Hva vil vi med forskningen på Ahus?

Trygve Holmøy, professor og overlege. Leder for Klinikk for indremedisin og laboratoriefag ved  Campus Ahus
Pål Gulbrandsen, professor og seniorforsker ved Campus Ahus
Helge Røsjø, avdelingssjef, avdeling for Forskning ved Medisinsk divisjon, Ahus
DEN 22. NOVEMBER meldte Dagens Medisin (20/2013) at kun én forsker fra Akershus universitetssykehus (Ahus) søkte Kreftforeningen om støtte. Dersom dette var sant, ville det ha vitnet om særdeles små ambisjoner. Slik er det ikke. Tre ledende kreftforskere ved Ahus søkte midler fra Kreftforeningen. Alle fikk. Dette viser evne og vilje til å satse - og at det er et behov for å formidle dette.
Ahus gjenoppsto som universitetssykehus i 2000. Siden har vi opplevd en pionertid. Ambisiøse forskere har bygget opp miljøer fra bunnen av, blant annet innen kardiologi, kreft, nevrologi, helsetjenesteforskning, alderspsykiatri og klinisk kommunikasjon.
Å GJØRE EN FORSKJELL. Går det an å favne dette i en samlende visjon, som besvarer spørsmålet i tittelen? Vi tror det: Målet med forskningen ved Ahus er å bidra med betydningsfulle resultater, som gjør en forskjell for forståelsen og behandlingen av sykdommene og pasientene vi behandler.
Dette målet kan synes selvsagt. Likevel fremheves dette sjeldent når forskningen evalueres. Publikasjoner og doktorgrader er lettere å måle. I 2012 produserte vi 238 artikler og 20 doktorgrader. Begge deler er mangedoblet på få år. Forskere ved Ahus deltar i to K.G. Jebsen-sentre og flere EU-prosjekter. Et EU-prosjekt om kognitiv svikt driftes fra Ahus.
BAK TALLENE. Vi må imidlertid bak tallene for å se om vi faktisk gjør en forskjell:
- Hodepine som opprettholdes av smertestillende medikamenter, er et stort problem. I en åpen studie har Ahus-forskere vist at mange bli bedre av å begrense forbruket, og at enkel informasjon kan hjelpe mange til å klare dette. En randomisert studie undersøker nå effekten av å lære fastleger å gi slik informasjon.
- Dårlig lege-/pasientkommunikasjon er en erkjent utfordring og årsak til ineffektivitet og mange klagesaker. Ved Ahus har vi vist at kurs på bare 20 timer kan endre legers atferd. Dette har ført til henvendelser fra hele landet, Sverige, Danmark og Tyskland om å få lære.
- Lavt oksygeninnhold er viktigste årsak til behandlingssvikt og spredning av kreft. I en pasientstudie kartlegges det hvordan lavt oksygennivå ved endetarmskreft kan påvises og angripes gjennom målrettet behandling.
- Dødeligheten ved akutt divertikulitt er høy. Ahus leder en multisenterstudie som undersøker om en ny og mer skånsom laparoskopisk operasjonsmetode reduserer dødeligheten.
- B-type natriuretiske peptider og troponin er i dag inkorporert i behandlingen av hjertesykdom. Ahus er internasjonalt ledende i utprøvingen av disse hjertemarkørene.
- Mange overlever brystkreft ved hjelp av aggressiv etterbehandling, men risikerer senfølger i form av hjerteskade. Ahus har gjennomført den første randomiserte, kontrollerte studien som undersøker om hjertemedisiner kan forhindre hjerteskade.
- Ahus-forskere utvikler nye diagnostiske metoder for tidlig diagnostikk av Alzheimer.
- Mange kvinner har angst for å føde. Det vakte oppsikt i medier som CNN og Time Healthland da Ahus-forskere viste at fødselsangst fører til betydelig lengre fødsel.
- Simuleringsmodeller som benytter data fra sykehuset, kan identifisere flaskehalser i behandlingskjeden, og har vist seg effektive i planleggingen av driften av operasjonsavdeling og akuttmottak.
MODERNE. Ahus gir helsehjelp til ti prosent av Norges befolkning. Dette gir god mulighet for epidemiologisk forskning, og til å studere effekten av standardiserte behandlingsforløp. Av og til avlives myter: For eksempel er det neppe gunstigere å mobilisere hjerneslagpasientene innen de første 24 timer, enn mellom 24 og 48 timer etter debut.
Avdeling for molekylærbiologi (EpiGen) er et topp moderne forskningslaboratorium, og har sammen med Avdeling for klinisk biokjemi state-of-the-art kompetanse innen genomikk, proteomikk, molekylærbiologi og cellebiologi. Målet er å tilby et bredt spekter av metoder og rask responstid slik at laboratoriet, i tillegg til å utvikle egne prosjekter, er en attraktiv samarbeidspartner for kliniske miljøer.
Klinisk kommunikasjon er et annet satsingsområde, der forskningen også omfatter translasjon fra laboratorium til klinikk. UiO har finansiert et kommunikasjonslaboratorium der vesentlige elementer i kommunikasjonen kan kartlegges, før de tas i bruk i grunn-, videre- og etterutdanningen av leger.
TENÅRING. Til tross for et stort nedslagsfelt er Ahus fortsatt lillebroren til OUS i forskningssammenheng. Lillebror vokser som kjent gjerne raskere enn storebror. Som universitetssykehus har Ahus nådd tenårene. Noen felt utvikler seg raskere enn andre, av og til merker vi voksesmerter: Kan vi huse de dyktige folkene som følger EU-prosjekter og Jebsen-sentre? Er det plass i kontorlandskap og lab?
Svaret er ja. Målet for forskningen ved Ahus er ikke å bevege seg i komfortsonen, heller ikke å bli best i alt. Men vi vil bli så gode at vi gjør en forskjell noen steder.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 02/2014