Historieløst om kost og leddgikt

Harald G. Wiker, professor i bakteriologi og spesialist i immunologi og transfusjonsmedisin ved Gades institutt Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus

IFØLGE ARTIKKELEN «Lite forskning om kosthold» i Dagens Medisin (16/17-2008) - om en kommende Cochrane-rapport om effekten av kosthold på leddgikt - virker det ikke som om professor Kåre Birger Hagen har lest den refererte norske artikkelen fra 1991 særlig nøye.
Den omtalte artikkelen ble publisert i Lancet av Jens Kjeldsen-Kragh og medarbeidere i 1991. Forfatterne studerte pasientene i ett år, og behandlingen var syv-ti dagers faste etterfulgt av fra tre til fem måneders vegandiett og deretter laktovegetardiett.
Effekt
Professor Hagen påstår at studien viste en smertelindrende effekt, men ikke kunne påvise bedret fysisk funksjon eller mindre leddstivhet.
Ifølge Lancet-artikkelen ble det vist effekt på en rekke parametere: Redusert smerte, redusert varighet av morgenstivhet, økt gripestyrke, mindre ømhet i leddene og redusert hevelse i leddene, og ikke minst - en bedring i evne til å gjennomføre daglige gjøremål. I tillegg var det effekter på objektive laboratorieparametere: Senkningsreaksjonen gikk ned, C-reaktivt protein (CRP) og antall hvite blodlegemer ble redusert.
Margaretha Haugen og Jens Kjeldsen-Kragh gjennomførte en rekke oppfølgingsstudier av materialet som ble samlet inn på disse pasientene, og de er publisert i flere artikler som dokumenterer ytterligere effekter av behandlingen med faste og diett. Dette omfattende arbeidet var grunnlaget for doktorgradsavhandlingene til begge, blant annet støttet av Norske Kvinners Sanitetsforening.
Vanskelig å forstå
Ernæringsfysiolog Sissel Urke Olsen, en av medforfatterne i den omtalte Cochrane-studien, uttaler seg også om saken i Dagens Medisin. Hun avviser vegandiett ganske kategorisk fordi det tar for mye krefter, tid og penger - og er krevende sosialt sett.
Slike argumenter er vanskelige å forstå, og neppe akseptable, sett fra pasientenes synsvinkel.
Det som er saken, er at vegandietten ofte gir vekttap fordi den ikke representerer et fullverdig kosthold. I den omtalte Lancet-artikkelen fra 1991 ble vegandietten av denne grunn gjennomført i en begrenset periode.
Innsamlet kunnskap
Det er prisverdig at man fokuserer et viktig problem, og det vil som regel være nyttig å gjennomføre flere studier som gir mer innsikt i et problemområde.
Det er imidlertid helt avgjørende at man bygger nye studier på den kunnskapen som allerede er samlet, og det er lite konstruktivt å fornekte eller fortie resultater av det andre har brukt mye ressurser på å gjennomføre. Lettvint avfeiing og/eller undervurdering av kollegers innsats er dessverre altfor ofte brukt som argument for å få ressurser til nye studier. 
 
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 19/08