Hvilken kode skal vi knekke?

Fremfor å diskutere hvordan sykehusene koder, må vi diskutere hvorfor.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kronikk: Veronika Barrabés, Country Manager i Novartis Norge

RIKSREVISJONEN lanserte nylig en rapport om kodepraksisen ved norske sykehus. Den medisinske kodingen beskrives som svak, og det har blitt observert vesentlige avvik mellom pasientjournal og aktiviteten som har blitt beskrevet gjennom kodingen.

Det er de regionale helseforetakene (RHF-ene), Helsedirektoratet og Direktoratet for e-Helse som må svare på svakhetene som er belyst i rapporten.

KODEKVALITETEN. Gjennom innsatsstyrt finansiering (ISF) fordeles omtrent 30 milliarder kroner, og dette er utvilsomt et viktig verktøy for å håndtere et komplekst og sammensatt sykehusbudsjett. Gjennom et kombinert ramme- og aktivitetsbasert finansieringssystem har spesialisttjenestene blant annet fått insentiver som skal stimulere til høyere aktivitet. Jeg tillater meg likevel å komme med noen overordnede refleksjoner om hvilken retning jeg synes systemet med diagnoserelaterte grupper (DRG) bør utvikles i fremtiden.

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å belyse hvordan helseforetakene sikrer at medisinske koder kan brukes til styring og finansiering. DRG-kodingen skal ved siden av å være mål på den innsatsstyrte finansieringen, gi grunnlag til norsk pasientstatistikk. Rapportens hovedfunn presiserer at dagens kodekvalitet fører til mangelfulle statistikker og gir feil grunnlag i sykehusfinansiering, styring og kvalitetssikring.

SEKUNDÆRT? Fremfor å kommentere Riksrevisjonens funn, ønsker jeg å skape en overordnet diskusjon om hva som bør kodes i fremtidens Helse-Norge. Mer konkret mener jeg at dagens DRG-system bør videreutvikles i et verdiperspektiv, der resultater og kvalitative faktorer blir ansett som like viktige som måling av kvantitativ aktivitet. Fremfor primært å fokusere på kostnaden som er tilknyttet en bestemt behandling, må vi fokusere på verdien behandlingen utgjør for både pasient og samfunn. Dette er selve bærebjelken i det som ofte omtales som et verdibasert helsevesen.

Det bør nevnes at Helsedirektoratet har tatt et skritt i riktig retning ved å introdusere nasjonale kvalitetsindikatorer og kvalitetsbasert finansiering, som skal bidra til kvalitetsforbedring i helsetjenesten. Likevel fremstilles ofte kvalitetsforbedring som et sekundærmål for den medisinske kodingen. Satt på spissen: Er DRG-kodingen optimal når vi har et flertall av utmerkede kodeplottere, der diagnose, eventuelle tilleggsdiagnoser og liggedøgn er ufeilbarlig inntastet, men der vi på samme tid har en begrenset innsikt i kvaliteten og resultatene knyttet til den samme behandlingen? Kvantitative faktorer kan være gode indikatorer på kvalitet og bør ikke fjernes, men bør også vurderes i et verdiperspektiv, fremfor å primært fungere som grunnlag til finansiering.

TANKESETT. Selv representerer jeg et legemiddelselskap som leverer medisin til norsk helsetjeneste. Min bransje må – gjennom metodevurderinger – vise at produktene vi tilbyr, er nytteverdige før de blir godkjent og underlagt refusjon. I all den tid norsk helsepersonell koder, hvorfor ikke inkludere resultater? Et legemiddelfirma kan på den måten få transparens om verdien de tilfører sykehusene, også etter metodevurdering. Det vil etter min mening skape bedre diskusjoner om hvilken verdi legemiddelbransjen tilfører, og kan potensielt være et grunnlag for alternative finansieringsmodeller, fremfor dagens fokus på pris per enhet.

Legemidler utgjør kun en liten del av sykehusbudsjettet, men en slik praksis, og ikke minst tankesett, kan anvendes på langt mer enn bare legemiddelbehandling.

NÅ, ELLER? Hvorfor er det avgjørende å bytte ut dagens kostandsperspektiv med et mer helhetlig verdiperspektiv? Vi blir flere, eldre og lever lenger med sykdommer enn tidligere. Skal vi ha et bærekraftig helsevesen, må norske politikere og helsetjenesten være kritisk til hvordan de anvender knappe ressurser.

Verdiperspektivet trenger ikke å gå på bekostning av ønsket om å kontrollere kostander. Tvert imot. En proaktiv tilnærming til kvalitet og resultater i norsk helsevesen tillater oss å allokere på en langt mer effektiv måte. Skal vi knekke koden i årets helsebudsjett – eller i morgendagens utfordringer?

Disclaimer: Novartis er et globalt legemiddelfirma med cirka 140.000 ansatte og tilbyr legemidler innenfor en rekke terapeutiske områder. Novartis Norge holder til i Nydalen i Oslo.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 12/2017

Powered by Labrador CMS