Mest mulig massetesting!

Noen leger i Norge har uttrykt skepsis til massetesting av skoleelever. Skepsisen synes å bygge på upresis omgang med begreper, og på feil faktagrunnlag. Min anbefaling er å benytte mest mulig massetesting – også her i Norge.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Ola Jøsendal Foto: Magne Turøy

Kronikk: Ola Jøsendal, assisterende fagdirektør i Helse Vest

KRITIKERNE AV massetesting blander sammen begrepene «symptomfrie» og «symptomfrie som er smitteførende». Egenskapene til antigen-hurtigtester for å identifisere personer som er symptomfrie og smitteførende, er gode. Med antigene hurtigtester som benyttes til massetesting, er det personer som er smitteførende, man jakter på, og det er i en størrelsesorden på 90 prosent sannsynlig at man klarer å finne en smitteførende person med slike tester.

En smitteførende person er definert ved hvor mye virus man har i kroppen og særlig i luftveiene, ikke ved graden av ulike symptomer. Antigen-hurtigtester er til å stole på til det tiltaket vi her snakker om: De er hensiktsmessige til screeningformål. Til diagnostikk og behandling i sykehus er antigen-hurtigtester ikke hensiktsmessige.

Det er sannsynlig at man gjennom pilotprosjektet ved videregående skoler i Vestland effektivt har stoppet ti smittebølger på et tidlig tidspunkt

MASSETESTING. Ordet «massetesting» er en betegnelse for jevnlig testing av grupper, i stort omfang. Ett konkret eksempel er det som foregår i Vestland fylkeskommune, der nær sagt alle videregående skoler nå gjennomfører testing blant elever og ansatte to ganger per uke.

  • «Jevnlig» betyr at man tester samme individ og samme gruppe to ganger per uke. En person som er smittet, vil selvsagt ha en langt høyere sannsynlighet for å bli identifisert ved hyppig testing.
  • «Gruppe» betyr at man tester grupper av individer som naturlig er nærkontakter til hverandre, for eksempel en skoleklasse. Dersom det er en smittebølge på gang, er det selvsagt langt mer sannsynlig at minst én i gruppen blir identifisert som smittet dersom alle blir testet jevnlig, enn om bare et fåtall – eller ingen – blir testet.

Å forsøke å beregne sannsynlighet for å identifisere smitte uten å ta hensyn til at det gjennomføres repetert testing av individ og gruppe, er en grov metodefeil.

Se også: Hva om dråpesmitte ikke er en vanlig smittemåte likevel?

NYTTEVERDI. Det foreligger en serie publikasjoner om massetesting som holder høyt faglig nivå. Nytten av å teste svært mange personer ofte og få testsvaret etter få minutter, er større enn å teste få personer sjeldnere, selv om den «sjeldne» testen er mer nøyaktig.

Gjennom pilotprosjektet ved videregående skoler i Vestland fylkeskommune er det så langt gjennomført 45.500 antigen-hurtigtester, og det er avdekket ti symptomfrie, smitteførende elever. Vi har hatt én falsk positiv prøve. Elevene på disse alderstrinnene er blant de mest mobile blant oss, og de har stor kontaktflate. Sannsynligheten for at man gjennom prosjektet effektivt har stoppet ti smittebølger på et svært tidlig tidspunkt, er stor. Verdien av dette er vanskelig å overvurdere.

Tyskland har kjøpt inn om lag én milliard hurtigtester, og alle i befolkningen kan gratis ta en slik test nær sagt til enhver tid. I Østerrike er antigen-hurtigtester brukt systematisk for å holde for eksempel utdanningsinstitusjoner åpne i områder med smitte. Tiltakene er satt i verk på bakgrunn av faglige anbefalinger fra landenes fremste epidemiologer.

OPPFORDRING TIL MASSETESTING. 50 ledende og anerkjente leger, epidemiologer og vitenskapsfolk, skrev et notat med en appell til kongressen i USA 15. desember 2020. Det første avsnittet lyder slik: «På vegne av mer enn 50 ledende infeksjonsmedisinere, epidemiologer, forskere og ledere i lokalsamfunnet, ber vi Kongressen støtte omfattende og hyppig antigen-hurtigtesting som en metode for å kontrollere spredningen av virus, gjenåpne samfunnet, og la folk returnere til arbeid og skole.»

11 anerkjente forskere publiserte den 19. februar i år et såkalt Executive summary i det verdensledende medisinske tidsskriftet The Lancet) den 19. februar i år. De skrev blant annet dette: «Tilgjengelig dokumentasjon har overbevist oss om at vi må fremme et sterkere budskap: Midt under pandemiens herjinger er det både urettferdig og uetisk å ikke anvende antigen hurtigtester med høy kvalitet i tillegg til de eksisterende smitteverntiltakene.»

Jeg er overbevist om at de engelskspråklige kollegene som er sitert over, ville ha stilt seg bak en varm anbefaling om å benytte mest mulig massetesting. Også her i Norge.


Tilleggsinformasjon:
Artikkelforfatteren oppgir ingen interessekonflikter. Han er spesialist i samfunnsmedisin og i rus- og avhengighetsmedisin, har en doktorgrad i forebyggende helsearbeid og har blant annet vært fastlege, kommuneoverlege og legevaktsjef.

Powered by Labrador CMS