Fristbrudd for diagnostikk og behandling

LARS BJØRN MEHUS,
seniorrådgiver pasient- og brukerombudet i Finnmark
HENVISNINGER SOM blir borte, legen på ferie, omorganisering av avdelingen er blant forklaringene på at pasienter ikke får innkalling til vurdering samt behandling innenfor frist gitt i pasientrettighetsloven.

Les også: Pasienter går glipp av behandling i utlandet
Når pasient- og brukerombudet henvender seg til spesialisthelsetjenesten på vegne av en «glemt» pasient, kan vi dokumentere at det sjelden er snakk om mer enn dager, eller en god uke, før pasientene får henvendelse med time for undersøkelse eller behandling.

Les også: Fristbruddene: Ingen kjenner omfanget
Proppen i systemet
I etterkant henvender flere av pasientene seg hit for å uttrykke sin takknemlighet for at vi klarte å få ut proppen i systemet. Men klarte vi det?
Etter denne våren og sommeren vokser det frem en ubehagelig følelse om at dette skulle være en valgt strategi overfor pasientene fra spesialisthelsetjenesten: «La tiden gå, og når pasient- og brukerombudet henvender seg om en enkeltpasient, reager raskt og ubyråkratisk!».
Hvor mange andre pasienter er det der ute som ikke får vurdering og behandling innenfor tidsfrist? Som lever i uvisshet og engstelse? Hvor mange er det som, i påvente av et svar og en avklaring, må sette livet i «stand by»? Med de ulempene dette medfører for barn og familie, venner og arbeidsgiver – og seg selv? Hvor mange taper varig helse – eller i verste fall får et forkortet liv – som følge av at de må vente to, tre og fire måneder, og ikke inntil 30 virkedager, på diagnose og satt behandlingsdato?
Mange forklaringer
Vi hører om fastleger som står på, ringer og skriver purring til spesialisthelsetjenesten for pasientene sine. Pasientene ringer og skriver selv også. Allikevel fortelles vi at spesialisthelsetjenesten i flere tilfeller ikke følger opp.
Når pasient- og brukerombudet kommer inn i saken, hører vi forklaringer som at henvisningen har kommet bort, kommet til feil mottager, kapasitetsproblem som ferie, kurs, omorganisering av avdelingen, ombygging, feil på utstyr, for mange pasienter, og overbooking. Men altså, når vi henvender oss fra pasient- og brukerombudet, klarer man som oftest å presentere et tilbud for pasienten i løpet av en uke eller så.
Vanntette skott?
Et annet problem som stjeler tid fra pasienten, har vi sett eksempler på særlig når vi beveger oss fra lokalsykehusnivå opp til regionssykehusnivå, og høyere.
Pasienterfaringer kan gi inntrykk av at det finnes tilnærmet vanntette skott mellom enkelte avdelingsspesialiteter. Kommer henvisningen til feil spesialitet, foretar de sin vurdering, fastslår at pasienten har kommet til feil adresse, men så i stedet for å følge pasienten til rett adresse, sendes pasienten hjem med henvisningen i retur til fastlegen, eller til den som henviste fra lavere sykehusnivå.
Kjenner rettighetene
Pasient- og brukerombudet mener at dette kan gjøre mindre byråkratisk – slik at man unngår å «stjele» enda flere dager og uker fra pasientene, og slik at man ikke svekker deres prognose.
Sykehusene vet hvilke rettigheter pasientene har. De vet hvordan de skal følge opp pasientene og hvilke opplysninger om rettigheter og klageadgang som pasientene skal få informasjon om når sykehusene svarer. Og de vet hvilke frister de skal svare innenfor, og hvilke frister de skal informere pasienten om videre.
Alle har krav på svar
Vi går ut ifra at de også vet hvem som er til for hvem? Hvorfor da ikke bare gjøre det rett – for pasientens skyld?
Avslutningsvis vil pasient- og brukerombudet understreke at når vi velger å gå inn i en pasientsak av en slik karakter vi beskriver her, er det ikke for at denne pasienten skal rykke øverst på listen og dermed gå foran i køen, men for at alle pasientene har krav på et svar og en tidsangivelse for behandling. Og det skal være det som er rett for pasienten og hans/hennes diagnose.