Matoverfølsomhet og kommersielle interesser

Dag Tveiten, bioingeniør/laboratoriesjef ved Lab1
I DAGSNYTT 18 på NRK onsdag 18. november ble temaet matintoleranser debattert, og noen av uttalelsene i programmet er det behov for å kommentere.
I den senere tid har matoverfølsomhet vært mye omtalt i mediene. VG skriver i en artikkel 14. november at fire av ti har vondt eller ubehag i magen. Overlege Arne Røseth ved Lovisenberg Sykehus uttaler i VG «..at dette med matintoleranser og det å bruke medisin som mat, er en motesak, men det er det absolutt ikke. Folk opplever at mat ødelegger livet».
Vi opplever at flere fastleger benytter Lab1 i utredningen av matoverfølsomhet og at pasientene har stor nytte av dette.
MANGE VARIANTER. Det er mange ulike varianter av matoverfølsomhet (1). Trolig ser vi bare toppen av isfjellet, cøliaki, laktoseintoleranse og IgE-mediert matallergi. Glutensensitivitet uten cøliaki rammer fem–seks prosent av befolkningen (2). Mange stiller spørsmål om IgG-mediert matallergi er en reell sykdomsmekanisme. En oppfatning er at IgG-antistoffer mot matantigener kun er en normal fysiologisk immunrespons på inntak av mat.
Man bør imidlertid ikke utelukke at denne immunmedieringen også kan være en årsak til plager og sykdom. IgG-antistoffer mot matantigener hos syke og friske kontrollgrupper viser signifikante forskjeller i noen studier (3,4).
IMMUNKOMPLEKSER. Det er kjent at gliadin i gluten kan gi økt tarmpermeabilitet ved å aktivere zonulin (5). Publikasjoner av forskere ved anerkjente Johns Hopkins i USA og andre kan tyde på at immunkompleksdannelse er en aktuell mekanisme ved matoverfølsomhet (6,7).
Det er publisert flere forskningsartikler om IgG-mediert matallergi ved en rekke sykdommer med varierende resultater. Diett-intervensjon basert på IgG-antistoff-analyser viser signifikante effekter (8,9).
NYBROTTSARBEID. I NRK-programmet ble det hevdet at leger ved klinikker som arbeider seriøst med dette fagområdet, driver ut ifra kommersielle interesser. Legene ved klinikkene som ble omtalt i programmet, er både grundige i sin utredning av den enkelte pasient og tar pasientene med matoverfølsomhet og andre kroniske sykdommer på alvor. Jeg tror pasienter og Helse-Norge for øvrig skal sette pris på at dette tilbudet eksisterer.
I programmet hintes det også til at Lab1 er en kommersiell aktør. Hva med andre private laboratorier, som så å si har monopol på private laboratorietjenester i Norge?
Å drive nybrottsarbeid, slik mange opplever at Lab1 har gjort og gjør, har kostet svært mye både i tid og krefter. Overskudd går til ansettelse av bioingeniører, legespesialister, investering i avanserte og dyre instrumenter og serviceløsninger, samt etablering av tekniske løsninger som er på høyde med andre laboratorier i Norge. I ly av dette blir utsagnet om at Lab1 og de omtalte private klinikkene kun har kommersielle interesser, urimelig.
UVITENSKAPELIG. Det er viktig å ha aktive skeptikere. Lab1s funksjon som pioner-laboratorium er viktig. Hadde det ikke vært for pionerer og at noen setter spørsmålstegn ved etablert viten, ville man fortsatt ha behandlet magesår med kirurgi, ikke med antibiotika slik man gjør i dag. Medisinens historie er full av eksempler hvor datidens etablert kunnskap erstattes med nye og forbedrede metoder og innsikter.
Jeg mener forskning på dette feltet bør intensiveres, Lab1 og klinikkene som arbeider med dette feltet, bør være naturlige samarbeidspartnere for de andre fagmiljøene. Vi sitter inne med kunnskaper og betydelige erfaringer med en utfordrende og stor pasientgruppe som krever å bli tatt på alvor.
Oppgitte interessekonflikter:
Dag Tveiten er daglig leder og medeier av Lab1 AS
Referanser:
1) Brandtzaeg, P. Nat. Rev. Gastroenterol. Hepatol. 7, 380–400 (2010)
2) Lundin, K. et al. Tidsskr Nor Legeforen nr. 5, 2012; 132
3) Chenwen, C et al. PLoS ONE 9(11): e112154. doi:10.1371/journal.pone.0112154 (2014)
4) Besu I et al. J Oral Pathol Med 42: 82–88 (2013)
5) Lammers, KM et al. Gastroenterology 135(1):194-204 (2008)
6) Severance EG et al. Schizophr Res. (2014) Oct;159(1):14-9
7) Pasha I et al. Crit Rev Food Sci Nutr. 2013 Sep 2.
8) Kadriye, A et al. Cephalalgia 30(7) 829–837 (2010)
9) Atkinson W et al. Gut Oct; 53(10):1459-64. (2004)
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 21/2014