God dag doktor, antitussiva!

I ARTIKKELEN «God dag mann, hostesaft!» i Dagens Medisin (04/2008) lufter allmennlege Johnny Mjell noen tanker om tilstanden i norsk apotekvesen. Det er positivt med debatt om helsepersonells forhold til inntjening og forsvarlig opptreden; imidlertid lider deler av Mjells innlegg av manglende presisjon i den grad at et tilsvar føles påkrevd.
Innledningsvis ønsker jeg å takke Johnny Mjell for å løfte frem denne debatten, som går også i farmasøytkretser. Særlig vil jeg fremheve Mjells forhold til sitt lokale apotek som noe å strebe etter.
Frustrerende ordning
Mjell åpner innlegget med å fortelle om en godt voksen dames uheldige opplevelse med generisk substitusjon i apotek. Ordningen trenger neppe noen nærmere omtale i dette forum, men det er sannsynligvis ingen overdrivelse å si at frustrasjonen over dette systemet er stor blant både oss apotekansatte og våre venner ved landets legekontorer. Jeg forstår godt den morske damens opplevelse av situasjonen, og med utgangspunkt i den beskrivelsen som gis, kan det synes som om apotekets bytteiver har vært noe i overkant. Generisk bytte skal naturligvis være frivillig, og prisdifferansen skal ikke holdes skjult for kunden.
Så langt er alt vel i Mjells innlegg. Imidlertid er det vanskelig å se noen sammenheng i den videre argumentasjonen, der frustrasjon over refusjonsregler blandes sammen med påstander om faglig uforsvarlig kunderådgivning i apotek.
Den beste kilden?
Jeg skal kort kommentere to av utsagnene. 
Det vises til en episode hvor apoteket har valgt ikke å anbefale et middel mot kolikk, sannsynligvis dimetikon (Minifom). Bakgrunnen for dette er, vil jeg tro, Legemiddelverkets advarsel fra april 2007 om dette preparatet, hvor ukritisk bruk frarådes.
Minifom er konservert med parabener, som i enkelte studier har vist hormonforstyrrende egenskaper ved inntak av store mengder. Når dimetikon i tillegg ikke har klart dokumentert effekt, ifølge Norsk legemiddelhåndbok, svekkes vel Mjells hovedargument om grådige og kunnskapsløse apotek noe?
Det føles også på sin plass å påpeke at Felleskatalogen ikke alltid er den beste kilden til relevant informasjon om legemidler. Et grundigere kildesøk, eventuelt en rask telefon til nærmeste apotek, ville nok raskt ha oppklart misforståelsen.
Til pasientens beste?
Mjell skriver at «Både forskriftsendringene og apotekloven har etter mitt skjønn påvirket befolkningens holdning til apotekene». «Ifølge TNS gallups undersøkelse fra desember 2007 har 93 prosent av befolkningen tillit til apotekene, og syv av ti oppgir å ha stor tillit. Mjell må gjerne utdype eller dokumentere sine påstander. Den samme undersøkelsen omtaler også tilliten til legestanden, som er signifikant lavere enn til apotek.
Ansatte i apotek er helsepersonell på lik linje med leger og andre yrkesgrupper i helsevesenet. Vår kompetanse er forskjellig fra legers, og målet må være at dette utnyttes til pasientens beste. Visse segmenter innen legestanden tenderer dessverre til å påberope seg en posisjon som dommer over andre profesjoners integritet, kunnskapsnivå og arbeidsområde.
Skal en først svinge sin moralske øks med autoritet, bør det foretas grundigere forarbeid enn i dette tilfellet. Landets leger oppfordres til å basere sin virkelighetsforståelse på egne erfaringer fremfor rykter og enkelthistorier, og kanskje man bør være noe mer tilbakeholdende med å trekke andre yrkesgruppers motiver i tvil.
Vegar Andre Nordeng Eriksen,
Cand.pharm. og apoteker i Vitusapotek

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 08/08