Influensa versus Covid-19 hos barn
Både influensa og Covid-19 ser ut til å opptre hos eldre mennesker med underliggende sykdommer og dem med svekket immunsystem. Tidligere data for Covid-19 tyder på at barn sjeldnere er påvirket – og at få barn og unge under 20 år blir syke.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
Kronikk: Chandra Sekhar Devulapalli, dr.med., spesialist i barnesykdommer, rådgivende overlege, Nav arbeid og ytelser Kristiania
SELV OM symptomene på covid-19 og influensa ser like ut, er de to sykdommene forårsaket av ulike virus. Det er også viktige forskjeller mellom de to sykdommene og hvordan de sprer seg.
Dette har viktige implikasjoner for folkehelsen.
BARN OG INFLUENSA. Barn er oftere utsatt for influensa. Type A- og type B-influensa sprer seg jevnlig blant mennesker og forårsaker epidemier med sesonginfluensa hvert år. Småbarn og skolebarn er mer utsatt for luftveisinfeksjoner med dråpesmitte og nærkontakt. Denne aldersgruppen er vanligvis ofte smittet under de årlige utbruddene av sesonginfluensa, med et gjennomsnitt på 20–30 prosent av den pediatriske befolkningen, se her, her og her.
Influensa A er det eneste influensaviruset som er kjent for å kunne forårsake pandemier, globale epidemier med influensasykdom. Covid-19 er forårsaket av SARS-CoV-2, et tidligere ukjent virus, men har likheter med SARS-viruset og MERS-viruset. Både influensa og Covid-19 ser ut til å opptre hos eldre mennesker med underliggende sykdommer og dem med svekket immunsystem.
Tidligere data for Covid-19 tyder på at barn sjeldnere er påvirket – og at få barn og unge under 20 år blir syke. Se også her og her.
ANTALLET SMITTEDE. 20 prosent av alle barn utvikler årlig symptomer på influensa A eller B. Det er estimert én milliard smittede tilfeller på verdensbasis årlig. Sesongens influensautbrudd i Norge ser ut til å ha nådd toppen per 5. mars 2020. Sesongen har så langt vært relativt mild, men har rammet barn og unge i skolealder hardere enn vanlig.
Sesonginfluensaen rammer oftest småbarn og skolebarn, mens Covid-19 ser ut til å affisere eldre mennesker med underliggende sykdommer og dem med svekket immunsystem
Det har vært flere store utbrudd i skoler og barnehager. På toppen har 61.050 personer fått diagnosen influensa av fastlege og legevakt, mens i underkant 2300 personer har vært innlagt på sykehus med influensa.
Per 12. april 2020 er det nærmere 1,8 millioner smittede tilfeller med Covid-19 på verdensbasis, over 6400 i Norge. Antallet infeksjoner som oppstår fra ett infisert individ, ser ut til å være fra 2 til 2.5 for Covid-19 og høyere enn for influensa – men dette er foreløpig uavklart. Selv om influensa og Covid-19 kan smitte på samme måter, er det også mulige forskjeller. Det antydes at Covid-19 kan spre seg luftbåren ved at små dråper som svever i luften kan forårsake sykdom hos andre selv etter at den syke personen ikke er til stede.
SYKELIGHET OG DØDELIGHET. Selv om symptomene for de to sykdommene er like, synes andelen med alvorlig sykdom å være forskjellig. For Covid-19 tyder data på at 80 prosent av infeksjonene er milde eller asymptomatiske. 15 prosent får alvorlig infeksjon og trenger oksygenbehandling, mens fem prosent får kritisk infeksjon som krever respiratorbehandling.
Dødelighetsraten av influensa er vanligvis under 0.1 prosent, men den avhenger av tilgang til og kvaliteten på helsetjenester. Det anslås at 291.000 til 646.000 døde grunnet influensa på verdensbasis per år. Under årets sesonginfluensa i USA er 34 millioner mennesker infisert, 350.000 har vært hospitalisert og det er 20.000 dødsfall (dødelighet på 0.06 prosent).
Dødeligheten for Covid-19 synes å være høyere enn for sesonginfluensa, men det er for tidlig å vite med sikkerhet hvor høy dødeligheten er. Tallet fra Verdens helseorganisasjon (WHO) er 3.4 prosent, men dette er usikkert fordi ikke alle infiserte blir identifisert. Per 12. april 2020 er det mer enn 109.000 døde på verdensbasis.
MINDRE SESONGINFLUENSA. I uke 13 fikk 0,5 prosent av dem som gikk til legen i Norge, diagnosen influensalignende sykdom. Dette regnes som et svært lavt nivå. Etter at de omfattende smitteverntiltakene ble innført i uke 11, har det også vært en markant nedgang i antall og andel influensapositive laboratorietester. Trolig sterke smitteverntiltak mot Covid-19-smitte i hele befolkningen har endret bruken av helsetjenester betydelig. Selv om det er større usikkerhet i tolkningen, er tendensen med kraftig nedgang og lav aktivitet så entydig at det virker som om sesongens influensautbrudd går mot en tidlig slutt i Norge.
Både influensa og covid-19 er infeksiøse luftveissykdommer. Sesonginfluensaen rammer oftest småbarn og skolebarn, mens Covid-19 ser ut til å affisere eldre mennesker med underliggende sykdommer og dem med svekket immunsystem.
Både influensa og Covid-19 kan forebygges gjennom hyppig og grundig håndvask, hoste i albuekroken eller i en papirhåndduk som kastes etter bruk – og holde seg hjemme hvis man føler seg syk samt begrense kontakten til mennesker som er infisert.
Ingen oppgitte interessekonflikter. Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
