Hva er troverdighet?

Innlegg: Øyvind Jank, spesialsykepleier ved psykiatrisk klinikk, avdeling S5 Sandviken sykehus

DEN DANSKE teologen og psykoterapeuten Bent Falk skriver i boken «Å være der du er: Samtale med kriserammede» (Falk, 1999, s.17, 23) om viktigheten av å være tro mot seg selv i møte med andre. – Det negative er det mest troverdige, hevder forfatteren.

Falk sier at hvis noe oppleves som vanskelig, kan det være noe hjelperen selv ikke håndterer. Dette innebærer at bevissthet om seg selv er nødvendig for å oppnå god kommunikasjon med andre. Kommunikasjon trenger ikke være positivt ladet for å fungere – og ha en konstruktiv virkning. Det negative og utilstrekkelige har en like stor plass, når det er ekte og ikke tildekket.

Se også: Skaper dialogen tillit?

SELVREALISERING. Når en arbeider i psykisk helsevern, trer sosiale skjevheter i samfunnet tydelig frem. Det handler ofte om å overleve på et menneskelig, økonomisk og eksistensielt plan, det gjelder og i samfunnet ellers.

Samfunnets kollektive bevissthet har i dag en forventning om hvordan individet må realisere seg selv. Selvrealisering verdsettes høyt: Individet konkurrerer med andre – og mot seg selv. Å ikke oppnå hva samfunnet begjærer, kan oppleves som skamfullt for en person.

STIGMA. Psykiateren Thomas S. Szasz (1974, s. 51-52) viser til en sammenheng mellom sykdom eller nedsatt funksjon, og følelsen av skam. Skam er tett knyttet til hva andre mennesker tenker om deg, hevder Szasz. Sosiologen Erving Goffman (1963, s. 1–2) viser til det greske begrepet stigma.

Den opprinnelige betydningen var et kroppslig merke eller brennemerke som indikerte at eieren var slave, kriminell eller forræder. Stigma er i nyere tid mer knyttet til skammen ved å stå utenfor samfunnets etablerte normer, ifølge Goffman.

SKAMFØLELSE. Flere og ulike forhold i samfunnet kan oppleves som stigmatiserende og skamfullt. Det kan være sykdom, utenforskap i arbeidslivet, eller at økonomien setter strengere grenser for et forbruk mange har tatt for gitt.

Andres oppfatning av deg betyr noe for hvordan du ser deg selv. En person kan utstråle trygghet og respekt, og den andre parten vil oppfatte det. Ubevisste, underliggende holdninger kan også overføres. Verdien av egen selvbevissthet i møte med andre er stor, og har påvirkningskraft.

TRO MOT DEG SELV? Når to personer med ulik bakgrunn og ulike roller møtes, bærer begge med seg elementer av sin sosiale bakgrunn, holdninger og erfaringer. Det må finnes noe felles, en likhet på tvers av ulikheter som knytter bånd. Det trenger ikke å være noe positivt; det kan være at hjelper er ærlig om sin egen utilstrekkelighet.

Falks syn går her til kjernen på noe essensielt. Han fremhever viktigheten av selvavgrensing, at du må være tro mot deg selv for at andre skal kunne tro på deg.

Kommunikasjon er uforutsigbart, og i bevegelse. Det er ikke mulig å vite hvordan samhandling forløper i forkant. Når hjelperen kjenner seg selv, bidrar det til troverdighet.

GRUNNLEGGENDE BEHOV. Hvis det er slik Falk hevder, kan også det utilstrekkelige oppleves troverdig. Det er vanskelig å tro på noe som utgir seg for å være perfekt.

Min oppfatning er at alle mennesker har de samme grunnleggende behov for å bli møtt med troverdighet, og kanskje enda mer i en sårbar situasjon. Hvis noe er vanskelig for den andre, så er det nettopp det. Ikke mer eller mindre. Men det vanskelige kan bli litt mer håndterbart når det ikke forsøkes gjort om til noe annet enn hva det er.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren oppgir ingen interessekonflikter. Han har en master i psykisk helse- og rusarbeid fra Høgskolen på Vestlandet (HVL).

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 09-utgaven