Journalistikk til å bli syk av

JOBB-KOMMENTAREN: Lars Kittilsen, kommunikasjonssjef ved Sykehuset Telemark

HVEM HAR IKKE hodepine av og til? Hvem er ikke redd for hjertedød og slag? Og hvem blir ikke bekymret når de leser om en lidelse som én av tre nordmenn ikke vet at de har? Mange norske aviser bidrar til sykeliggjøring og frykt med sin helsejournalistikk.

De fleste aviser betrakter helse som et viktig stoffområde. Det er ikke så rart. Helse berører alle, og de fleste av oss vil gjerne være friske og leve så lenge som mulig. Avisene har derimot svært ulik tilnærming til helsejournalistikken. Noen av dem, som for eksempel VG og Aftenposten, jobber aktivt med å fortelle om forhold i helsetjenesten som ikke fungerer. De skriver om ulikheter, urettferdighet, mangler, avvik og feil, og de publiserer saker med etiske problemstillinger. Selv om denne journalistikken kan være smertefull for politikere, byråkrater og ansatte i kommuner og på sykehus, fører den ofte til en bedre helsetjeneste.

DIAGNOSEFOKUS. Verre er det med den «uskyldige folkeopplysningen» som ukebladene har drevet med i årevis, og som gradvis er adoptert av nettaviser og noen papiraviser. I denne klassen ligger Dagbladet godt an med sitt sykdoms- og diagnosefokus.

I løpet av september ga Dagbladet ut 25 papirutgaver. 20 av dem hadde én eller annen helsenyhet på førstesiden. Ni utgaver hadde helse som hovedsak, og flere av de andre utgavene hadde tydelige, helserelaterte henvisninger. September var en tilfeldig valgt måned, men det er ingen grunn til å tro at de andre månedene er særlig bedre. «Slik får du et bedre liv med leddsmerter». «Migrenerevolusjonen». «Knekkebrødkuren». «Senk risikoen for hjertedød og slag». «Diagnose: Sorg». «12 grep for bedre søvn». «Se knepene som hindrer forkjølelse». «Beskytt hjernen mot demens». «Nytt håp for kreftsyke».

BELASTNING. Denne formen for journalistikk bidrar til mye bekymring og egendiagnostisering, og når usikkerheten blir stor nok, er det mange som oppsøker fastlegen eller annet helsepersonell for å bekrefte eller avkrefte mistanken som kommer snikende. Det skaper også en unødvendig belastning på en helsetjeneste som har mer enn nok å gjøre.

Å kritisere en avis, kan være både risikofylt og nytteløst. Jeg hører allerede argumenter som «samfunnsansvar», «forskningsformidling» og «kunnskapsdeling». Når noen utfordrer avisens innhold, er det lettere for redaktøren å gå i forsvar enn å ta ansvar.

Dagbladet skal selge aviser i løssalg, og Dagbladet vet hva som selger. Avisen må ha saker på førstesiden som leserne er opptatt av, som pirrer nysgjerrigheten – og som frister til kjøp når du egentlig skulle handle andre ting. Det er ingen grunn til å bli moralsk forarget over det.

UTRYGGHET. Det vi har grunn til å reagere på, er overdekningen av diagnoser og lidelser. Dersom en avis hadde skrevet enormt mye om vold og kriminalitet, ville leserne til slutt tro at det er farlig å bevege seg ut. Når Dagbladet skriver om helse, får vi et inntrykk av at nordmenn er sykere enn det de er, at de fleste bør sjekke seg eller endre levemåte.

I en stor artikkel om risikoen for hjertedød og slag er konklusjonen at pasienter bør bytte til nyere og moderne medisiner. Tenk hvor mange lesere som lurer på om de får de beste medisinene, og hvilken utrygghet dette skaper.

Når avisen skriver om risikoen for demens, trekkes langvarig stress frem som en mulig årsak. Hvor mange av oss er det ikke som stresser, og hvor mye uro – og stress – fører ikke en slik artikkel med seg?

UTENFOR-FØLELSE. Likevel er det ikke den enkelte saken som er det mest problematiske, men mengden av alle sakene. Når nesten samtlige førstesider i en av landets største aviser omtaler sykdom og lidelser, føler vi oss nesten utenfor hvis vi ikke allerede har en diagnose.

Bedre blir det ikke når artiklene opererer med skyhøye diagnosetall – gjerne hentet fra en pasientorganisasjon eller et legemiddelfirma med opplagte interesser. Dersom tallet ikke er høyt nok, brukes det ofte «store mørketall».

SYK VIRKELIGHET? «Virkeligheten overgår alt», heter det i kampanjen som Dagbladet lanserte tidligere i år. Spørsmålet er om virkeligheten vår er så syk som avisen vil ha den til å være? Og tror vi at de som virkelig er syke, trenger mer fokus på sykdommen sin?

I Norge har vi aldri hatt mer kunnskap om helse, livsstil og sykdom. Vi lærer mye på skolen, vi er flinke til å søke informasjon, og mer åpenhet i samfunnet bidrar til bevissthet.

Helseinformasjon er ingen mangelvare i Norge. Problemet oppstår når vi blir pådyttet en sykeliggjøring vi ikke trenger.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 19/2018