Hvem har gitt fatale transfettråd?

Helsemyndighetene har i en årrekke sammenstilt transfett og mettet fett på en slik måte at befolkningen forledes til å tro det gir samme effekter.

Publisert

Erik Hexeberg, lege dr. med., spesialist i indremedisin. Leder av Kostreform for bedre helse
 
UNDER OVERSKRIFTEN «Hexebergs fatale transfettråd» i Dagens Medisins 12. februar 2015 kommer lege Tetyana Kalchenko med sterke anklager mot undertegnede og organisasjonen Kostreform for bedre helse (1).
Ikke nok med at jeg blir beskyldt for å gi «fatale transfettråd», jeg beskyldes også for å komme med konspirasjonsteorier: «… kommer igjen med oppsiktsvekkende påstander, som blant annet baseres på konspirasjonsteorier. I Dagens Medisin (9. februar 2015) påstår han at helsemyndighetene «i flere tiår» har anbefalt å bytte ut mettet fett med transfett».
PÅ VILLE VEIER. Jeg er gammel nok til selv å huske at våre myndigheter anbefalte oss å bytte ut smør med plantemargariner som siden viste seg å inneholde 20 prosent transfett. Dette trekkes også frem i Haug og Müllers kommentar i Tidsskriftet for den norske legeforening fra 2004 (2).
At Kalchenko rører sammen mettet fett, industrielt transfett og naturlig forekommende transfett, er egentlig ikke så rart. Etter min mening har våre helsemyndigheters retoriske grep mye av skylden for det. I de nye kostanbefalingene heter det: «Ved å bytte ut mettede fettsyrer og umettede transfettsyrer med cis-flerumettede fettsyrer i kostholdet, reduseres risikoen for koronar hjertesykdom» (3).
Våre helsemyndigheter har i en årrekke sammenstilt transfett og mettet fett på en slik måte at befolkningen forledes til å tro det gir samme effekter. Våre helsemyndigheter gjør heller intet forsøk på å skille mellom industrielt fremstilt transfett og naturlig transfett i meieriprodukter og kjøtt fra drøvtyggere.
DOKUMENTASJON. Kalchenko påstår at industrielt transfett og naturlig transfett er likt og det ikke finnes noen dokumentasjon for at de gir ulike helseeffekter. Et enkelt søk i databasen PubMed med søkeordet «ruminant trans fatty acids» resulterte i 911 artikler. Ruminant transfett (R-TFA) er transfett fra drøvtyggere. Den sist publiserte artikkelen, per 14. mars, inneholder i oppsummeringen følgende: «An analysis of the few studies relating to R-TFA alone makes clear that no convincing adverse physiological effect can be attributed to R-TFA. Only extremely high R-TFA intakes cause negative change in blood lipids» (4).
I den nest ferskeste artikkelen heter det i oppsummeringen: «In addition, paradoxically, recent research has now identified an important cardioprotective role for a sub-category of trans fats, the ruminant trans fats» (5). En fersk metaanalyse som har sett på sammenhengen med kardiovaskulære risikofaktorer, konkluderer i oppsummeringen: «These data suggest that TFA from natural sources, at least at the current levels of intake and up to 4.19% of daily energy intake, have no adverse effects on these key CVD risk markers in healthy people» (6).
INGEN SAMMENHENG. Kosttilskuddet CLA, som står for konjugert linolsyre og er transfett, er ikke inkludert som transfett i definisjonen gitt i Codex Alimentarius. Dette diskuteres av Wang og Proctor, som hevder det er forskjell på syntetisk CLA og den form for CLA som finnes i fett fra drøvtyggere. De konkluderer med at det er industrielt produsert transfett som må elimineres, ikke transfettet som forekommer naturlig (7).
De danske forskerne som har vært pådrivere for at Danmark innførte strenge begrensninger på innhold av transfett i matvarer, publiserte i 2008 en oversiktsartikkel hvor forskjellene mellom industrielt og naturlig transfett ble diskutert.8 De konkluderer med at inntil fire gram daglig inntak av transfett fra drøvtyggere ikke ga økt risiko for hjerte- og karsykdom, men at fem gram daglig inntak av industrielt transfett ga 29 % økt risiko.
Jeg vil også minne om at en rekke vitenskapelige rapporter som er publisert de siste årene, har konkludert med at det ikke er noen sammenheng mellom inntak av mettet fett og hjerte og karsykdom (9,10).
Oppgitte interessekonflikter:
Erik Hexeberg driver sammen med sin kone Dr. Hexebergs klinikk og holder livsstilskurs i Spania.
Referanser:
1) http://www.dagensmedisin.no/debatt/hexebergs-fatale-transfettrad/
2) Haug A og Müller H.Transfett, mettet fett og risiko for hjerte- og karsykdommer. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 3094
3) Helsedirektoratet. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/806/Anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet-IS-2170.pdf
4) Kuhnt K et al. Evaluation of the Impact of Ruminant trans Fatty Acids on Human Health: Important Aspects to Consider. Crit Rev Food Sci Nutr. 2015 Mar 6:0. [Epub ahead of print]
5) Ganguly R og Pierce GN. The toxicity of dietary trans fats. Food Chem Toxicol. 2015 Feb 12;78C:170-176. doi: 10.1016/j.fct.2015.02.004. [Epub ahead of print]
6) Gayet-Boyer C et al. Is there a linear relationship between the dose of ruminant trans-fatty acids and cardiovascular risk markers in healthy subjects: results from a systematic review and meta-regression of randomised clinical trials. Br J Nutr. 2014 Dec;112(12):1914-22. doi: 10.1017/S0007114514002578. Epub 2014 Oct 27.
7) Wang Y og Proctor SD. Current issues surrounding the definition of trans-fatty acids: implications for health, industry and food labels. British Journal of Nutrition 2013; 110: 1369–83.
8) Stender S et al. Ruminant and industrially produced trans fatty acids: health aspects. Food & Nutrition Research 2008. DOI: 10.3402/fnr.v52i0.1651
9) Siri-Tarino PW et al. Meta-analysis of prospective cohort studies evaluating the association of saturated fat with cardiovascular disease. Am J Clin Nutr. 2010;91:535-46.
10) Chowdhury R et al. Association of dietary, circulating, and supplement fatty acids with coronary risk. A systematic review and meta-analysis. Ann Intern Med. 2014;160:398-406.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 07/2015

Powered by Labrador CMS