Hvordan differensiere basistilskudd til fastlegene?

Innlegg: Rannei Hosar, lege og stipendiat ved NTNU
Aslak Steinsbekk, professor ved NTNU

ALLEREDE FØR forslaget til statsbudsjettet i 2023 var offentliggjort, ble det kjent at regjeringen går inn for å differensiere basisfinansieringen av fastlegeordningen.

Angivelig ønsker regjeringen å gi større basistilskudd for dem som beskrives som «eldre og syke pasienter», med mål om at kompensasjonen skal stå bedre i stil til arbeidsmengden per pasient.

ULIKE METODER. Dette kan gjøres på ulike måter. Eksempelvis har KS foreslått å differensiere basert på alder. Utfordringen med dette er at det ikke er alder alene som avgjør hvor stort behov en person har for hjelp fra fastlegen.

Et annet eksempel finner man i Helsedirektoratets styringsinformasjon til helsefellesskapene som, kort oppsummert, finner at kriterier som er basert på antallet organsystemer man har fått en diagnose ifra sykehus eller funksjonsnivået som er registrert på kommunalt nivå, er best egnet til å identifisere henholdsvis personer med flere kroniske sykdommer og skjøre eldre.

UTFORDRINGENE. To av utfordringene med disse metodene er at denne informasjonen ikke er tilgjengelig om hele befolkningen, og at den kommer fra andre deler av helsevesenet enn allmennlegetjenesten. Til å differensiere basistilskudd trenger vi validerte verktøy som dekker hele befolkningen, og som gjerne har grunnlag i informasjon fra allmennlegene.

Det finnes flere slike verktøy som er godt bygget på forskning. Ett eksempel er systemet Adjusted Clinical Groups, som kan brukes til differensiering basert på alder, kjønn og diagnoser – også diagnoser satt av fastleger. Systemet blir allerede brukt til ressursstyring i primærhelsetjenesten i Sverige, hvor man har konkludert med at systemet fungerer bedre enn kjønn og alder til å forklare kostnader per pasient. Andre mulige systemer er omtalt i en rapport fra NTNU. Foreløpig upublisert materiale fra vår egen forskning, basert på registerdata fra norske fastleger, undersøker hvordan slike systemer for differensiering av pasienter fungerer til identifisering av pasienter med store og sammensatte helsetjenestebehov.

For at en differensiering av basistilskuddet skal reflektere behovet for helsetjenester og oppleves rettferdig, bør gode og validerte verktøy og modeller vurderes og tas i bruk. Regjeringen og ekspertutvalget for gjennomgang av allmennlegetjenesten bør se til forskning på disse i utarbeidingen av metode for differensiering – og sørge for at det forskes på hvor godt de fungerer og hvilke konsekvenser innføringen har.

Ingen oppgitte interessekonflikter