Teknologi for en bedre helse?

Som helsetjeneste og helsepersonell må vi lete etter de mulighetene som nye teknologiske løsninger gir oss – og forvalte dem slik at individet ivaretas. Vi trenger en åpen og bred diskusjon om det digitale skiftet vi står foran.

Publisert

Kronikk: Stig Slørdahl, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF

ER DET SLIK at teknologiske fremskritt gir oss bedre helse? Vil fremveksten av stadig mer sofistikerte mobile helse-apper gjøre at du er mindre bekymret for sykdom? Kommer helsetjenesten til å bruke de teknologiske mulighetene slik at du som pasient får bedre og mer presis helsehjelp? Eller er det slik at helseteknologien kommer til å gi oss stadig flere bekymringer, både som innbyggere og som velferdssamfunn?

Forskning og digitalisering har gjort at tilfanget av ny kunnskap i dag øker eksponentielt. I 1950 var det forventet at medisinsk kunnskap ville dobles i løpet av de neste 50 årene, mens vi nå forventer dobling i løpet av 73 dager. Det er estimert at mer enn 800.000 vitenskapelige artikler publiseres årlig innen helseområdet. Hvordan skal vi sikre at pasientene og befolkningen i Norge møter oppdatert kunnskap i helsetjenesten?

STRATEGI 2030. I den nye strategien for Helse Midt-Norge, Strategi 2030, er ett av de fire målene våre å ta i bruk teknologi og kunnskap for en bedre helse. Det innebærer ikke bare å vente på ny kunnskap og teknologi, men å ta bruk det som allerede finnes. Vi har i dag teknologi som gjør det mulig å ta i bruk blant annet roboter, sensorer, digitale plattformer og kunstig intelligens for å bedre helsetjenesten. Du kan på egenhånd samle data om din egen helse og i større grad ta kontroll over kunnskap og tjenester som før har vært forbeholdt helsepersonell.

Noen er bekymret for at effekten kan bli overdiagnostisering og overbehandling, og at helse-teknologi drives frem av store kommersielle aktører med profittmotiv. Dette er uten tvil viktige perspektiv. Vi vet at jo flere tester og undersøkelser som gjennomføres uten symptomer eller god grunn, vil gi funn som krever oppfølging, nye tester og unødvendige behandlingstiltak.

Likevel er det urealistisk å tro at vi kan stoppe verdenen og reversere mulighetene folk flest får. Internett er et godt eksempel. I dag brukes søkemotorer raskt for å finne ut mer om egen sykdom eller plager. Dette har gitt en ny interaksjon mellom pasienter og helsepersonell, men uten at betydningen og viktigheten av kompetent helsepersonell har blitt mindre. Kunnskap om egen helse kan vanskelig defineres som en trussel.

UBENYTTET TEKNOLOGI. Kanskje vil tilgangen på store datamengder bidra til lettere å avklare hva som bør utredes videre. Som helsetjeneste og helsepersonell må vi lete etter de mulighetene nye teknologiske løsninger gir oss og forvalte dette på en trygg måte slik at individet ivaretas.

Utfordringen min er at det er utviklet og utvikles mye bra teknologi som vi ikke tar i bruk. Vi lar pasientene reise lange avstander selv om teknologiske løsninger gjør at konsultasjonen kunne ha vært utført hos fastlegen eller i eget hjem. Vi kunne ha monitorert kroniske sykdommer på en bedre måte med avansert sensorteknologi. Vi bruker ikke roboter som kunne ha forenklet hverdagen og gitt helsepersonell mer tid til pasienten. Vi bruker digitale løsninger som ikke kommuniserer mellom de ulike tjenestene. Vi bruker ikke beslutningsstøtte som kunne ha sikret at pasientene møter oppdatert kunnskap. Her kunne jeg nevnt mange flere eksempler.

SNARVEI TIL BEDRE LIV. Jeg er glad for at vi i Midt-Norge nå er i ferd med å etablere en felles journal mellom sykehusene, fastlegene og kommunene. Denne løsningen, Helseplattformen, skal bidra til at innbyggeren møter en helsetjeneste som fremstår helhetlig og oppdatert. Journalløsningen vil gi helsepersonell beslutningsstøtte som sikrer pasientene behandling i tråd med gjeldende retningslinjer og kunnskap.

Teknologi har bidratt til bedre behandling, livskvalitet og utsikter til et lengre liv innen mange områder av medisinen. Selv har jeg bakgrunn fra bruk av ultralyd ved hjertesykdom. Det er fantastisk å kunne sette en ultralydprobe på brystveggen til en pasient og i løpet av kort tid avklare hva som feiler pasienten. I en akuttsituasjon kan det redde livet til pasienten.

Eksemplene er mange og historien er global. Teknologi kommer ikke bare til nytte i rike land, men tilbyr en snarvei til et bedre liv, utvikling og håp også i fattige land. Derfor er jeg i utgangspunktet svært positiv til teknologiske nyvinninger.

VEIVALGENE. Helse handler om mestring. Teknologi vil gjøre at mange pasienter med kroniske sykdommer og plager vil være i stand til å håndtere flere av utfordringene ved sykdommen sin selv. Sammen med bedre behandlingstilbud vil dette bidra til bedre helse og livskvalitet.

Det er selvfølgelig viktig at vi som er helsepersonell ikke overselger mulighetene med de nye teknologiske løsningene som kommer. Til tross for optimisme skal jeg erkjenne at historien har vist at vi skal ha med oss en porsjon ydmykhet i forhold til mulighetene vi ser. Selv om jeg tror at investeringer i ny teknologi vil være til nytte for den enkelte og samfunnet i stort, vil det alltid være forbundet med risiko, gevinstene høstes ikke nødvendigvis umiddelbart og vi skal ha rygg til å bære kostnadene. Veivalgene krever langsiktighet og utfordrer oss som helsetjeneste og ledere på omstillingsevne og gjennomføringskraft, og vi trenger en åpen og bred diskusjon om det digitale skiftet vi står foran. Vi må gripe dagen – og mulighetene.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 08/2017

Powered by Labrador CMS