På tide å satse på smittevern

Bjørg Marit Andersen, professor dr.med. og spesialist i medisinsk mikrobiologi. Tidligere avdelingsoverlege og sykehushygieniker ved Avdeling for sykehushygiene og smittevern, OUS Ullevål
KOMMUNALE BUDSJETTER er under hardt press når det skal spares. Da er det lett å forsyne seg av ressursene til det forebyggende arbeidet og beredskapen i kommunen. Forebyggende arbeid som smittevern går ut på å hindre uheldige og kostnadskrevende hendelser.
Til tross for trange kommunebudsjett må det finnes ressurser til smitteforebyggende arbeid. Smittevern hindrer infeksjoner, smittespredning og institusjonsutbrudd; hindrer skade og tap av liv og helse - og reduserer direkte/indirekte økonomiske tap for kommunen.
ENDRINGER. Store endringer er på gang - ikke minst når det gjelder den kommunale helsetjenesten. Den kapitalkrevende sykehuspolitikken med kommersialiserte forretningsstrukturer fører til en dominoeffekt med forskyving av dårlige sykehuspasienter tilbake til kommunen. For å spare penger, er mer enn 3000 somatiske sykehussenger lagt ned siden 2002 (SSB). Sykehuset må derfor henvise ofte dårlige sykehuspasienter til lavere og inkompetent helsenivå. Det er slutt på god pleie i sykehus. Pasienten vises døren så snart all diagnostikk og foreløpig sykehusbehandling er ferdig.
Kommuner som mangler sykehuskompetanse og pleiekapasitet, må ta seg av flere og sykere pasienter som behøver fullverdig sykehusbehandling. Dette fører til behandlingsmessige konsekvenser for både pasient, helsepersonell og kommune.
SPISSKOMPETANSE. Samhandlingsreformen forutsetter rask utskriving av sykehuspasienter til uforberedte kommunale helseinstitusjoner og hjemmesykepleie med manglende faglig sykehuskompetanse. Pasientene vil trolig flyttes mer mellom forskjellige helsenivåer, noe som trekker med seg antibiotikaresistente mikrober. Belastningen vil derved øke med hensyn til spredning av nyere smittsomme og resistente mikrober.
Det er derfor økt behov for kompetanse innen hygiene og smittevern i kommunen, og derfor bør spisskompetanse i hygiene og smittevern etableres i kommunene. Kompetansen sitter hos hygienepersonell, også kalt smittevernpersonell. Hygienesykepleiere med god opplæring og lokalkunnskap er en ressurs for samtlige av landets kommuner.
LOV OG FORSKRIFT. Kommunen er pålagt smittevern og infeksjonskontrollprogrammer i kommunale helseinstitusjoner i henhold til «Forskrift om smittevern i helsetjenesten av 15 juli 2005». Kommunen har smittevernansvarlig lege med overordnet ansvar ved smitteutbrudd og tiltak rundt slike, ved siden av annen legeaktivitet. Men legen har liten kapasitet, tid og ofte manglende kompetanse med hensyn til hygiene og smitteforebyggende arbeid.
Hygienesykepleiere er spesialutdannede sykepleiere med tilleggsutdanning på høyskolenivå. De har kompetanse innen hygiene og smittevern og gir råd og veiledning innenfor et bredt spekter av dagligdagse aktiviteter, fra forebygging av infeksjoner, oppklaring og tiltak ved infeksjonsutbrudd og til renholdsrutiner, sikker matservering, god hygiene i barnehager og skoler, vedlikehold og endringer av bygg, ivaretakelse og stell av syke på en forsvarlig måte samt kvalitetssikring av institusjonsopphold og hjemmesykepleie.
SMITTE. Smittsomme sykdommer øker, som tuberkulose og antibiotikaresistente bakterier som meticillin-resistente gule stafylokokker (MRSA), resistente tarm- og miljøbakterier og resistente enterokokker som kan forårsake alvorlige infeksjoner i sår, luftveier, blod og urinveier. Faranger med diare og oppkast (norovirus) eller institusjonsdiareer (clostridium difficile) går hver vinter, og influensaen kommer nesten hvert år. I tillegg er nye blodsmittevirus, luftsmittevirus og nye bakterietyper kommende utfordringer. Alt dette belaster helsevesenet og er betydelige økonomisk tap for kommunen.
Økt internasjonal reiseaktivitet og behandling i utlandet medfører enda større smittepress, med kommunale ekstrakostnader for å stoppe spredning blant innbyggere, helseinstitusjoner og skoler. Kommuner med asylmottak belastes ofte med mer resistente mikrober, med smitte blant asylanter, ansatte og i befolkningen for øvrig.
TRYGGERE. Hygienesykepleier er viktig for kommunens smittevern. Basal opplæring i smittevern er viktig; for kommunens innbyggere - helt fra tidlig barnealder av; i barnehager og skoler og i familien. Det er også vesentlig at alle typer helseinnsats som fysioterapi, ergoterapi, tannlegehelsetjeneste, legekontor, helsestasjoner, hjemmesykepleie, boenheter, sykehjem, langtidshjem, medisinske sentre og dialysestasjoner, får regelmessig tilbud om opplæring, gjennomgang og veiledning med hensyn til sentrale smitteverntiltak.
Økt satsing på hygiene og smittevern både i kommunene og i sykehusene vil medføre høyere pasientsikkerhet med færre helserelaterte infeksjoner i alle nivåer, mer fleksibel og trygg utveksling av pasienter, og trolig en sunnere helseøkonomi. Derfor bør kommunene etablere enheter for hygiene og smittevern.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 05/2014