Nødvendig med en frontlinjekommisjon

Kronikk: Marit Kirkevold, sykepleier, instituttleder og professor II ved OsloMet, Universitetet i Oslo (UiO)
Kristin Heggen, sykepleier, professor og leder for Centre for Sustainable Healthcare Education, Det medisinske fakultet ved UiO
Ragnhild Hellesø, sykepleier, professor og avdelingsleder ved UiO/ professor ll ved NTNU

REGJERINGEN NEDSATTE nylig en koronakommisjon for å evaluere konsekvensene av og innsatsen mot koronapandemien i Norge. Denne kommisjonen består av medlemmer fra ulike sektorer – og det synes å være lagt stor vekt på erfaringer på politikk og systemnivå.

Med de omfattende konsekvensene som koronapandemien har hatt for samfunnet, er det viktig med en bred gjennomgang av ulike sider av håndteringen av pandemien. I så måte er kommisjonen velkomponert.

OVERRASKELSEN. Det er likevel merkelig at de som har vært syke, deres pårørende – og frontlinjearbeiderne i helsevesenet – ikke er funnet å være relevante i en slik gjennomgang. I sykepleierkretser førte presentasjonen av kommisjonen først til overraskelse, og deretter til irritasjon, over at sykepleier ikke var inkludert. Vi antar at mange andre yrkesgrupper som har jobbet tett på koronapasientene, også har stusset over at de ikke er representert.

Regjeringen har, med helseminister Bent Høie (H) i spissen, som politisk mål å skape pasientens helsetjeneste. De har derfor lagt klare politiske føringer for at pasienter skal involveres i beslutninger som angår dem selv. Dette gjelder både på individnivå og systemnivå.

INVOLVERINGEN? Videre legger helsepolitikken stor vekt på at helsetjenesten skal samvirke med pasient og pårørende for å sikre god behandling og omsorg. Brukerinvolvering er blitt en rettighet og et krav både i individuelle behandlings- og omsorgsrelasjoner, på systemnivå i helsetjenesten, i forskning og på strateginivå i kommunene.

Da er det merkelig at erfaringene til pasienter, pårørende, helsepersonellet i frontlinjen og andre som har arbeidet utrettelig for å sikre godt smittevern, ikke har tilstrekkelig viktige bidrag til at det er plass til dem i granskningskommisjonen.

FRONTLINJEKOMMISJON! Vi mener det er svært viktig å få frem også perspektivene til de som har hatt nærkontakt med koronasmitte-håndteringen og behandlingen av de som ble smittet og syke.

Derfor oppfordrer vi pasient- og pårørendeorganisasjoner, fagforeninger og bransjeorganisasjoner til å etablere en egen «frontlinjekommisjon» som gransker myndighetenes håndtering av koronapandemien. Denne kommisjonen bør minimum bestå av medlemmer fra følgende sentrale organisasjoner:

• De største og mest sentrale pasientorganisasjonene som kan belyse konsekvensene for ulike grupper pasienter og pårørende, som FFO, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Pårørendealliansen med flere.
• Fagorganisasjoner/faglige sammenslutninger som representerer helsepersonell både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, som Norsk Sykepleierforbund, Legeforeningen, Fagforbundet, Bioingeniørenes/NITO med flere.
• Fagorganisasjoner som representerer renholdsarbeiderne, buss-/transportarbeidere etc.
• Andre instanser som har sikret forsvarlige forhold og løpende håndtering av koronaofre under Covid-19-krisen; Kirken, andre tros- og livssynssamfunn, begravelsesbyråer etc.
• Mellomledere i både spesialist- og kommunehelsetjenesten.

FORSVARLIGHETEN? Medlemmer fra disse aktørene har stått for det daglige operative ansvaret og arbeidet med å sikre forsvarlige omgivelser, behandling og omsorg av koronapasientene.

Systematisk innhenting av erfaringene til disse gruppene kan fortelle oss hvordan det ytterste leddet i helsetjenesten har fungert under krisen. Denne informasjonen kan belyse i hvilken grad forholdene har vært forsvarlige for pasienter, pårørende, helsepersonell og andre som har stått i første linje i kampen mot viruset.

Ingen oppgitte interessekonflikter