis å rote bort i en lang og kronglete diskusjon om lunsjpauser.
SNEDIG. I etterkant er det nærliggende å se det hele i sammenheng. De massive medieoppslagene og alle de devaluerende uttalelsene beredte grunnen for en konfliktlinje mot en motpart bestående av en gjeng amatører, i arbeidsrettslig forstand. Verken Machiavelli eller arbeidsrett inngår i pensum på høyskolene. Men det er snedig, nesten for snedig, til at man kan tro at arbeidsgiversiden kunne ha tenkt ut en så fiffig plan.
Kanskje var de ikke alene. Tiden har vist at både Spekter og Ahus har vært storkunder hos First House og Bjarne Håkon Hanssen. Også vår ferske minister Sylvi Listhaug har ytt Ahus bistand, for midler avsatt av Stortinget til helseformål. Til opplæring, som direktør Bjarte Reve i sykehusets kommunikasjonsavdeling kryptisk forklarte. Uto ver dette vet vi intet om hva oppdraget besto i. Helt stille - hysssj!
EN HÅRDERE HIMMEL. Spekters helsemonopol dekker vårt ganske land. Ansattes organisasjoner har mye å lære av den politikerbetrodde organisasjonen og deres godt gasjerte rådgivere og advokater. Et nytt spill; Hard-ball. Påstå det motsatte. Ellers si minst mulig, veggene har ører. Intet skriftlig på mail eller i møteinnkallinger. All korrespondanse må være grundig lest gjennom av durkdrevne jurister. Og ikke send det til dem, det kan kreves utlevert. Rett nok er vi naive og tungnemme, men vi er i bevegelse.
Det er vinnere og tapere i denne som alle konflikter. Her tapte helsearbeiderne, ikke bare i rettslig forstand, men også sin uskyld. Dommen vil føre til et helt annet klima og ordskifte i sykehusene, ansatte innbyrdes, og i dialog med ledelsen. På taperlista står også den virksomheten vi sammen skal bidra til å skape. Veien videre for et solidarisk norsk helsevesen fortoner seg sørgelig og bratt.
Ingen oppgitte interessekonflikter