Flere gode tiltak vil gi bedre helsehjelp

Innlegg: Kristin Presteng, avdelingsdirektør i Bufetat, region nord
Olaf Jensen, enhetsleder i Bufetat, region nord
Terje Jakobsen, avdelingsdirektør og prosjektleder i Bufetat, region sør

I EN KRONIKK i Dagens Medisin (14/2018) skriver overlege Henriette K. Sandven ved Sykehuset Østfold at fellesinstitusjoner er å begynne i feil ende for å gi god nok hjelp til ungdom som bor på barnevernsinstitusjon, og som samtidig har behov for omfattende psykisk helsehjelp.

At dette er et tilbud som alene ikke er godt nok for å gi bedre og mer helhetlig helsehjelp til alle barn på barnevernsinstitusjon, er vi enige i. Men å sette de ulike tiltakene opp mot hverandre slik Sandven gjør, er lite konstruktivt, for å utvikle kvalitativt gode tjenester tilpasset ulike ungdommer.

FLERÅRIG SATSING. Regjeringen har gitt Bufdir og Helsedirektoratet i oppdrag å iverksette flere tiltak for å sikre at barn i barnevernet får den helsehjelpen de trenger. Samarbeid, barnevernansvarlig i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), styrking av ambulante BUP-tjenester og behandlingsinstitusjoner er blant tiltakene.

Gjennom bedre samarbeid forventes det at fagfeltene får bedre kjennskap til hverandres fagområder, lovverk, muligheter og begrensinger. Formålet er at flere barn og unge og deres familier får bedre hjelp på laveste nivå med godt koordinerte tjenester og tilbud fra begge fagfelt.

GODE FAGMILJØER. Det bor om lag 1000 barn i barnevernsinstitusjon i Norge. Erfaringene viser imidlertid at eksisterende tilbud innenfor Bufetat og psykisk helsevern ikke strekker til når det gjelder å ivareta barn og unges behov for både omsorg, samtidig med kompleksiteten i deres psykiske helse.

Etableringen av felles omsorgs- og behandlingsinstitusjoner er dermed det mest spesialiserte tiltaket for å sikre ungdom i institusjon riktig omsorg og behandling. I første omgang etableres det to institusjoner i sør og nord. Fellesinstitusjoner vil gi oss gode fagmiljøer som vil ha en funksjon utover den enkelte institusjonen.

MESTRING. Ungdommer som er i målgruppen for disse institusjonene, kjennetegnes ved at de ofte har flere og til dels motstridende diagnoser på psykiske lidelser og vansker, eller at de til tross for store vansker, av ulike grunner ikke har fått en fullstendig utredning innen psykisk helsevern for barn og unge.

Ungdommene i målgruppen vil ha opplevd stor grad av omsorgssvikt, traumer og tilknytningsskader. Erfaringsbasert kunnskap fra praksisfeltet tilsier at det er sannsynlig at ungdommene som oppholder seg i institusjonen, tidvis kan ha så store vansker med emosjonsregulering. De vil ha et stort behov for hjelp til å mestre mer hensiktsmessige måter å regulere følelsene, og vil i perioder ha behov for kontinuerlig tilsyn, skjerming fra stimulering, frivillig medikamentell hjelp, og andre tiltak etter barnevernloven i institusjonen.

Når driften av institusjonene settes i gang, vil det også iverksettes evalueringer som utføres gjennom følgeforskning. Dette vil igjen føre til at vi får nødvendig kunnskap om erfaringer fra prosjektet.

JA TAKK, BEGGE DELER! Institusjonene må ses som et ledd i flere tiltak for å styrke samarbeidet mellom barnevernet og psykiske helsetjenester. Selv om dette er et spesialisert tilbud som først og fremst skal hjelpe dem som har langvarig behov for omsorg utenfor hjemmet og store psykiske vansker, vil erfaringer her medvirke til å forme ut en ny og bedre «skulder ved skulder»-praksis i resten av tiltakskjeden.

Gjennom dette samarbeidet håper vi også at kunnskapen om hverandre øker, slik at vi for fremtiden slipper å forsvare at det, fra vårt ståsted, endelig igangsettes et prosjekt med formål å ivareta noen av de mest utsatte barn og unge samfunnet vårt har.

Vi sier som Ole Brumm: Ja takk, begge deler!

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 18/2018