Helse-Norge prioriterer sykelig overvekt

HOVEDOPPSLAGET i Dagens Medisin 21. februar gir leseren inntrykk av at overvektige blir nedprioritert av det offentlige. Vi ønsker å nyansere dette bildet.
Helse- og omsorgsdepartementet påla i 2004 de regionale helseforetakene å etablere tilbud til pasienter med sykelig overvekt. I løpet av fem år har antallet overvektsoperasjoner økt fra knappe 50 til mer enn 1000 operasjoner pr. år.
Øker mest
Ingen annen virksomhet innen offentlig helsetjeneste har ekspandert like raskt som behandlingstilbudet til sykelige overvektige de siste årene.
Operasjonsaktiviteten på offentlige sykehus i Norge er allerede på høyde med Sverige, og klart høyere enn i Danmark og Finland. Dosent Ingmar Næslund, som leder Skandinavisk register for overvektskirurgi, har anslått at behovet for overvektsoperasjoner er på mellom fem og ti tusen pr. år i Norge. Dersom dette skulle tas til følge, ville kostnadene raskt kunne utgjøre to til tre prosent av spesialisthelsetjenestens totale budsjett.

Mangel på fagfolk
Det er vanskelig å få kompetente søkere til faste stillinger som gastrokirurg eller plastikkirurg ved offentlige sykehus. I store internasjonale pasientmaterialer har man identifisert hvilke faktorer som påvirker behandlingsresultatet. Gode tverrfaglige team, erfarne kirurger og pasientvolum er de mest avgjørende. Derfor har helseforetakene etablert regionale kompetansesentre med ansvar for helhetlig behandling av sykelig overvekt.
Denne strategien har bidratt til lav dødelighet og få komplikasjoner. De gode resultatene fra det private sykehuset Aleris illustrerer viktigheten av kvalifisert personell og høyt operasjonsvolum, men det er et paradoks at fagfolkene har fått sin opplæring og trening i det offentlige helsevesenet.
Høyere DRG?
Lave DRG-satser for overvektskirurgi har bidratt til at relativt få sykehus har kunnet bygge opp ekspertise og utvikle dette tilbudet.
Økt DRG-refusjon kan medføre at flere pasienter blir operert, men kan også stimulere sykehus uten tilstrekkelig erfaring til å starte overvektskirurgi. Dette kan i verste fall medføre økt dødelighet og sykelighet.
Den største motstanden
Vår egen erfaring med oppbyggingen av et kompetansesenter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst har ikke vært manglende prioritering fra det offentlige. Tvert imot har nøkterne argumenter og konstruktiv dialog gitt gjennomslag hos byråkratene.
Motstanden har vært større i deler av det medisinske miljøet som fortsatt ikke helt aksepterer at dette både er god individuell behandling og samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Ventetid - eller forberedelse?
Sykelig overvekt er ikke en akutt sykdom, men en kompleks kronisk sykdom, som oftest har utviklet seg gjennom flere tiår.
Kirurgi er et drastisk inngrep og påfører pasienten et helt nytt spisemønster. De fleste pasienter har behov for en modningstid, og det er ikke uvanlig at pasienter ombestemmer seg og likevel ikke ønsker kirurgi.
Det offentliges ansvar
Selv om mer enn 50.000 nordmenn oppfyller minstekravet for overvektskirurgi, er det ikke uten videre riktig å bygge opp operasjonskapasiteten så hurtig at andre viktige oppgaver blir lidende. Det er viktig å utvikle en bred tverrfaglig kompetanse i regi av de regionale kompetansesentrene slik at tilbudet ikke blir avhengig av enkeltpersoner.
Vi må også prioritere de sykeste pasientene for rask behandling, noe som betyr at mindre syke pasienter må vente lengre. Behandling av sykelig overvekt bør først og fremst være en offentlig oppgave.
RUNE SANDBU, overlege dr.med.
JØRAN HJELMESÆTH, senterleder dr.med. Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold HF

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 10/08