Hull i halsen

Christian Grimsgaard, tillitsvalgt overlege klinikk for kirurgi og nevrofag, vara-foretakstillitsvalgt OF OUS og overlege ved seksjon for hånd- og mikrokirurgi, Ortopedisk avdeling OUS Rikshospitalet
I INNLEGGET «Ortoped med motorsag» i Dagens Medisin (12/2014) trår direktør Øystein Børmer i Direktorat for økonomistyring til med et kraftig forsvar for mål- og resultatstyring. Børmer unnlater å kommentere mitt hovedpoeng om variasjon av metode, og han ser ut til å ha misforstått motorsagens rolle. Jeg kan forsøke å bidra til å oppklare uklarhetene.
Rett nok bruker vi ortopeder grovt utstyr, både hammer, bor og meisel, men altså ikke motorsag. Skal vi derimot sy nerver eller kar, bruker vi luper eller mikroskop, og tråd så tynn at den knapt er synlig for det blotte øyet. Dette er ikke særegent for ortopedi, men gjenfinnes i alle bransjer. Vi varierer metode avhengig av problemets art.
ENDRINGEN. For direktoratets del forholder det seg annerledes. Her synes samme metode å være svaret på alle problemstillinger. Dette illustreres godt i direktoratets veileder «Resultatmåling». Her starter en ut med å erkjenne problemet: «Statlig virksomhet er kompleks, og det er mange utfordringer knyttet til måling av resultater..». I neste setning lanseres imidlertid løsningen: «Nettopp derfor er resultatmåling spesielt viktig i statlige virksomheter».
Børmer angir at styringsprinsippet ble innført på 1980-tallet, ikke ved årtusenskiftet som jeg hevder. Rett nok har det vært innslag av mål- og resultatstyring også på åtti-tallet, men de omfattende endringene kom i kjølvannet av NOU-en «En bedre organisert stat» (1989), og særlig etter opprettelsen av direktoratet etter årtusenskiftet. Vi som jobber i offentlig sektor, har merket endringen godt de senere årene.
HULL PÅ HALSEN. Børmers hovedinnvending er tilsynelatende at helseforetakene er selvstendige juridiske subjekt, og således ikke omfattet av Statens økonomiregelverk. Vi er, som Børmer også er inne på, likevel underlagt den samme logiske rekke. Bestillingen kommer i form av antall DRG poeng, andel av fristbrudd og epikrisetid, og foretakenes virksomhet må innrettes etter disse målene.
Børmer anfører at han aldri har sett negative konsekvenser av styringsformen, heller ikke i mitt innlegg. Det er vanskelig å forstå. Jeg ga flere eksempler på uheldige og utilsiktede effekter, deriblant operasjon med hull i halsen på pasienter som ikke har behov for inngrepet. Jeg supplerer gjerne: Kortsiktige disposisjoner for å nå årets mål, triksing med ventelister, dårlige epikriser, feil prioritering av pasienter, økt ressursinnsats til rapportering, og så videre
FELTSTUDIUM? Jeg er ganske sikker på at Finansdepartementet, og Direktoratet for økonomistyring, jobber for å skape gode offentlige tjenester.
For å vurdere virkning av de nye styreformene, bør direktoratet kikke opp ifra tallene, og i større grad interessere seg for innvendingene som kommer fra den egentlige virksomheten, det være seg sykehus, skole eller Nav. Jeg kan anbefale et feltstudium ut av direktoratet, også for direktøren, for Børmers kjennskap til de utilsiktede effektene synes å være mangelfull.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 13/2014