Sammen om pasienten?
Fastleger bør i større grad søke råd hos kolleger og andre instanser i helsevesenet – for å kunne ta pasientens perspektiv og komme tilbake til pasienten med resultatet.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Annonse kun for helsepersonell
Innlegg: Merete Sandvig Hoel, cand.mag. i real- og samfunnsfag, tobarnsmor og pasient, Bergen
JEG VIL GJERNE rette en takk til Johannes Ørbeck-Nilssen for sitt innlegg i Dagens Medisin (14/2016) om legerollen, under tittelen «Leger må ned fra pidestallen». Jeg kan dessverre underskrive på at problemet med fastleger som definerer sitt arbeidsområde for å være strikt medisinsk, finnes, og at det tidvis er svært rammende for noen av oss pasienter.
Det er også med en viss undring jeg har erfart, i takt med den informasjonen som kommer gjennom både Dagens Medisin og andre aviser, at fastleger selv er oppmerksomme på viktigheten av å se hele pasienten.
PASIENTENS PERSPEKTIV. Samtidig er jeg noe skeptisk til at fastlegens rolle skal inkludere også det som går over grensen for psykologarbeid: Dette forutsetter en erfaring som flertallet av yngre fastleger ikke kan ventes å ha.
Annonse kun for helsepersonell
Det som derimot burde la seg gjøre, er at fastleger i større grad søker råd hos kolleger og andre instanser i helsevesenet – for å kunne ta pasientens perspektiv og komme tilbake til pasienten med resultatet.
PASIENTENS INNSIKT. Jeg har personlig et nokså sammensatt helseutgangspunkt, men ingen av faktorene involverer faktorer som ikke lar seg forstå, med den kunnskap jeg som «menig pasient» selv har kunnet lese meg til i litteratur og veiledere fra helsevesenet selv.
Problemene oppstår ofte når jeg som pasient viser legen at jeg har innsikt, og også kan foreslå løsninger selv.
BØYGEN. Dette tør bevise at Johannes Ørbeck-Nilssen langt på vei har rett når han antyder at det er legens selvbilde som er bøygen. At det tidvis har vært større forståelse for (mine) sammensatte vansker hos spesialister i ulike disipliner enn hos allmennlegen, føyer seg også til dette – uten at jeg finner det rimelig at det er slik.
Det er tilfeldigheter som avgjør om man kommer til de gode spesialistene i helsevesenet, og da er man prisgitt fastlegens ikke nødvendigvis erfarne oppfatning av hva som tjener pasienten. At dette ikke virker positivt på mestringsfølelsen, og dermed helsa hos den enkelte pasient, har Ørbeck-Nilssen dessverre helt rett i.
Ingen oppgitte interessekonflikter
