Om industrien, studenten – og kritisk tenking

Morten Svendsen Næss, medisin- og forskerlinjestudent universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet

DIREKTØR Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien (LMI) skriver følgende i Dagens Medisin (21/2015) om mitt innlegg (1) i DM (20/2015): «Innlegget er spekket med påstander vi gjerne skulle ha visst hvor han har fra» (2). Dette bør være enkelt ettersom alle mine påstander er referert i teksten. Det er opp til leseren selv å oppsøke kildene og kritisere min bruk av disse. Dette har ikke Bekkemellem gjort.

Bekkemellem skriver: «Det er ingen tvil om at mange av tankene til Næss kommer fra foredraget til professor Peter Gøtzsche, og det kan være greit å minne om at Gøtzsche er en mann med svært kontroversielle meninger».

HJELP TIL Å TENKE? Gøtzsche ble invitert til Frampeik på grunn av hans evne til å dokumentere påstander om medisinsk forskning – ikke fordi han er ufeilbarlig. Gøtzsches bok om legemiddelindustrien ble i 2014 tildelt en pris av den britiske legeforeningen med følgende attest: «I would strongly recommend this book to anyone with an interest in the topic and more so I would say that this book should be compulsory reading for medical students and junior doctors to make them aware of these issues» (3).

Kanskje er Gøtzsche kontroversiell på en måte som får oss til å tenke?

BEVISENE. Som student unner jeg meg den luksus å være mer opptatt av bevisene som føres for en påstand enn hvilke konsekvenser påstanden får om den er sann. Men alle kan bli ofre for «glorieeffekten» og andre tankefeil. Det er derfor viktig å granske nøye dokumentasjonen hver enkelt påstand bygger på.

Til slutt må man selv vurdere om den karismatiske foreleseren faktisk var verdt å lytte til, eller om det som ble sagt bare var varm luft. Kritisk tenking er en kontinuerlig prosess som bør anvendes på alle påstander om verden, om de kommer fra Gøtzsche, Bekkemellem, eller en medisinstudent.

SYSTEMET. Apropos adjektivet kontroversiell - at en ytring stemples som kontroversiell, sier ingenting om sannhetsinnholdet. Både gutten som ropte at keiseren var uten klær, og Donald Trump, har fremmet kontroversielle påstander. Det er innholdet i påstandene som avgjør om de er verdt å lytte til eller ikke.

Bekkemellem skriver jeg ikke kjenner til hvordan klinisk forskning reguleres. Min kritikk handler om hvordan denne reguleringen ikke virker etter hensikten. Når hun bare viser til regelverket uten å imøtegå noen av mine påstander, viker hun unna i debatten.

ANSVARET. Hvis denne reguleringen fungerer så bra i 2015 - hvorfor blir halvparten av alle kliniske forsøk aldri publisert? (4).

Det er ikke legemiddelindustriens skyld alene at vi ikke kan stole på alle legemidlene som anvendes i dag. Leger, tilsynsmyndigheter, redaktører og politikere har alle et ansvar. Første steg vil være å innrømme at medisinsk forskning står overfor alvorlige, men ikke uløselige utfordringer (5).

Ingen oppgitte interessekonflikter

Referanser:

1) http://www.dagensmedisin.no/artikler/2015/11/23/trygge-og-effektive-legemidler/

2) http://www.dagensmedisin.no/artikler/2015/12/07/om-den-fale-legemiddelindustrien/?x=MjAxNS0xMi0wOCAxNTo1NzozMA==

3) http://bma.org.uk/-/media/files/pdfs/about%20the%20bma/library/li-medicalbookawards-22-09-2014.pdf).

4) http://www.alltrials.net/find-out-more/faq/#ref4

5) Greenhalgh T, Howick J, Maskrey N; Evidence Based Medicine Renaissance Group. Evidence based medicine: a movement in crisis? BMJ. 2014 Jun 13;348:g3725.