Hva er uetisk medisin?

Som professor i medisinsk etikk møter jeg ofte oppfatninger om at min oppgave er å undervise studenter og helsepersonell om hva som er uetisk medisin – og at jeg bør oppdra unge studenter til å bli gode leger.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Ole Frithjof Norheim

Kronikk: Ole Frithjof Norheim, professor i medisinsk etikk og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen og adjunkt professor ved Harvard T.H. Chan School of Public Health

HVA ER uetisk medisin? Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning, sykehuslegen som fører flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for, slik at sykehuset får større inntekter, eller legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre, bedriver alle uetisk medisin.  

Det samme gjør helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger – heldigvis ikke i vårt land – som gir råd eller er til stede under tortur for å sikre at den torturerte overlever eller ikke får synlige skader.

ETIKKEN. En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler, for eksempel ved å gi dem raskere behandling eller utredning, opptrer også uetisk. Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig.

Juks i forskningen, som å fabrikkere data, tilbakeholde informasjon fra studier om uventede bivirkninger eller å plagiere andres forskning, er også klart uetisk.

FORVENTNINGENE. For alle disse eksemplene finnes det lover og retningslinjer som klart angir hva som er rett og galt. Men for en som driver i faget etikk, er ikke uetisk medisin et hovedanliggende. Å avklare hvorvidt korrupsjon, eller det å ha sex med pasienten, er rett eller galt, er ikke faglig spennende. Som underviser i medisinsk etikk ønsker jeg ikke primært å preke for studentene om hva som er rett eller galt – eller å oppdra dem til å oppføre seg anstendig.

Men dette er, tror jeg, samfunnets forventning til oss etikere: At vi bør oppdra unge studenter til å bli gode helsearbeidere.

AUTONOMIEN. Hva er medisinsk etikk? Medisinsk etikk blir ofte beskrevet som et sett av normer og etiske prinsipper som gir føringer for medisinsk praksis og forskning. Faget ble i Norge tidlig preget av den filosofiske etikken med vektlegging av prinsipiell tenking, analyse, logisk argumentasjon, identifikasjon av verdikonflikter og helst avklaringer av utfordrende etiske spørsmål: Å utføre aktiv dødshjelp eller å bidra til legeassistert selvmord, er ikke lovlig i Norge. Er det også uetisk? Hva med terminal sedering, er det akseptabelt?

Hvis jeg alltid skulle fortelle hva som er rett og galt og oppdra studentene til å bli gode leger, forutsetter det enighet i samfunnet om hva som er rett og godt – og at jeg selv har skråsikre svar på alle etiske spørsmål

Sentrale etiske prinsipper som undervises verden over, er respekt for pasientens autonomi – retten til å bestemme over eget liv og helse – ikke-skade prinsippet, nytteprinsippet og rettferdighet. I USA vektlegges ofte frihet og selvbestemmelse så sterkt at mange toneangivende etikere mener det er uetisk å nekte kompetente pasienter, med store lidelser og med kort tid igjen å leve, retten til å bestemme om og når de vil dø.

Slike spørsmål er mange etikere opptatt av. Andre er opptatt av omsorgsetikk eller spørsmål om abort: Hvor langt strekker retten til å bestemme over eget liv og egen kropp, skal det bare gjelde i de tolv første ukene av svangerskapet? Hva med tvillingaborter eller andre uønskede graviditeter?

OPPDRAGELSEN. Bør jeg oppdra unge leger til å bli gode leger? Hvis jeg skal oppdra unge studenter til å bli gode leger, skal jeg da fortelle dem hva som er rett og galt? For noen spørsmål er svaret selvsagt ja. Å bedrive åpenbart uetisk medisin, bør ikke skje, og jeg underviser gjerne om juks i forskningen, om forskningsetiske retningslinjer, om asymmetrien i lege-/pasientforholdet – og om forholdet mellom legemiddelindustrien og legen.

I vanskeligere spørsmål, hvor vi alle kan ha ulikt syn, som i spørsmålet om selvbestemt abort eller eutanasi, er det ikke åpenbart for meg at jeg skal fortelle studentene hva som er rett og galt.

RESPEKTEN. Min rolle her er å formidle kritisk tenking, kunnskap og ferdigheter i å analysere etiske dilemma, ferdigheter i å fremme gode argumenter og å gi øvelser for å fremme god og respektfull kommunikasjon som gir pasienten medbestemmelse, autonomi og verdighet.

Vi lever i et samfunn preget av livssynspluralisme. Hvis jeg alltid skulle fortelle studentene hva som er rett og galt og oppdra dem til å bli gode leger, forutsetter det enighet i samfunnet om hva som er rett og godt – og at jeg selv har skråsikre svar på alle etiske spørsmål. Det har jeg ikke, og det er det som gjør faget spennende.  

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 06/2019

Powered by Labrador CMS