Forretning - eller offentlig service?

Bente Jannie Male

DISKUSJONEN OM DET planlagte sykehotellet ved Radiumhospitalet ble et spørsmål om hvorvidt det skal være private aktører inne på markedet eller ikke (NTB). Dette er kun én side ved saken. Siden dette potensielt gjaldt bygging av et privateid bygg (hotellet) oppå en offentlig eid bygning (strålebygget) på offentlig eid tomt, oppsto det juridiske utfordringer.

Selv om det ble en løsning i forrige uke, kunne styreleder Hanne Harlem og statsråd Sylvia Brustad - om de hadde hatt tilstrekkelig oversikt over temaet - parkert debatten allerede for to uker siden og unngått betydelig offentlig «støy» - ved enkelt å forklare det sentrale som nevnes nedenfor:

Utfordringer
På nettsiden til Helse Sør Øst (02.05.2008) fremgikk det at foretaket oppfatter det som om det har to muligheter til å benytte private investorer - den ene i form av donasjon/gave, den andre at private bygger og drifter på offentlig tomt. Så kunne de leie tilbake overnattingskapasitet etter offentlig anbud. Det fremgikk også at de ikke har muligheter til å inngå finansielle leieavtaler. Dette har Helse Øst tidligere fått refs fra Riksrevisjonen for å ha overtrådt. Den konkrete situasjonen dreide seg om at private aktører fikk leie driftslokaler av helseforetaket det var snakk om, som skal likestilles med låneopptak.

En annen viktig situasjon aktualiseres i forhold til statsstøttereglene. EØS-avtalen forbyr avtalepartene å gi statsstøtte til egne lands foretak som subsidier eller annen form for støtte som kan påvirke konkurransen.

Komplisert
En konkurransevridning foreligger når statsstøtten griper inn i konkurranseforhold mellom foretak eller bransjer og endrer konkurransens utvikling. Helse Sør Øst synes ikke å være klar over at tillatelse for private å bygge/drifte på offentlig eid tomt, kan anses som statsstøtte og være et konkurransefortrinn for aktøren som gis tillatelse, som sluttlig omfattes av statsstøttereglene i EØS-avtalen.

I utgangspunktet synes Helse Sør Øst å ha to muligheter;

1) motta bygging av hotellet som en gave/donasjon,

2) eller selge eiendommen til private, som bygger og drifter sykehotellet.

De juridiske utfordringene vil da berøre eierforholdet rundt tomt og bygg som kan påvirke anliggender som finansielle leieavtaler, statsstøttespørsmål og konkurransevridning i forhold til EØS-reglene. Disse juridiske spørsmålene kompliserer diskusjonen og debatten, og de er ikke uten videre enkle for styrelederne i Helse Sør Øst og Rikshospitalet, Hanne Harlem og Steinar Mathisen, å ha konkrete løsninger på.
Rot i kortstokken
Hotelltjenestene skal ved en løsning med private eiere av aktuelle hotell, på anbud - altså konkurranseutsettes. Alle leverandører kan i prinsippet legge inn tilbud, men her blir det anbudsreglene og premissene for hotelltjenestene som avgjør hvilke hoteller som skal ha avtaler - ikke hvem av de private som tilbyr. I prinsippet innebærer dette at ingen kan love Arthur Buchardt og Petter Stordalen kontrakter om hotelltjenester på forhånd.

Styreleder Steinar Marthinsen blander kortene når han sier til NTB at alle som måtte være interessert i å tilby hotellplaner, vurderes etter anbudsregler. Det er mange andre regler å ta hensyn til.

For denne konkrete situasjonen dreier det seg ikke bare om dette. Det er også en annen viktig side som ikke har vært debattert tilstrekkelig offentlig for befolkningen - nemlig at det er en grense for hvor langt myndighetene kan gå i virkemiddelbruk før konkurransereglene i EØS- avtalen kan tre i kraft og gi konsekvenser for hele sykehussektoren. Og da ikke bare i forhold til andre private innen landets grenser, men også i forhold til leverandører av sykehustjenester i hele EU.

Hvor er debatten?
Departementet og statsråden synes ikke å være fullt ut kjent med konsekvensene av introduksjonen av lover, reguleringer og øvrige virkemidler (foreslått) ved sykehusreformen. Dilemmaene i forhold til dette har nåværende regjering først blitt klar over de siste par årene - og siden moderert virkemiddelbruken. Heller ikke de andre politiske partiene synes å være seg dette bevisst.

Det er underlig at ingen politiske partier, verken de i regjering eller i opposisjonen, har gjennomført en tilstrekkelig prinsipiell debatt eller foretatt en konsekvensutredning rundt dette - også med bakgrunn i debatten som fant sted rundt tjenestedirektivforslaget.

Dette gir utfordringer i forhold til spesialisthelsetjeneste-/ sykehus-funksjoner som har et vekstpotensial i et «sykehusmarked» med bakgrunn i utvikling i offentlig sektor, «new public management» samt teknologisk utvikling. I siste instans vil dette være et potent politisk spørsmål.

Forskning og utvikling
Avhengig av politisk ståsted vil det være ulike meninger vedrørende videre organisering, styring og ledelse av sykehussektoren. Om det er ønskelig for de politiske myndighetene, kan det i spesialisthelsetjenesten og helseforetakene - gjennom forskning og utvikling (FoU) - vokse frem områder hvor det vil være økonomiske gevinster å hente. Da kan helseforetakene utnytte sitt potensial ved å pløye økonomiske overskudd tilbake og dermed finansiere andre behov og spesialisthelsetjenester i en region - i tråd med insitamenter som oppmuntrer til dette.

Det ble vedtatt - gjennom forarbeidene til reformen - at et av mange mål innen spesialisthelsetjenesten er å utvikle robuste fagmiljøer, tilstrebe økt satsing på FoU samt innovasjon, og i neste omgang kommersialisering i samarbeidet mellom universitet, universitetssykehusene og næringsliv. I kjølvannet av dette får man problemstillinger som også berører politisk betente spørsmål.

Etter min oppfatning utgjør dette nok et eksempel på hvordan sektoren og regelverk kan bli utfordret på nye måter fordi man har kryssende interesser for potensielle forretningsmessige muligheter i forhold til spesialisthelsetjenestens lovpålagte formål.

Bente Jannie Male  er d aglig leder og rådgiver i helseøkonomi og helseledelse. Hun har blant annet en mastergrad i helseøkonomi og helseledelse fra UIO samt utdanning fra BI.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 15/08