Kosthold og leddgikt

Svenn Korseth Jr., forretningsmann, Oslo

JEG LESTE MED interesse professor Harald G. Wikers artikkel om dette temaet i Dagens Medisin (19/2008) den 12. juni, og tenkte at min sykehistorie kunne ha allmenn interesse.
Våren 1957 ble jeg som 32-åring angrepet av leddgikt, som utviklet seg klassisk fra føtter og knær til fingre, håndledd og albuer, og sensommers ble jeg innlagt på Revmatismesykehuset i Akersbakken. Jeg hadde gått ned seks kilo i vekt på kort tid, hadde en senkning på godt over 100 – og smerter som vi døyvet med globoid.
Tran og trim
Jeg var innlagt i ni uker og fikk beskjed om at det var en sjanse for helbredelse på cirka ti prosent. Behandlingen var varme bad, gytjeinnsmøring, litt kortison i et fingerledd, litt røntgen på en hel; begge deler hadde noen virkning. Jeg avslo gullsprøyter etter at to av tre leger anbefalte det.
Det var tydelig at man visste svært lite om sykdommen, så jeg leste alt jeg kunne komme over av medisinsk litteratur om polyarthrisis. Jeg fikk tak i en artikkel av en sørfransk lege, som fortalte at han hadde hatt gode resultater med bruk av torskelevertran sammen med appelsinjuice. Videre var mosjon viktig, så jeg begynte å gå trapper opp og ned på sykehuset, til legenes forskrekkelse. De mente at dette hadde jeg ikke godt av.
Symptomene forsvant
Siden 1957 har jeg daglig drukket tran, på den måten at jeg først tar en slurk Tonipan for å gi tranen en glideflate ned spiserøret, så tranen. Deretter skyller jeg det hele ned med en munnfull ren appelsinjuice. Slik etterlater tranen ingen usmak. Jeg har også sørget for regelmessig trening.*
I løpet av 1958 forsvant de fleste symptomene, og nå i 2008 er det bare innleggsålene som minner meg om min sykdom. Jeg har mine aldersbestemte plager, men leddgikt er ikke blant dem.
Jeg ville gjerne fortelle min lille historie da kanskje andre kan ha lyst til å prøve metoden. Artikkelen kan tyde på at man ennå ikke har løst leddgiktens gåte.