Kjernejournalen må endres

Innlegg: Stein Lyftingsmo, apoteker

JEG HAR nære slektninger som har blitt demente. Som en følge av dette har jeg et sterkt ønske om ikke å bli holdt i live i årevis, hvis jeg ikke er mentalt til stede.

Men hvordan skal man få sagt ifra om dette? Når situasjonen har oppstått, er det ikke lenger mulig for meg å uttrykke dette. Å skrive brev eller livstestament, er mulig. Men slike konvolutter har en tendens til å åpnes først etter døden, eller ikke bli funnet i det hele tatt.

Man må også si ifra til sine nærmeste, men ettersom problematikken forhåpentligvis ligger flere år frem i tid, er dette også forbundet med usikkerhet.

KRITISK INFORMASJON. Elektronisk kjernejournal er nå innført i hele Norge. Et av de viktigste poengene med kjernejournal er at kritisk informasjon er synlig for helsepersonell. Transplantasjoner og kraftige allergier er eksempler på kritisk informasjon. Legemidler man bruker, er også inkludert i kjernejournalen, men dette er ikke under rubrikken kritisk informasjon.

Legene og helseinstitusjonene legger inn informasjon i kjernejournalen. Man kan også selv legge inn informasjon som man mener er viktig.

IKKE FOR PASIENTER. Jeg tenkte at kjernejournalen er et egnet sted å opplyse at jeg ikke ønsker livsforlengende behandling i en slik situasjon. Men det var ikke så greit som jeg kunne håpe. Kjernejournalen har en mappe som heter «Kritisk informasjon», og her kan legen faktisk angi «Avgrensing av livsforlengende behandling». Men for pasienter er ikke dette mulig. Pasienter kan registrere informasjon om egen sykdom, men dette er en ren avkryssingsliste uten mulighet for å skrive tekst.

Det viser seg at avkryssingslister er opplegget i kjernejournalen. Pasienter som vil legge inn viktig informasjon om seg selv, må forholde seg til disse listene. Reservasjon mot livsforlengende behandling står ikke på noen av dem.

SMUTTHULL. Jeg klarte å finne et smutthull: «Mine personopplysninger», under rubrikken «Kommunikasjon». Ved å krysse av for «Trenger tolk», blir man bedt om å angi språk, og dette er det eneste stedet jeg har klart å finne hvor pasienter kan skrive fritekst. Det er maksimalgrense for hvor mange tegn og bokstaver man kan bruke, så jeg brukte følgende tekst: «IKKE livsforlengende behandling ved demens, feks antibiotika insulin bt-medisin».

Jeg har forståelse for at kjernejournalen må være strukturert for at den skal være brukbar. Men ett hundre prosent kan, og må det, aldri bli.

FRITEKST. Journalmakerne klarer aldri å lage avkryssingslister som alle er enig i. Det må lages en viss åpning for at pasienter kan legge inn fritekst.

Kjernejournalen må endres. Den muligheten som legen i dag har til å avgrense livsforlengende behandling, må også pasienten selv få. Dette er i høyeste grad kritisk informasjon.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 13/2017