Nå kan Bent Høie skape resultater

Innlegg: Kenneth Arctander Johansen, informasjonsansvarlig i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO)

HELSEMINISTEREN har varslet en ny og bedre narkotikapolitikk, og en forbedring av tiltaksapparatet. Jeløya-plattformen fastslår at besittelse og bruk skal flyttes fra justis- til helsesektoren. Mens Høyre sier til pressen at dette er avkriminalisering, arrangerer Fremskrittspartiet seminar på Stortinget der de tar avstand fra avkriminalisering.

Det er imidlertid et politisk flertall for lovendringen, og regjeringen vil sette ned et offentlig utvalg som skal komme med anbefalinger. Det er her det viktige arbeidet vil skje, og jeg har noen oppfordringer til utvalgsarbeidet. Her må formålet være en kunnskapsbasert narkotikapolitikk som hjelper flest mulig, best mulig.

KUNNSKAPSBASERTE ENDRINGER. Helsedirektoratet startet revideringen av retningslinjene for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i 2015, og meg bekjent jobbes det allerede med å få flere medikamenter inn i LAR samt økt valgfrihet.

Nyere forskning viser forhøyet dødelighet hos personer som bruker flere stoffer samtidig, og hos personer som vanligvis ikke injiserer heroin. Heroinassistert behandling (HAT) har kommet opp som resultat av en politisk prosess som ikke har tatt høyde for at fagmiljøene fraråder et slikt forsøk, som de mener kan medføre feil prioritering av ressurser.

Generelt bør forsøksprosjekter på tidsubegrenset behandling frarådes, og HAT bør legges inn i som en mulighet etter en helhetsvurdering hos utvalget, samtidig som det ses på mulighetene for en mer lavterskelbasert substitusjonsbehandling.

KAPASITET. Statsråden har fått ned ventetidene. Samtidig må brukere vente lenge på å komme i behandling hos foretrukne tilbydere. Dette kan ha med at private ideelle har et beleggskrav på 95 prosent og dermed foretrekker å ha ventelister for å økonomisk forutsigbarhet. Dette kan også være én av grunnene til at de ikke registrerer seg som «fritt behandlingsvalg»-leverandører, noe som igjen skaper et marked for kommersielle.

Derfor bør utvalget se på utfordringer tilknyttet kapasitet, og på hva som kan gjøres for at tilbudet matcher behovet hos brukergruppen: Om dette kan styrke klientmatchingen – og om det kan redusere frafall fra behandling.

Tidligere har det vært estimert 16 ganger høyere dødelighet ved behandlingsavbrudd.

ETTERVERN. Statsråden har med opptrappingsplanen ønsket å styrke ettervernet og de kommunale tilbudene. Samtidig viser brukerundersøkelsen at det er her det svikter. Brukerne får for dårlig oppfølging etter utskriving. Kommunene er lite involvert, og de forberedes for dårlig på tiden etter døgnbehandling.

Utvalget bør vurdere om ikke døgninstitusjonene skal gis et utvidet ansvar for oppfølging etter døgnopphold, slik det i mange tilfeller var før rusreformen i 2004. I tidsperioden mellom år 2000 og 2015 mistet dessuten 493 personer livet av overdose de første seks månedene etter løslatelse fra fengsel.

Kommunene må forpliktes, og en lovfestet rett til ettervern bør vurderes både for personer som sitter i fengsel og dem som er i rusbehandling.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 04/2018