Slik kan systemet for Nye metoder forbedres
Skal vi sikre en bærekraftig helsetjeneste og nødvendig tjenesteinnovasjon handler det om å rigge helsesystemet slik at vi kan ta i bruk nyvinninger når de kommer.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Kronikk: Karita Bekkemellem, administrerende direktør Legemiddelindustrien (LMI)
Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær Kreftforeningen
Ellen Damhaug Scheel, medlem av referansegruppen i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og daglig leder for Norsk forening for cystisk fibrose
Atle Hunstad, administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Melanor for medtek og lab
DET HAR VÆRT diskutert mye om problemene med Nye metoder. Nå er det på tide å se framover og derfor lanserer Kreftforeningen, FFO, Melanor og LMI noen vinn-vinn-løsninger for myndigheter, helsetjenesten, leverandører og pasienter.
Evalueringen av Nye metoder skal måle om systemet er rustet til å møte fremtidens utvikling og om saksbehandlingsprosesser er hensiktsmessig utformet.
Helsetjenesten trenger riktig teknologi og kompetanse for å møte fremtidens problemer. Det vil ikke være bærekraftig å øke sysselsettingen i takt med det økte omsorgsbehovet som er beskrevet i perspektivmeldingen, hvor det anslås at omtrent en av tre må jobbe i helse og omsorg i 2060. Allerede i 2035 trengs 110.000 flere årsverk i sektoren.
De samfunnsøkonomiske besparelsene av å unngå sykehusinnleggelser, av å holde folk i arbeid, kurere barn for sykdommer, eller ta i bruk teknologi som kan tilby hjemmebehandling, eller korte konsultasjoner fremfor innleggelser er enorme. Dette er bare noen eksempler på hva medisinsk teknologi kan bidra til. Vi må derfor tenke nytt om produktene som bidrar til nye behandlingsmetoder og forstå at bedre og mer effektiv pasientbehandling er en investering for velferdssamfunnet, ikke kun en utgift.
Skal vi sikre en bærekraftig helsetjeneste og nødvendig tjenesteinnovasjon handler det om å rigge helsesystemet slik at vi kan ta i bruk nyvinninger når de kommer. Her ønsker de fremste leverandørene og mottakerne å peke på noen, konkrete forslag til løsninger, som vil gjøre Nye metoder bedre for alle parter— også de som eier det.
ET UAVHENGIG ORGAN. For å sikre et dynamisk og fleksibelt system som tilpasser seg den medisinske utviklingen, foreslår vi opprettelse av et uavhengig organ som årlig vurderer utviklingen i Nye metoder. Dette reduserer behovet for store, kostnadskrevende evalueringer hvert femte år. Det vil være mer effektivt og gi bedre resultater hvis systemet utvikles og justeres løpende.
Organet bør ledes av en uavhengig aktør, med representanter fra alle involverte aktører, som årlig møtes og diskuterer innspilte saker. Dette kan bøte for manglende klageordning og transparens.
MANDAT OG STYRING. Det må tydelig defineres hvem som har overordnet og helhetlig ansvaret for innføring av ny behandlingsteknologi i helsetjenesten, og at helse- og legemiddelpolitiske mål ivaretas, at innovative løsninger som avlaster helsetjenesten verdsettes og at effektiv ny behandlingsteknologi innføres i helsetjenesten.
En konkret løsning er at det opprettes et sterkere sekretariat for Nye metoder som gis overordnet ansvar og måles på de helse- og legemiddelpolitiske målene.
PASIENT- OG EKSPERTSTEMME. Det overordnede politiske prosjektet i helsetjenesten har vært å skape «pasientens helsetjeneste». Den beste måten å sørge for at også Nye metoder støtter oppunder dette målet er gjennom brukermedvirkning. Det bidrar til økt legitimitet til beslutningene, og samtidig bedre og mer korrekte beslutninger.
I tillegg til brukernes paraplyorganisasjoner bør også de ulike særforbundene involveres når det er relevant, ettersom de er eksperter på spesielle områder og kjenner pasientenes utfordringer på sitt område svært godt.
Det samme gjør klinikere. Ser vi til Danmark er både klinikere og pasienter representert rundt bordet og har både stemme- og talerett. Kombinasjonen av eksperter, klinikere og brukere vil sørge for at systemet blir bedre rettet mot dem som skal bruke behandlingene og de som skal motta dem.
DIALOG. Tidlig dialog mellom leverandør og myndigheter som vurderer metodene, gir en bedre prosess for alle parter. I fastlåste saker bør det opprettes dialogmøte mellom partene, hvor felles mål er å finne løsning for innføringer og for å sikre best mulig beslutningsgrunnlag.
I dag er det ikke direkte kontakt mellom leverandørene, Bestillerforum eller Beslutningsforum. Med tidsforløp på opptil flere år, hadde det vært hensiktsmessig med dialog, oppdatering og supplering underveis i løpet for å komme raskere til løsninger. I mange tilfeller er leverandørene en viktig kilde til informasjon. Det virker lite hensiktsmessig at de da ikke kan bidra med dette.
Det viktigste med Nye metoder er at helsetjenesten og norske pasienter får tilgang til kostnadseffektive, nye og innovative teknologier og behandlinger. Vi som representerer leverandører og pasientene mener disse løsningene vil være riktige steg mot målet.
Ingen oppgitte interessekonflikter