Rettferdig med tidlig ultralyd?

Olav Magnus S. Fredheim, styreleder i Norges kristelige legeforening
Ingrid M. Hardang, Etikkutvalget i Norges kristelige legeforening
I DAGENS MEDISIN (03/2012) skriver fostermedisiner og professor Kjell Å. Salvesen om rutinemessig tidlig ultralyd. Det er særlig to forhold i hans innlegg som krever en kommentar.
Gravide på over 38 år har allerede et offentlig tilbud om fosterdiagnostikk med tanke på å påvise Downs syndrom. Salvesen skriver at «det er ingen god begrunnelse for at kun de på 38 år skal få tilbud om fosterdiagnostikk».
Dette er å snu hele saken på hodet. Alle mennesker har samme verdi og menneskeverd - uavhengig av evner og egenskaper. Derfor finnes det ingen god grunn for at staten skal legge til rette for å identifisere og fjerne foster med Downs syndrom hos noen gruppe av gravide. At man har begått et etisk feiltrinn i oppfølgingen av gravide på over 38 år, legitimerer ikke at man skal gjøre samme etiske feiltrinn i enda større skala.
RETTFERDIGHET?  Salvesen argumenterer videre med at det er urettferdig at tidlig ultralyd er enklere tilgjengelig for befolkningen i de store byene - og at terskelen for privat undersøkelse er lavere for dem med god økonomi.
Dersom det fantes vitenskapelig dokumentasjon for at rutinemessig tidlig ultralyd reduserte sykelighet eller dødelighet for mor eller barn, ville dette ha vært et svært viktig argument. Situasjonen er imidlertid at slike helseeffekter ikke er dokumentert. Derfor vil det være skrikende urettferdig å bruke offentlige ressurser på tidlig ultralyd av friske gravide fremfor på å forebygge, behandle og lindre sykdom.
HVEM SKAL BESTEMME? Salvesen fremstiller det som om spørsmålet om rutinemessig tidlig ultralyd handler om hvorvidt det er kvinnen eller samfunnet som skal bestemme om hun skal bære frem et barn med Downs syndrom - eller andre avvik.
Dette er ikke korrekt. Innføring av rutinemessig tidlig ultralyd vil derimot gi kvinnene et ansvar for barnets genetiske helsetilstand. Det kan derfor medføre et abortpress på kvinner som bærer på fostre med avvik. Når samfunnet tilbyr å fjerne fostre med påviste avvik, kan det ikke forstås som annet enn at slike barn er mindre verdt enn andre barn og bør velges bort.  
MENNESKEVERDET. Selv om man ikke innfører offentlig organisert og finansiert rutinemessig tidlig ultralyd, vil teknologien være tilgjengelig, norske kvinner har selvbestemt abort til uke 12 og i praksis godkjennes Downs syndrom som begrunnelse for abort inntil uke 18. Kvinner som ønsker det, vil altså - også uten et offentlig tilbud - fortsatt kunne påvise og velge bort barn med avvik.
For menneskeverdet er det likevel en enorm forskjell på om staten vet at noen velger å identifisere og fjerne et foster med avvik - eller om staten organiserer og finansierer jakten på foster med avvik.
PRESEDENS. Dersom staten innfører en ordning uten andre sikre konsekvenser enn at man i større grad påviser og velger bort fostre med Downs syndrom, legitimerer staten en praksis der man graderer menneskeverd etter evner og funksjonsnivå.
Vi frykter også at tidlig ultralyd vil danne presedens for hvordan man vil håndtere de mulighetene som trolig vil komme for omfattende genetisk testing basert på føtalt DNA i mors sirkulasjon.
Da kan man også velge bort barn på grunn av risiko for å utvikle sykdom.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 05/2012