Meningsløst i mørke tider?
Krisestemning og motløshet preger mange nyheter om Helse-Norge. Beslutningstakerne må slutte å fremmedgjøre legene dersom «pasientens helsevesen» skal lykkes som prosjekt.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Stian Wendelborg (f. 1986) er lege i spesialisering i kirurgi ved Nordlandssykehuset Vesterålen
SOSIOLOGEN Aaron Antonovsky lanserte på 1970-tallet begrepet Sense of Coherence (SOC), som handler om opplevelsen av meningsfull sammenheng og delaktighet. SOC er et sentralt begrep i teorien om salutogenese, altså hva som fremmer god helse, mestringsfølelse og velvære.
SOC skal påvirke vår evne til å håndtere stress og uventede hendelser, og utgjøres av tre elementer: Om vi tror vår situasjon kan påvirkes, om den lar seg forklare, og om utfordringene virker overkommelige.
FREMTIDEN. Her er noen utfordringer: Spekter ønsker full kontroll over legenes arbeidsdag og truer med å fjerne videreutdanningsmuligheter. I Storbritannia er helseminister Jeremy Hunt i direkte krangel med utbrente og desillusjonerte unge leger i streik. Deres NHS er et dystert fremtidsbilde av vår egen situasjon. Bent Høie forholder seg passivt.
Mange unge leger befinner seg i en limbo av midlertidige ansettelser. Først må man få turnusplass. Søkerantallet nådde i år ny rekord, uten at nye stillinger er opprettet. Samtidig venter eldrebølgen.
REKRUTTERINGEN. Leger pålegges stadig flere oppgaver forbi kjernevirksomheten trøst, lindring og helbredelse. Pasientkontakt viker for sekretærvirksomhet, skjemaer og møter. Produktivitetskrav øker mens budsjetter strammes. Utdanning blir sekundært til produksjon.
Lett målbare parametere styrer hverdagen. Mange av disse, som liggetid, er surrogatmarkører for kvalitet og dårlig vitenskapelig dokumentert. Samtidig er overbelegg, med klare påvisbare negative effekter, svært utbredt. NHS publiserer kirurg-spesifikk mortalitet, og britiske hjertekirurger forteller hvordan faget derfor sliter med rekruttering og uvilje til å operere de sykeste.
MOTIVASJON. Stress og uventede hendelser er en naturlig del av å arbeide med sykdom. Men problemet er at utfordringene vi står overfor, virker vanskelig for oss leger å påvirke. Konfliktene synes uoverkommelige, endringer virker oftest politisk eller økonomisk motivert. Svært mye av hva vi pålegges, er svakt forankret i forskning og krever mer av en tid vi får mindre og mindre å gi av.
Leger drives i stor grad av indre motivasjon. De er både behandlere, forskere og undervisere, og er villige til å strekke seg langt. Skal fellesskapsprosjektet om gode helsetjenester lykkes, må man utnytte legenes indre motivasjon og øke deres Sense of Coherence. Legene trenger medbestemmelse, og kompetansen må benyttes på en måte som oppleves meningsfull for dem.
Tanken om «pasientens helsevesen» er god, men ingenting verd om våre ledere ikke tar hensyn til legenes opplevelse av mål og mening.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 07/2017