Ødeleggende for både pasienter og sykehus

Kronikk: Thor Severinsen, FTV Akademikerne, Sykehuset Telemark

DET ER POLITISK BESTEMT at kommunale øyeblikkelig hjelp-plasser (KAD) skal opprettes i alle kommuner, og med cirka én KAD-plass per 5000 innbyggere. Indremedisinske sengeposter ved sykehusene ble redusert med 10–15 prosent av sengene og økonomien ble tilsvarende overført til kommunene. Som følge av reduksjonen av senger i indremedisinske avdelinger har belastningen ved sengepostene nå blitt ekstra stor og ofte medført overbelegg.

Mange sykehus har også fått betydelig underskudd. Dette har redusert pasientsikkerhet og behandlingstilbud til pasientene ved mange sykehus. Kommunene har ikke overtatt pasientene.

Ifølge veilederen fra Helsedirektoratet som ble revidert i 2016 (1), er pasientene som blir innlagt i KAD-senger i kommunene, klart mindre syke enn dem som blir innlagt i indremedisinske avdelinger.

FRA VEILEDEREN. Dette er utdrag fra veilederen: «Innenfor somatikken vil eksempelvis pasienter med forverring av kroniske sykdommer som hjertesvikt, astma/kols, diabetes eller pasienter med behov for medikamentjusteringer være aktuelle. Pasienter med mer akutte, men avklarte lidelser som infeksjoner i lunger og urinveier, steinsmerter, fall og hjernerystelse, vil også kunne ha nytte av kommunale døgnopphold».

«1. Stabile pasienter med avklart diagnose hvor hovedproblemet er:

- akutt sykdom som kan undersøkes og behandles etter vanlige allmennmedisinske metoder

- forverrelse av kjent kronisk sykdom med behov for innleggelse og behandling»

«2. Stabile pasienter med uavklart diagnose, som trenger observasjon og utredning, men som ikke oppfattes som alvorlig syk».

De fleste av disse pasientene ble ikke innlagt i sykehus tidligere fordi de ikke ble vurdert som så syke at det var nødvendig.

KAD i kommuner med færre enn 20000 innbyggere blir ofte for små til å ha adekvat kompetanse og fungerer kun hvis det er et interkommunalt samarbeid – eller de blir urimelig dyre i drift. Noen steder i landet har KAD fungert bra fordi de har tatt imot og behandlet sykere pasienter enn veilederen beskriver – og har fungert som lokalsykehus.

ALTERNATIV. Det pasientene og helsetjenesten hadde trengt i stedet for KAD, er bedre kapasitet til å overta pasientene i sykehjem etter at de er diagnostisert, vurdert og behandling er igangsatt i sykehus. Dette kunne bety en styrkning av antallet senger og antallet leger og sykepleiere ved kommunale korttidsplasser i sykehjem – ikke KAD. Med en slik tilnærming ville man ha kunnet redusere noe på antallet senger i sykehus, men dagens reduksjon er altfor stor. Nå er presset på indremedisinske avdelinger for stort.

Det ble drevet en omfattende propaganda for å innføre KAD som en bedre og billigere helsetjeneste for pasientene. Tjenesten har ikke blitt bedre eller billigere, men totalt sett er det manges vurdering at helsetilbudet har blitt forverret i størstedelen av landet.

Foreløpig statistikk viser at cirka 50 prosent av KAD-plassene er i bruk til enhver tid, så mange steder er dette en uutnyttet tjeneste – og KAD har for dårlig innhold.

TILTAK. Det helsetjenestene trenger, er at:

- alle kommuner har tilgang på ett eller noen robuste sykehjem som har sykepleierdekning 24/7 og god legedekning slik at pasienter med forverring kan behandles der uten å flyttes unødig til sykehus.

- pasienter blir raskt diagnostisert og vurdert i sykehus, men kommunene må kunne ta pasienter raskt inn når diagnostikk og innledende behandling er gjennomført og gode sykehjem vurderes som et adekvat tilbud – også i helger og ferier.

- legevaktene er robuste med observasjonsplasser

- fastlege/legevakt må kunne legge inn pasienter på korttidsplass i sykehjem.

RUS OG PSYKIATRI. Det er fattet vedtak om at tilsvarende kommunale plasser skal opprettes for pasientene innenfor rus og psykiatri, men dette er ennå ikke gjennomført. Også her er målgruppene bedre tjent med innleggelse i DPS – hvis de i det hele tatt bør innlegges.

Hvis man også her reduserer DPS-ene for å finansiere disse kommunale plasser, skades enda et område av helsetjenestene på en omfattende måte og i en grad man ikke har oversikt over. Før man innfører slike store reformer, må myndighetene gjennomføre prøveprosjekter med piloter. Det blir for galt med kun politisk synsing. Har kritikernes synspunkter blitt vurdert godt nok i denne saken?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Referanse: 1) Helsedirektoratet: Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold, Veiledningsmateriell S 19-20